Bokomtaler 1

Naeseth, Gerhard B. :
Norwegian Immigrants to the United States.
A biographical Directory, 1825-1843.

Denne engelskspråklige boken er en oversikt over norske emigrantene til Amerika i årene mellom 1825 og 1843. År for år står det hvilke båter som seilte og passasjerene som var med. Til å begynne med dro de fleste fra forskjellige byer i Europa så som, København, Danzig, Hamburg og andre steder i Europa. Stedet båtene ankom er også med, samt hva kapteinen het. Her fines navnet på hver person, fødselsår, fødested og  foreldrenes navn.

”Venice” ankom Boston fra Gutenberg 31-7-1839. Bisbee var kaptein. Det var mange nordmenn om bord og blant de finner vi en av de to første som dro fra Strand.:  (s. 97)

“Rasmus Thorsen Bjørheim, s. of Thore Thorsen Bjørhem and Marthe Olsdatter, b. Jan. 4. 1817 in Strand. Shipbuilder in New York. d. in LaSalle Co. Ill., 1848 Mar. May 17, 1847 in Ottawa, Ill, Susan Ann Nelsdatter Hersdal. 1. Ch.: Edward Erasmus, Sept 23 1848- Aug. 28. 1925 Strand Nor., par. Rec.: The Sloopers; LaSalle co. marriages.”

Opplysningene kan virke tildels forvirrende, men er som regel greie.
Rasmus Thorsen var født 4-1-1817 på Bjørheim. Foreldrene var Thore Thorsen og Martha Olsdtr.  Rasmus var skipsbygger i New York, døde i LaSalle County i Illonoise i  1848. Gift 17-5-1847 i Ottawa i Illonoise med Susan Ann Nelsdtr. Hersdal. 1 barn: Edvard Erasmus, født 23-9-1848 -  (død) 28-8-1925 Strand Norge.
Disse opplysningene har han fra ekteskapslister i LaSalle County og The Sloopers – ”Sluppefolket”.

Slik har forfatteren ikke bare ført navnene fra passasjerlistene, men undersøkt en mengde kirkebøker, både norske og amerikanske. Han har prøvd å følge hver enkelt, hvor de bodde, flyttet, med hvem og når de giftet seg, antall barn, når og hvor de døde og alt det som har vært mulig å finne. Dessuten har han brukt de bygdebøkene som var skrevet før han ga ut boka i 1993.

Er du på let etter de som utvandret tidlig har du stor mulighet for å finne de her. Boka anbefales. Boka er tilgjengelig i Strand Bibliotek, Jørpeland,og sikkert mange andre bibliotek rundt i landet.

ATK

Stavanger Friends: Yesterday and Today. 1885 - 1985

Boka tar for seg kvekere som slo seg ned i Marshall County i Iowa. Det var Anna Kristoffersdtr. f. 1832 på Ravnås i Strand (Alsvik: Folk i Strand, s. 178) Gift med Søren Olsen Vig f. 1827 fra Rennesøy. (de er også omtalt i Martin Nag: Det indre lys.) Kvekerne Thore og Rachel Heggem, Martha Meltvedt og Rasmus Tjossem kom også til området. De hadde problemer med å være på kvekermøtene i LaGrand, på grunn av språket. Derfor startet de en liten menighet hvor de kunne snakke norsk. Etter hvert kom det mange kvekere til området, ikke minst fra Røldal.

Det ble den største menigheten med norske kvekere i USA. De anla en egen kirkegård ”Stavanger Cemetery”  i 1870.

Anna Tjossem var den første som ble gravlagt der. De innviet ”Friends Meeting House” i 1866.
Senere ble det opprettet egen skole ”Stavanger Boarding School”.

Boka forteller om livet til kvekerne, den har navn på alle medlemmene, elevene på skolen og karter.

Boka er på ca 75 sider.
                  
Eier Annalisa T. Knutsen som er villig til å slå opp for de som tror de har tilknytning til kvekerne.

ATK

Smakebit fra boka:

Descendants of Ansteen and Martha Sorenson

Slektsbok – etterkommere etter Ansteen og Martha Sorensen. De kom fra Vassbotn i Bjørheimsbygd i Strand kommune. Ansten Sørensen f. 1831. Foreldre Søren Larsen og Martha Jonsdtr. N. Bjørheim (s. 494 og 732 i Alsvik: Folk i Strand) Matha Andersdtr. f. 1838 på Åsen. Foreldrene var Anders Jensen Åsen og Anna Henriksdtr Strand.

