Intervjuer og Minneoppgaver 2

Tilbake til Intervjuer og Minneoppgaver, side 2

Sjur Idsal f. 1937

Telefon intervju 7-11-02
Ved Annalisa Thelin Knutsen

Sjur bodde i Loddervik på Idsal. Han gikk på skolen i Kvalvåg. Vanligvis rodde de langs Idsal til Kvalvågneset. De første årene var det faren som rodde, senere da også broren Jon (f. 1940) begynte på skolen, rodde guttene alene. Hvis været var stygt, gikk de over Idsal og rodde over Idsalsundet.

Han begynte på skolen i 1944. Samme høst kom det tyskere og okkuperte skolen. Da kjørte Gunnar og Mandius Kvalvåg alle pultene ned til Tommeshuset, nær kaien i Kvalvåg. Der hadde de skole resten av det skoleåret. Der gikk Sjur, Trygve Lauvåsvåg, Henny Berge, Astrid Hølland, Solveig Lauvåsvåg, Bjarne Kvalvåg og Leif Johan Kvalvåg.

Elevene flyttet ikke tilbake til skolehuset før høsten 1945. De hadde lærer Dagfinn Sagevik. Da lærer Matre kom ble skolen delt i småskole og storskole. De hadde sløyd med Matre. Bjarne skulle høvle ned en fjøl, men bare ned til streken. Bjarne høvlet litt mye, hvor er streken spurte Matre, ”Den ligge nok i sponhaugen,” sa Bjarne.

Vinteren 1946 bodde Sjur en tid hos Mandius Kvalvåg for det var så mye is i fjorden.

Kristian lurte på å bli lærer. En dag han var urolig i klassen sa Matre at nå ser du hvordan det kan bli når du blir lærer når du e så urolige sjøl. Då får du sånne unger så her. ”Du må jo ha vært skikkelig urolige sjøl, Matre som har fått så urolig ungar så oss.”

Tidligere hadde de sløyd på Idse skole, jentene hadde håndarbeid på bedehuset på Idse. Han tror at Olava og eller Grete Kvalvåg hadde jentene i håndarbeid en stund.
Det var et surepletre nedfor skolen, der plukket de epler og hev etter lærer Sagevik.
Siden, da Matre skulle flytte, kom de rett fra Jørpeland og var med på avskjedsfesten for Matre.

Sigurd og Borghild Kvalvåg var unge og forelsket, så de ble ertet av skoleungene innimellom.

Bjarne Kvalvåg, Henny Berge og Sjur gikk sammen på Jørpeland og leste for presten. Da brukte de ofte motorbåten til Serina Berge eller Bernhard Kvalvåg’s båt. Var det stygt vær hendte det at en voksen førte de over ellers de dro alene. Hvis det var stilt på sjøen rodde de.

Sjur husker at de gikk på søndagskole hos Olava og Bernhard Kvalvåg under krigen, de hadde et gammelt orgel. Det var Grete som sto for skolen. Senere holdt de den på skolen, der var det Aksel Berge, Karl og Kåre Dreggevik som drev søndagskolen.

På juletrefesten etter krigen var juletreet pyntet nesten bare med norske flagg. Foreldrene til Sjur var ikke med i misjonslaget, men de gikk på enkelte møter. Spesielt hvis Frelsesarmeen kom. Mora var med i den.

Den første 17. mai etter krigen feiret de på Jørpeland, og Sjur fikk smake sine første ”bombom” (drops) og se og høre et musikk korps for første gang. Senere feiret de 17. mai på Idse med leker og tog.

I ungdomstiden dro han alltid på basar. Det var som regel noen som hadde en sveivegrammofon og to tre plater, så de samlet seg på kaien og danset. Der traff de andre feststemte ungdommer fra andre steder. Det var ikke mye fyll.

Under krigen okkuperte tyskerne skolehuset. De hadde tvangsarbeidere / fanger som arbeidet i skogen. De drev småhogst og Sjur har også hørt at en del store stokker skulle brukes i myra på Forus. Det var tyske offiserer og soldater som passet på arbeiderne. De kom høsten 1944. Det var ikke lov å snakke med de som bodde på skolen, han tror de var norske.

Det bodde vissnok tyskere i Botn. En gang Mandius skulle kjøre et lass for tyskerne, hadde han ikke lagt på baksele, det ville Torleif, men faren ville det skulle gå fort. I bakken ved Uførå, stoppet en tysker de og ordnet med bakselen. Han var tydeligvis vant med hester. Det ble hogd en mengde einer som ble buntet sammen til ”fassiner” som tyskerne kjøpte. Nesten hele Idsal var snau for einer. Far til Karl Tobias Idse hadde båt som han fikk bruke hele krigen. Han fraktet og leverte mye fassiner. Tyskerne var i Kvalvåg til freden kom. (”Fassinene” ble brukes som demper når en spengte fjell og stein med dynamitt.)

