Fra Tou-Posten

Fra Tou Posten nr 52 juni 1983.

Når dette nummer er klar til utsendelse har Tou-Postens far,  Adm.  direktør H.  K. Meidell, trukket seg tilbake for å gå over i pensjonistenes rekker. Vi i redaksjonen av Tou-Posten vil med dette få rette en hjertelig takk til Meidell for hans positive innstilling til vårt arbeid. Han har med sine innlegg i bladet og på andre måter gjort arbeidet vårt en god del lettere enn det ellers ville vært. Så det er med et visst vemod vi konstaterer Meidells avgang, og vi ønsker ham og hans familie mange gode år framover. Ifølge et intervju han gav til Stavanger Aftenblad skal han nå gå over til å bli koffertbærer for sin kone og nå får han anledning til å innfri dette løftet. Lykke til H. K. Meidell. Måtte helsen holde i mange år og vi sier, som Rogalands Avis sa det: En seidel for Meidell.

Etter 15 hektiske år legger jeg inn årene ved Tou den 1. juli og tar fatt på en ny livsform.

Resultatene som er oppnådd i disse år får andre bedømme. Fremtiden for Tou vil jeg gjerne si noen ord om. Jeg vurderer selskapet som økonomisk enhet, ikke isolert som bryggeri, mølle eller eiendomsselskap. Det totale potensiale er etter min mening betydelig, og selskapets vekst muligheter tilsvarende. Med for­nuftig styring og effektiv beslutningsprosess vil fremtiden forto-ne seg lys for både ansatte, aksjonærer og det samfunn vi er en del av.

Det krever mot og vilje å drive frem et foretak som Tou. Jeg føler meg forvisset om at begge deler er til stede og ønsker dere alle lykke til. Takk for godt samarbeide i den tid jeg har hatt gleden av å fungere som ansvarlig leder.

Med hilsen H.K. Meidell

NR1/1983 av Arbeidstilsynets informasjons-blad «ARBEIDERVERN» har en interessant artikkel om industrielle støv-eksplosjoner generellt og en støveksplosjon ved Vaksdal Mølle spesiellt. Siden 1970 har 11 menneskeliv gått tapt i Norge på grunn av støveksplosjoner. Dette fenomenet er et problem som det forskes på både i inn- og utland. Chr. Michelsens Institutt i Bergen utførte en rekke forsøk i et silobatteri i Vaksdal. Forsøkene kulminerte med at 2 celler ble sprengt og ødelagt.

Enkelt forklart kan man si at blandingen av støv og luft er eksplosiv og kan antennes av en gnist, glo eller lignende. Forløpet ved en eksplosjon er gjerne slik at det hele starter med en primær eksplosjon. Trykkbølgen fra denne virver opp i støv i nabolaget og de såkalte sekundære eksplosjonene kan oppstå. Det er derfor viktig at alle avdeligene i en bedrift er så «støvfrie» som mulig.
Ved Tou Mølle har vi støv i visse avdelinger. Dette skyldes primært for dårlig aspirasjon og for dårlig renhold.

Når det gjelder aspirasjonen, er vi inne i en periode hvor mange av de gamle og underdimensjonerte filtrene skiftes ut med nye og tilfredsstillende store. Spesiellt gjelder dette siloene våre hvor støvplagen er størst. Her har vi over en 3 - års periode investert for mange kroner i et anlegg vi venter oss meget av. Siste byggetrinn startes til høsten. Inkludert i dette anlegget ligger også utstyr for å fjernstyre siloene.

I den nærmeste framtid vil vi få installert nye filter i pakkeriet vårt og det arbeides med planer om en utskifting og forbedring av aspirasjonsanleggene i forblanderiet. Renholdet er viktig for å holde støvet borte. Selv om man har en tidsmessig og god aspirajon og man er flink til å feie gulv, vil det over tid legge seg støv oppå alle flater. Disse flatene kan være: rør, bjelker, kabelbroer, maskiner, transportutstyr, listverk belysning o.s.v.

Selv om man feier slikt støv bort, vil en stor del av det ikke falle på gulvet hvor det kan tas opp, men flytte seg til et annet utilgjengelig sted. Den beste og riktigste måten å fjerne slikt støv på, er ved hjelp av støvsuger. Her har bedriftene et stort utvalg å velge i både når det gjelder størrelse, effekt og leverandører. Det finnes støvsugere fra de aller minste oppladbare, batteridrevne til store stasjonære anlegg med fast røropplegg rundt i bedriften. Så her er det bare å velge og vrake. Det finnes en maskin for de fleste behov.