Ansteen og Martha giftet seg i 1858 i Strand kirke. De fikk 6 barn før de utvandret i 1870. Da var en sønn Axel død og den andre Axel døde ombord og ble gravlagt i havet 4 år gammel. Senere fikk de fem barn til. I boka fortelles det at de utvandret sammen med Marthas foreldre, men det stemmer ikke. Marthas mor og flere av søsknene hadde allerede utvandret i 1865. De slo seg sammen med Marthas mor i North Central Iowa før de flyttet til Nebraska i Burt County nord for Tekama. Der bodde de den første vinteren i en jordhytte. De drev farmen i 16 år før de flyttet til Hegne Township, Norman County i Minnesota.

Ansteen døde i 1900 og Martha i 1915. Etter deres 10 barn er det 560 etterkommere.

Her er en mengde famliebilder og oversikter.

Boka er skrevet i 1981. 80 sider.

Personer nevnt i denne boken er i slekt personer nevnt i boka :The Jensen Clan. Den har etterkommere etter Jens Jensen frå Åsen i Strand. Se omtale av den boka.

Eier Annalisa T. Knutsen som er villig til å slå opp for de som tror de har tilknytning til slekten.

ATK

1885 Centennial 1985 Cylinder Iowa

For en del år siden fikk jeg en henvendelse fra Thorvald Jacobsen i Karmsund   angående folk som var utvandret fra øya Heng i Strand. Han hadde kontakt med Clifford Heng i Cylinder Iowa som stammet fra Heng. I ”Folk i Strand s. 1293” av Jan Alsvik fant jeg familien. Det var Jakob Jakobsen Heng f. 1842 og Bertha Serine Johannesdtr. Kvam f. 1856. De hadde to barn, Jakob f. 1877, han var tvilling, men broren Johannes døde 13 dager gammel, og Anna f. 1880 da de utvandret i 1882. De slo seg til i Palo Alto County Iowa og kjøpte farm der, i 1889 flyttet de til Cylinder i Iowa. De hadde barna Jakob, Anna, John, Anna, Selmer, Susie,Carrie og Jasper. Selmer ble gift med Christine Madson og de fikk 7 barn, blant dem var Clifford f. 1919 – død – gift med Kathryn McNally.  De fikk 6 barn. Clifford og familien hans bodde i en liten by nord i Iowa som heter Cylinder.

Han var en aktiv slektsgransker og ville vite mest mulig om slekt og familie i Norge og spesielt Heng som han bar navnet etter. Jeg tok panoramabilder av øya.  Clifford ble utrolig glad for bildene. Han drømte om å få besøke gamlelandet. Det fikk han aldri oppleve han døde i 2002. Jeg besøkte ham i 2000, og det var en stor opplevelse. Bildet av Heng hadde hedersplassen i stua. Clifford var farmer og senere postmester i Cylinder.

Cylinder feiret hundreårsjubileum i 1985, og i den anledning ga de ut en bok om byen.

Clifford var president for jubileumskomiteen og fikk satt i gang arbeidet med boka. Den sendte han til meg slik at vi kunne ha den i Strand bibliotek. Boka er ikke lagt opp slik som våre bygdebøker, men alle familiene er tatt med. Her får vi byens historie og mange bilder byen og folkene der. Dessverre forteller den ikke om hvor folkene kommer fra, og om de er andre eller tredje generasjons innvandrere. Navnene forteller likevel en del. Her finnes det mange som har tilknytning til Strand.

Harry Barkve gift med Inger Helland er utvilsomt fra Strand. (s. 721- 809) Amos Berkland har sine røtter i Bjerkreim, sønnen ble gift med Marlene Naig. Berkland familien er stor, og mange barn og barnebarn er gift med folk som har sine røtter i Strand. Arlet Johson er født Berkland og noen av hennes forfedre kom fra Tungland og Fjelde. Hun bor i Emmetsburg, nabokommunen til Cylinder. Hun besøket Norge i 1998 og det var en glede å følge henne rundt i kommunen. 

Chris og Genevieve Naig Christianson er avbildet i kofter som utvilsomt må være etter norske mønster. Chris ble født nær Stavanger i 1909, og har besøkt gamlelandet flere ganger.

Familien Egeland har røtter både i Strand og Årdal, mens familien Finnestad stammer fra Randa og Finnestad. Emil Frøiland besøkte onkelen Bertel Naig Cylinder og ble boende der noen år.