Sjur forteller at han på Vardefjellet på Idsal har sett en vardeplass, steinene ligger i en sirkel. Den var nok i bruk i napoleonstiden da der var mye ufred. Det ble forbudt å tenne på vardene da telefonen kom.

Det var en hollandsk båt som prøvde å bryte blokaden som engelskmennene hadde rundt kysten. Båten fikk juling, men kom seg inn i fjordene. Den la seg til på Vier, og bukta har senere hatt navnet Hollenderbukta.

Else Houen

Telefon intervju 7-11-2002
Ved Annalisa Thelin Knutsen

Hun husker at da krigen kom var hun 7 år. De evakuerte til besteforeldrene på Meltveit. Der var de i flere perioder. Hvis det gikk rykter om at byen skulle bombes dro de dit, der følte de seg trygge.  Hun husker at da et engelsk fly styrtet på Storhaug skole, gikk de opp på Nibefjellet og så på brannen. De trodde at det var bomber som var falt i byen.

En gang var det et kulelyn som slo ned på gården. Det traff et tre ved siden av utedoen, og knuste både treet og doen. Fra doen gikk det en klessnor bort til huset. Lynet fulgte snora, slo inn i veggen og ødela det elektriske anlegget, onkelen Alf som lå i senga ble svidd i et øre og det begynte å ulme i sengklærne. Hun glemmer ikke hvor løye det var der han sprang rundt i underbuksa mens han holdt seg for øret.

I kjøkkenet var det sementgulv og lynet slo det sundt, slik at steiner for rundt i rommet. På en hylle hadde bestemoren skåler og fat. I den ene skålen hadde hun melk, den ble kløyvd av en stein. Bestemoren syntes det var så synd å miste melken og den gode melkeskålen.

De var heldige at de ikke ble mer skadet.

Bestemora pleide å bake grovbrød. Bestefaren fyrte godt opp med bjørkeved og Else kan ikke glemme den vidunderlige lukten av nystekt brød, og det smakte vidunderlig med fatost på. Golvene ble skurt med sand fra Bjørheimsvannet for da ble de så fine og rene.

Under krigen var det en butikk på hjørnet av Nymannsveien og Egersundsgt. De var ”Stripete” tyskervennlige, og folk var redde for hva de kunne rapportere. En gang fant hun en mappe med papirer i som en av de hadde mistet. Foreldrene likte det ikke. (Jeg vet ikke hva de gjorde med den).

Rundt 1970 åra leide de på gården til Jonas Kvalvåg og brukte det som hytte i rundt 20 år. De hadde mye moro sammen med vennene Astri Hølland Berg og mannen.

Det var gildt å gå på basar, ren underholdning. En gang vant de en kringle, og da basaren var slutt i 12 tiden, gikk de og Bergs, hjem, tente parafinlampene, kokte kaffe og koste seg med kringla.

Astri pleide å ta nummer på mormor og meg, også bilnummeret ble brukt for å bedre vinnerlykka.  Brynjulf Lima lagte alltid ablegøyer og hadde mange kommentarer. De syntes at i et så pietistisk miljø, var det rart at de kunne ha basar på Skjærtorsdag. Dessuten undret barna hennes på at de solgte tobakk men ikke ukeblader hos Ester i Kvalvåg.

Historie Jørpelandsholmen

Intervju Jørpeland, 10. mai 2011, med Tom Steinsvåg

Her kommer det en tekst om Jørpelandsholmen sin historie. Teksten ble laget og fremført da pensjonistene i Tirsdagsgjengen gjestet holmen tidligere denne uken. Skriftspråket er tilpasset selve fremføringen og følger derfor ikke rettskrivningsnormen.

Helge Steinsvåg

Tom Steinsvåg forteller:

Eg har blitt spurt om å sei någen ord om historien her på Jørpelandsholmen. Det synes eg va kjekt for eg har alltid vore interessert i lokalhistorie. Heilt fra eg va liten har me hatt båt, og eg har mange minner fra turar rundt holmane her. Me va sjelden i land på denne holmen. Det va mest på Fjellsholmen folk va om somrane.  

Jørpelandsholmen e navnet på holmen. Mange har sagt og seie fortsatt Sauerholmen. Det komme av tyskeren Wilhelm Sauer som budde her med sin familie i 1920 og 30 årå. Størstedelen av holmen hørte te garden Jørpeland som grensa te Tunglandselvå i aust, Fiskånå og Fjeldegardane i nord, og til kommunegrenså mot Årdal i nord aust. Ittekvert blei garden delt opp i forskjellige bruksnr, og Langeland og Førland blei utskilt. Den austre delen av holmen har alltid hørt te Tungland.  