Ikke alle bedrifter er like flinke til å innse nødvendigheten av renhold. A/S Tou har imidlertid satset stort på god aspirasjon på Møllen. De små detaljene som måtte gjenstå når investerings-programmet er gjennomført vil nok de ansatte sammen med bedriften finne løsningen på.

nnJobben Min

Det er ikke mange av Tou's ansatte som vet at vi i firmaet har en damvokter. Derfor presenterer vi ham i denne Tou-Posten. Det er en viktig jobb, for med slurv her kan mange KW. timer strøm gå tapt til vårt elektrisitetsverk. Så det er en viktig mann for Tou vi her presenterer. «Hallo, dette er fra Touposten, kan jeg få snakke med Ivar Østerhus?» «Ja, bare vent litt. Eg ska springa bort i fjosen å henta han». Slik var opptakten til besøket og praten med Ivar Østerhus om jobben hans. Det var nok Idun som tok telefonen og lett på foten hentet sin Ivar i fjosen. Etter litt blaing fram og tilbake i kalenderen ble vi enige om at 19. mai ville passe for et besøk. Når du har avtalt et besøk hos en travelt opptatt mann som Ivar, nyttet det ikke å utsette det p.g.a. værforhold eller

lignende. Det kan bli lenge til neste anledning. Derfor måtte Touposten opp i tåke og yr den 19. mai. Vi kjørte inn på en romslig og ryddig tun med velholdte bygninger rundt og på trappa møtte vi Ivar himself.

Etter forslag fra Ivar kjørte vi først til dammen ved Tysdalsvatnet for fotografering og omvisning. Dammen er vel 40 år gammel og er bygget et stykke nede i elven mellom Tysdalsvatnet og Østerhusvatnet. Her er det laget en kanal med trebunn. Kanalen begynner et stykke uti Tysdalsvatnet og fortsetter et stykke nedenfor dammen. Kanalsidene er stensatte og litt skrå. Det er gjort et godt arbeide og is og flom får lite tak. Selve dammen er bygget i tre. Det er laget en solid stenfylling midt i elven og en på hver side for å bære treverket. Resten er treverk med unntakelse av tannstengene og spillet for å åpne og stenge lukene.

Etter omvisningen ble vi invitert til Ivar hvor vi pratet om jobben hans. Ivar overtok jobben som damvokter etter sin far en gang tidlig i 60-årene. Faren var i sin tid med på å bygge dammen og Ivar kan huske at han som barn gikk med mat til dam-byggerne, Ja, det var den gang det.
Jobben består enkelt fortalt i å passe på at vannstanden holder seg jevnest mulig. Til merke har han en stein med et kryss i. Skjult i denne oppgaven ligger det til dels motstridene interesser:

A/S Tou ønsker en jevnest og høyest mulig vannstand. Grunneierne ønsker så lav vannstand at de føler seg trygge mot oversvømmelse av åker og eng.
Tou Mølle har en kraftstasjon hvor det produseres omtrent halvparten av den kraft møllen har behov for. Visse forhold gjør at kraftstasjonen i perioder settes ut av drift. Derfor får Ivar telefon fra møllen av og til med beskjed om behovet for vann.

Nå kjenner Ivar både vassdraget sitt og hvor mye vann kraftstasjonen bruker. Denne erfaring bruker han til beste for både møllen og grunneierne. Når han får beskjed om å stenge dammen er det ikke alltid han gjør det. Det er stort sett to grunner til dette. Snøsmelting som vanligvis er over sammen med mai og sterke perioder med regn. Ivar lar seg ikke så lett lure. Det kan være sommer og sol i «Bygda», mens skybruddene herjer inne i heia. Slike situasjoner takler han likevel. Tou-vassdraget er vanskelig å handtere. Nedslagsfeltet er ca. 90 km2. Landskapet er bratt med liten magasineringsmulighet. Vassdraget blusser derfor svært fort opp under flom. Dette er ikke alltid like lett å takle og Ivar får årlig bruk for all sin erfaring med vassdraget for å klare slike situasjoner. Likevel er det ikke til å unngå at det blir oversvømmelse fra tid til annen. Når tilførselen er større enn det elva kan sveige unna går det slik. I slike perioder går vannet like oppunder brua over dammen.

Slike oversvømmelser sammen med isproblemer om vinteren fører til en hard belastning på dammen og alt treverket rundt. Det er derfor behov for et jevnlig vedlikehold av anlegget. Det er ikke jobben til Ivar å reparere dammen, men han melder fra når behovet melder seg.

«Fisker du, Ivar?» spør vi, og Ivar innrømmer at det nok var mer fisking før.

Streiken ved Tou Mølle A/S
En klar advarsel fra arbeiderene

Streiken ved Tou Mølle A/S på Tau på tirsdag var et klart svar til ledelsen i konsernet, om at man ikke akter å godta noe kompromiss utover det som allerede er avklart. Ledelse og tillitsmannsapparatet  har forhandlet seg fram til at 6 mann skulle få tilbud om en førtidsfratreden, resten skulle skje ved en naturlig avgang. Dette kan ikke ledelsen være med på. De ønsker å redusere antallet enda mer.