Ole Gjerde kom til byen sammen med foreldrene og 6 søsken i 1895 mens Cylinder ennå var ung. Det finnes mange av den slekten i byen og dens omegn. (s. 474)

Jakob J. Heng og Bertha Qvam (s. 1293) kom til Amerika i 1882 og bosatte seg i Cylinder i 1889. De har stor etterslekt i Cylinder og omegn, Clifford er en av dem.

Familien Nils Jakobsen har også røtter fra Strand. Han var født i 1848 på Fjelde og sammen med foreldrene Jacob og Siri Fjelde og 3 søsken emigrerte han i 1867 til Amerika (s. 1034) og bosatte seg i Cylinder i 1919. Der i området er det stor etterslekt.
Gudrun Meltvedt reiste i 1928 for å ta seg av tanten og onkelen Chris og Gurine Meltvedt. (s. 376)

Naig familien viser også godt igjen i Cylinder. Navene kan nevnes i fleng. Obed, Rickard, Arnold, Teodor, Thor, Tom, Torger og Bertel Naig. Bertel var gift med Johanna Tow. (s. 339 – 765)
Melvin Norland stammer også fra Strand (s. 668) det samme gjelder familien Sven J. Qvam (s. 348)

Lloyd Strand, sønn av Arthur og Irene Strand giftet seg med Irene Barkve, disse har også sine røtter i Strand.

Av andre norske navn som muligens har sine røtter i Rogaland kan nevnes.
Finnestad, Gundersen, Hagen, Hansen, Helland, Jenswold, Johnson, Kaldestad, Lillevik, Lund, Mansager, Meling, Nelson, Olson, Peterson, Randa, Solberg, Stokka, Thompson, Twaiten,

Det finnes jo andre familier enn disse i Cylinder, mange har engelske og tyske navn, dessuten er det andre skandinaver.

Sidetallene i parantes viser til ”Folk i Strand” av Jan Alsvik.

I denne boka finnes en del om familien Berkland som også har gitt ut en slektsbok – se omtale av den. Boka finnes i Strand Bibliotek og er til utlån.

Norland: Orville A.:
The Norland Family Tree
1824-1979

Engelsk tekst, 71 sider Denne slektsboka tar utgangspunkt i Peder Pedersen Nordland (1824-1899) og Serine Tormodsdtr. Strand (1830-1873) og deres etterkommere. (se Alsvik: Folk i Strand s. 663) (Strand i Rogaland). De fikk 8 barn, og av de var det 5 som utvandret til Amerika. Peder og Serine var foreldre til Olaus /Ole og besteforeldre til forfatteren. Orville var en ev 10 søsken. Olaus utvandret i 1878 som 16 åring sammen med søsteren Eliane, de fikk hjelp av broren Peder som reiste i 1874. Peder bodde i Benton County i Iowa.

Det var faren Olaus (1862-1943) som begynte å samle familie- opplysninger, og la grunnlaget for dette heftet. Han ble gift med Annie Halvorsen, søster til broren Peders kone.

I heftet finnes små historier om de fleste familiene. Vi får høre litt om hvordan de levde og hva de arbeidet med. Slektslinjene er ført opp så nær til 1979 som mulig.

ATK.

Morten Hetland :
I slektas fotefar
2007, 246 sider.

Boka fortel om slekta, lokalhistorie frå Hjelmeland, med mange bilete frå farne tider og eit tilegg. Slekta mi er hovedsakleg frå Hjelmeland og Årdal, men me får også mange innslag av ryfylke, rogalendingar og folk frå resten av landet. I delen om lokalhistoria kan du lese om korleis folk levde i farne da'r. Hovudsakleg handlar boka om gardane Hetland, Heggland, Ullestad og Litle Skogarbø. Bileta fortel meir enn tusen ord, og her er det over 100 bilder frå siste del av 1800-talet og fram til vår tid.

Besteforeldre og andre eldre i bygda har vore ei viktig kjelde både når det gjeld munnlege historiar og opplysingar til bileta. I tillegget er det kart, tabellar og register som gjer det greitt å finne fram.

Eg har nytta mange skriftlege og munnlege kjelder, ikkje minst Trygve Brandal sine bøker om Hjelmeland.

Første opplaget er utseld, og ny utgåve med meir innhald er no trykt opp.

Boka er på 246 sider og kostar 150 kroner.

Bestillinger eller henvendelser direkte til forfatter på mail eller telefon: 45 43 69 05.