Fysste gong me hørre om busetting her va siste halvdel av 1700 talet, og fra ca 1850 og fram mot århundreskifte budde det mange husmenner her. Me kan følge flere av familiane som budde her fram te folk som bur på Jørpeland i dag. Rasmus Eriksen hette ein som budde her i 1880 åra. Han va født i 1841 på Kvalshaug under Jørpeland. Han budde først på Tungland, så kom han te holmen før han i 1910 fekk skjøte på gard sammen med sønnen Erik Rasmussen Tungland på ein del av område der Staalverket ligger. Erik var gardbrukar og sjømann. I 1911 selde de garden te Stalverket. Etter at første kona til Erik døde blei han gift igjen etter någen år og flytta til Nedre Fjelde. Han tok navnet Østvoll, og derav Østvollvegen. Han var far til Randi Rygh som var mor til Ingolf Rygh og Jette Vadla, og til Eli Knutsen som var mor til Erling og Sverre.  

Jørpelandsholmen blei utskilt fra bruk l i 1881 og første brukar var Torger Bjørnsen Jøssang. Han budde her i 1880 åra før han flytta te Jøssang. Han var far til Arnt som blei gift med Gurine Mauritsdatter Langeland. De va besteforeldre til Gerda Neverdahl , Sigval Jøssang og deiras søsken. 

Kristoffer Tungland eigde holmen ei stund før han selde til Ryfylke Kraftanlegg i 1909.   Wilhelm Sauer kom til Jørpeland i 1912. Han var ståltappar på verket. Han kjøpte holmen og bygde hus her i nordre enden. Han va gifte med Josefine som var i fra Hyllestad, og barna hette Willy født 1918 og Elly i 1920. De hadde dyr, høns, gris og geiter. De dyrka poteter, grønnsaker og de hadde frukttrær. Sauer rodde kver dag til Staalverket, og ungane gjekk på skulen. Sundet mellom Staalverket og holmen va møje breiare då. Den delen av verket som ligge nedfor Valseverket ligge på utfylt område. Det kunne blåsa friskt i sundet, og da Willy skulle konfirmeras i 1932 blåste det så hardt at familien ikkje kunne ro over den søndagen.  

Sauer døde allerede i 1933, 42 år gammal. Det blei hardt for familien å klara seg på holmen. De budde her någen år før de flytta te Jørpeland. Fru Sauer selde den midtre delen av holmen til Harald Haugen. Han var ein pensjonert sjømann fra Stavanger som slo seg ned her rett opp av Djubavigå . Han bygde hus, løa og naust. Han hadde dyr og dyrka poteter og grønnsaker. Han budde her te han døde ca midt i 1950 åra. Arvingane ville selga eiendommen te hyttebygging, men det fekk dei ikkje lov til, heldigvis kan me vel sei. Staalverket overtok eiendommen og eige den fremdeles. Klaus Schmidt som mange huske, leigde huset om somrane någen år .  

Josefine Sauer eigte fortsatt den nordre delen, og sønnen Willy som flytta til Sandnes etter krigen, brukte det i mange år som sommarhus. Han fekk ikkje lov te å gjør någe med huset. Kommunen overtok seinare denne eiendommen.   Det huset som stod rett på siå her bygde ein som hette Mikal Gundersen. Han arbeidde i Støperiet. Om vintrane budde han i kjellaren hos Eskevik på Tungland. I begynnelsen av 50 åra reiste han fra Jørpeland og selde te Bergit og Hartvik Eike. Hartvik var fra Skartveit og Bergit fra Randøy. Hartvik var fiskar, og de budde 25 år her før de i slutten av 70 åra kjøpte huset til Kornelius Fjermestad i holmen ved Jørpelands Brug.Huset på holmen blei brent ned i fjor. Mikal Gundersen lengta tilbake til holmen itte någen år. Han fekk lov til å bygga nytt hus på vestsida mot Lars Svendsen sin holme. På ein betingelse: At huset blei revet når hans tid var slutt. 

Den austre delen av holmen har alltid hørt til Tungland, og den ble kalt Tunglandsholmen. Den var felleseige for Tunglandsgardane. Under utskiftinga i 1935 var det Bertinius Tungland som blei eigar. Nå e det dottera Elbjørg og systera Hanna sine barn som eige den delen. I 1940 og 50 åra hatte de både kyr og hest her ute, og de måtte ut for å molka 2 ganger te dagen. De tok og ein del ved , og hadde ein fine flåde som de frakta den te land på.   Det e mange her som e oppvokst med holmen i sin nærhet, og som huske lenger tilbake enn meg. Viss det er någen som vet någe som eg ikkje har nevnt, eller huske någen spesielle hendelsar, eller at någe som eg har sagt e feil, så håpe eg dokk seie fra.