Boka "I slektas fotefar" har no fått ny heimeside. Sida vert oppdatert regelmessig, og ein får tilgong til mykje nytt materiale som ikkje står i boka. I tillegg er det lagt ut nokre rettingar og tilføyingar til første utgåva av boka. Mvh. Morten Hetland

Theresa Holt:
The Holt Family Heritage.
A biographical Directory, 1825-1843
Written and compiled by
Theresa Holt.
1977, 180 sider.
Engelsk tekst.

Boka tar for seg Peter Knutsen født i 1812 på Holta i Strand, Rogaland og Martha Olsdatter født 1828 på Erland i Årdal, Rogaland. Hun vokste opp på Østerhus i Strand. (Folk i Strand s. 437). Den forteller om deres forfedre og etterkommere. Peter og Martha fikk 9 sønner, men bare 8 vokste opp. De tre eldste barna utvandret før foreldrene. Peter og Martha med resten av barna emigrerte rundt 1876. De fikk seg farm i Ellsworth i Iowa. Her er en mengde bilder og artikler om familien. De har også tatt med historien om at familien muligens fant en gullskatt på Holta. De skal ha solgt gullet og brukt pengene til billetter.

Det ble senere funnet en gullskatt på Holta fra ca. år 600 etter Kristus. 
To av barnebarna var soldater under 2. verdenskrig og begge ble drept. Thomas Holta Wynia ble skutt ned da de bombet Tokyo i 1945 og James Alvin Holt  ble drept under invasjonen av Normandie i 1944. Flere av familien har besøkt Norge og gården Holta.

Privat bok : Eier Annalisa Thelin Knutsen som er villig til å slå opp i boka for de som måtte ønske det.
ATK

Paul M. Jensen :
The Jensen Clan.
1994.
Engelsk tekst.

Denne slektsboken tar for seg Jens Jensen, Åsen og hans etterkommere. Boka bygger på to tidligere utgaver. Den først boka kom i 1933 og en ny i 1975, så kom det en i 1994 og endelig et tillegg i 1998. Det er de to siste bøkene som omtales her. Jens Jensen Åsen var født i 1814 på gården Åsen i Strand, Rogaland. Foreldrene var Jens Jensen Barka og Berta Larsdtr. Åsen. (Folk i Strand s. 731 og 728) 22 år gammel i 1836 giftet han seg med en enke med 3 små barn.

Bertha Henriksdatter Strand, f. 1810 gift 1. g. Med Paul Henriksen  Helland.
Da Jens og Bertha emigrerte i 1850, hadde de fått 5 barn, en døde før de dro.  De slo seg ned i Milwaukee i Minnesota. Lykken var ikke med familien, bare noen uker etter at de var kommet fram døde Bertha og 3 av barna i en kolera epidemi. Bare Lars f. 1843  også kalt Lewis / Lou klarte seg. Han var med i borgerkrigen. Berthas 3 barn av første ekteskap ble igjen i Norge, men kom etter noen år senere.

Jens ble gift på ny med Mary O. Hilskaar f. 1829, fra Sogndal i Bergens amt. De fikk ti barn. De farmet flere steder, men slo seg ned i Winnawbago County i Iowa i 1871.

Les mer om Jens Jensen på siden om utvandringen her
Boka  The Jensen Clan 1994, 270 sider – register, er tilgjengelig på Strand Bibliotek.

Tillegget : The Jensen Clan 1998 – Privat bok – Eier : Annalisa Thelin Knutsen, som er villig ti å slå opp for de som ønsker det.
ATK.

Eric Nemec:
Erickson/Jørpeland
Family Tree.
2002, 100 sider, register.
Engelsk tekst.

Denne boka tar for seg Thore Eriksen f. 1842 på Jørpeland i Strand i Rogaland, hans forfedre og hans etterkommere. Foreldrene var Erik Larsen, f. 1810, Jørpeland og Anne Kristine Thorsdatter f. 1816 på Langeland i Strand. (Folk i Strand s. 963) Thore var gift 2 ganger 1. gang i 1872 med Oline Ingebretsdatter, hun døde i 1880, ingen barn. 2. gang med Anna Gunelia Pedersdatter fra Alstvedt i Nedstrand, som han hadde 4 barn med.

Thore var sjømann og utvandret ca 1865. Han flyttet mye rundt i Amerika og døde i 1930 i Forest City, Iowa.
To av søstrene til Thore utvandret også, begge ble gift med Tjøl Tungland. Da den første kona døde giftet han seg med søsteren.
Det finnes fortsatt mange etterkommere etter Thores søsken i Strand, og forfatteren fikk møte noen da han var her i 2002.

Privat bok : Eier Annalisa Thelin Knutsen, som gjerne slår opp i boka for de som måtte ønske det.
ATK.

Helen J. Cody Svaren and
William R. Berkland:
Berkland Family profiles.
Biographical sketches
and rememberences of
Aksel and Ester Berkland
and their children.
2000, 176 sider med register. Engelsk tekst

Denne slektsboken tar for seg litt om forfedrene og etterkommerne til Aksel og Ester Berkland. Ester Olsdatter ble født 9-8-1839 på Brattebø inderst i Ørsdalen i Bjerkreim kommune i Rogaland. Foreldrene var Ole Torkelsen Brattebø og Ragnhild Ivansdatter Maudal. Ester ble gift i 1859 med Aksel Berntsen. Han ble født 13-9-1836 på Brynnesland. Foreldrene var Bernt Ivarsen Brynnesland og Ingeborg Gurine Akselsdatter, Birkemo. De fikk 9 barn, 8 vokste opp, og ikke minst 74 barnebarn.

Aksel og Ester bodde på Birkeland, nær Helleland i Hetland, Rogaland.

I 1882 dro to av barna, Ingeborg f. 1860  og Bernt f. 1865 til Amerika.
I 1889 dro Aksel og Ester, i en alder av 53 og 50 år, og de andre barna etter. De bosatte seg først i Pontiac i LaSalle County i Illonoise, etter noen år dro de til Iowa og bosatte seg i Fenton. Fenton er nord i Iowa og i det området finner en byen Cylinder. (Se egen bokomtale HER) I det området bosatte mange av barna seg og fremdeles bor det mange etterkommere der.

Arlet Johnson besøkte Norge og Strand. Morens slekt kommer fra Strand – Alice Jacobson f. 1917. (Folk i Strand s. 1034 Jakob Svendsen, muligens den familien.)

Privat bok – Eier : Annalisa Thelin Knutsen, som er villig til å slå opp for de som ønsker det.
ATK.

Slektsbok frå Ryfylke. Berge Velde:   Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter.
408 sider.  Eget forlag. 1957.
Jakob J. Jåthun.

Bokmeldingen er hentet fra Rogaland Historie og Ættesogelags årshefte  Ætt og Heim 1957.

Lat det med ein gong vera sagt: Dette er ei av dei beste ættebøkene som har kome ut her i Rogaland. Rett nok fører den i nyare tid berre fram til forfattarens foreldre og næraste slekt. Men du store tid kor mange avgreiningar til dei gamle forfedrar der er. Ei mengd med nå-levande vil finna meir og mindre av sine ættefedre der. Serleg vil folk i Ryfylke, som gjerne har vanskar med å finne fram til dei eldste kjende fedrane, ha god hjelp og nytte av boka.

Det er jamenn ei fin samling av gamle ætter. Me finn adelsfolk, bispar og prestar, og over 80 lennsmenn mellom desse forfedrane.

Forfattaren har lagt vinn på å samla opplysningar om dei ymse personar i gamall tid. Det gjeld jordegods, storleik på garden, skjøter, skifter og mykje anna. Han har mange utdrag frå skiftene, som fortel kva heimane åtte av laust og fast. Det er også funne plass til gamle segner som vedkjem ætta. Det er av stor verd for etterslekta vår, at desse vert nedteikna. Mellom anna fortel han om Johannes Åsmundsen Stokka i Vats, som livde fyrst i 1600-talet. — Ein gong han hadde gjort ein god trelasthandel med skottane, ropa han ut henne Brynhild, kona si, og synte henne ei stor tunna med så mange blanke dalar, at det mest rann over. Men Brynhild let seg ikkje lura, ho kjende nok den skøyaren ho hadde til mann — for pengane dekka berre tunne-botnen som vende opp — fortel segna. Elles dokumenterar Velde si oppstilling med utdrag frå tingbøkene, sameige i jordegods, frå gamle brev og skrifter.

Boka er delt opp i over 70 avsnitt, eller ætter med sidegreiner. Fyrst kjem mannslina hans like frå 1519 på Ile og Stillufseike, (nå Eike i Vats). Dei andre ættene vert inngift i tur og orden frametter tida. Me kan nemna ætter frå Aukland, Foss-Tøtland, Fevold, Håland i Erfjord og Sandeid, Bjørheim, Fister, Nesheim på Sjernerøy, Byre, Marvik, Jelsa, Barkeland, Helgevold, Koll- og Henrik Blank-ætta, Velde, Espeland og Viland, og mange fleire i Ryfylke. Den fyrste Lutherske biskopen her, dansken Jørgen Eriksen er og med. Men ætta fører også over i Sunnhordland, serleg i dei næraste bygdene som Ølen og Etne. I Hardanger har me Riddaren på Aga kring 1300, Sandvin-, Torsnes-og Galtung-ættene. Av adelsætter kan nemnast Losna-, Smør-, Slede- og Orm-ættene. Til slutt må nemnast Rike-Torsteins-ætta frå Voss med ei nyfunnen lina over Rød i Sveio, Håvarsholm i Vikebygd fram til Velde. Boka har mange våpenskjold, og ei mengd med segl og bumerke.

Berge Velde har i boka si så å seia til dags dato, samla alt det nye som er kjent om desse ættene. Han har vore flink til å skilja mellom det som kan dokumenterast, og det som det kanskje kan vera noko tvil om. Han fører likevel opp grunnar for, kvifor han trur det må vera slik. Desse grunnane har han nokre gonger helde så gode, at han har stilla det opp som sikkert. Eg tenkjer serleg på den dotter til Jon Stillufseike i 1519, som han har gifta med Sevat Oddsen Skifttun, — og Bjørn Norheim i Etne i 1590-åra som son til Tollef Norheim i 1519. Eg har før drøfta desse ting med Velde, og eg meiner han burde spandert eit lite spørgjeteikn attåt. Elles har eg gjort han merksam på at han har gifta Nils Nilssen Fister saman med Marita Bjørnsdtr. Riskedal. Det var nok sonen Nils Nilssen Østerhus i Årdal frå kring 1625 som var gift med henne.

Utanom desse 2—3 merknadene, må eg seia meg samd i Velde si framstelling, så langt eg kjenner til desse ættene. Kvart avsnitt er avslutta med ei grei oversiktstavle, og som viser til dei andre tavlene.

Som før nemnd er det ei sers god ættebok. Ho kan brukast som oppslagsbok, sida ho har eit stort namneregister. Ho er og vel verd å lesa, fordi ho gjev så mange glimt frå liv og lagnad i farne tider. Opp­laget er lite, og boka er nummerert.

Prisen er kr. 50,00. (1957) Rogaland Historie og Ættesogelag har den i kommisjon, og interesserte kan venda seg til lagets kontor.

Boka finnes i Stavanger Bibliotek og en del andre bibliotek.

Vårvon. Bidrag frå Strand Bondelags si avis 1959 - 2005.
183 sider. Utgitt av Strand Bondekvinnelag 2007.

Strand Bondekvinnelag har gitt ut en trivelig bok. Det er med glede jeg blar meg fram side for side. Her er stoff fra deres lagsavis som de begynte på i 1959 og fram til 2005. Vi får et innblikk i medlemmenes arbeid året gjennom. Her er mange småstykker med skjemt og alvor. Medlemmene har skrevet mange fine dikt om årstidene og livet ellers. Boka er krydret med bilder fra gammel og ny tid. Et dikt om lagsarbeide, som vi alle bør ta inn over oss:

Vi begynner møtene våre igjen.

Høsten er kommet med all sin prakt.
Naturen har kledd seg i fargeprakt.
Det skifter fra rødt, gult og grønt.
Alt er vakkert og like skjønt.

Nå grøden også er kommet i hus.
Fulle er både kopper og krus.
I år har høsten vært god og rik.
Det er ikke alltid vi får det slik.

Høstkvelden er både fin og lang.
Nå må vi lagsarbeidet sette i gang.
Husk i et lag kan du ikke bare nyte.
Du må også lære deg å yte.

Noen kan dekke et festlig bord.
Andre kan lese velvalgte ord.
Noen kan skrive, og andre kan lytte,
alt kan komme laget til nytte.

Spar på kritikk, gi heller ros,
så får vi det i laget vårt riktig kos.
Yt alltid ditt beste,
til gavn for både deg selv og din neste.

Målfrid G. Strand – oktober 1959.

Boka er til salgs hos Lilly Barkve, Bjørheimsbygd. Telefon: 51 74 64 15.

Boken er også omtalt i Strandbuen - den omtalen finner du her.

(Gå til bokomtaler s. 2)