En del av arbeiderne samlet seg i spiserommet og diskuterte streiken seg imellom.

Strandbuen var tilstede på møllen mellom klokken 13.00 og 14.00, og aldri har det vel vært stillere en arbeidsdag enn hva det var da.

49 mennesker tilsluttet NNN (Norsk Næring og Nytelses-middel) la ned arbeidet i en time. Noe som ikke kan få noen annen betegnelse enn en ulovlig streik.

Vi snakket med noen arbeidere og spurte omhvorfor de hadde gått til dette drastiske skrittet.
- I utgangspunktet er det fordi at ledelsen ved bedriften ønsker å si opp arbeidere. Dette kan vi ikke godta, og det er også i klar strid med løfter som er gitt av administrerende direktør H.K. Meidell. Løftene  det siktes til er blant annet avgitt på et julebord for de ansane. Arbeiderne hevder også at dersom dette skulle bli resultatet så ville det bli uholdbare tilstander på arbeidsplassen, og det er i første rekke dette man nå reagerer på.

Det finnes i dag ved Tou Mølle arbeidere som har et lettere arbeid på grunn av dårlig helse, disse hensyn vil ledelsen nå ta bort og de arbeiderne dette gjelder vil nå bli pålagt tyngre arbeid. Også dette er arbeiderne ved møllen uenige i. Etter å ha arbeidet ved bedriften i 20-30 år bør de nå ikke fratas den lille rettigheten deres, blir det hevdet.

Streiken ble solidarisk støttet av medlemmene av NNN både ved hovedkonsernet på Forus, og ved datterselskapet i Kristiansand. Dette er en støtte de streikende ved møllen setter stor pris på.

Arbeidssituasjonen ville, som vi tidligere har nevnt, bli uholdbar dersom bedriften fikk sin vilje ifølge de streikende. Det ville derfor heller ikke være noen løsning for de som ble igjen på møllen å vite at de tidligere arbeidskameratene er blitt overført til hovedbedriften på Forus.

- Det vil ikke hjelpe dem som blir igjen, blir det hevdet. På et direkte spørsmål sier de streikende at man ikke kan se bort fra lignende aksjoner også i framtiden. Uten at det er diskutert på det nåværende tidspunkt.

Man håper nå på et initiativ fra ledelsen. De streikende sier også at ledelsen var varslet om denne streiken, som forøvrig er den første sådan i møllens historie.

Administrerende direktør H. K. Meidell

Streiken i seg selv en demonstrasjon

Forbauselse hos Handel og Kontor

Vi må først bli spurt

Ved Tou Mølle A/S er det i dag to foreninger. Mens NNN var i streik fra klokken 13.00 til 14.00 så var medlemmene av den andre klubben Handel & Kontor, i fullt arbeid.
-   Hvorfor stilte ikke disse seg solidariske med de streikende?
-   Vi er ikke engang blitt forespurt om en eventuell sympatistreik, hadde vi det ville vi tatt dette spørsmålet opp og hehandlet det på vanlig måte sier tillitsmann Anders Leirvik til Strandbuen.

Er du skuffet over ikke å ha blitt kontaktet?
-  Jeg finner det merkelig at så ikke har skjedd, spesielt dersom de ville ha oss med for å vise vår støtte, sier Anders Leirvik. Handel & Kontor har også kommet til enighet med ledelsen i bedriften når det gjelder hvilket antall funksjonærer som må slutte.

Strandbuen har også forsøkt å få en kommentar fra lederhold i A/S Tou. Men både administrerende direktør og viseadministrerende direktør er bortreist for tiden.

Så har det skjedd ved Tou Mølle også

Tirsdag 3. mai 1983 ble en «Historisk» dag ved Tou Mølle, men med negativt fortegn. For første gang i Møllens lange historie var det streik der. Den varte heldigvis bare en time og det var medlemmene av N.N.N. som med denne streiken markerte sin uenighet med ledelsens ønske om en sterk reduksjon av bemanningen.

N.N.N. med­lemmene på Forus og i Kristiansand støttet solidarisk opp om streiken. Det er helt klart at streiken var ulovlig, men adm. dir. H.K. Meidell uttalte til Stavanger Aftenblad at han forsto denne reaksjonen. Med det skulle en tro at streiken ikke ville få noen konsekvenser for de som streiket.

Men det er beklagelig at det skulle gå så langt. Vi mener at denne episoden burde vært unngått, med en noen annen takling av situasjonen. Nå er vel tiden inne til å sette seg ned i ro og mak og tenke gjennom tingene fra begge sider, og å komme på bedre talefot med hverandre. La det for all del ikke gå prestisje i denne saken.

Vinmonopolet får lørdagslukking

Når rammer dette ølet?

Med et litt vemodig smil kan vi nå konstatere at Stortinget har sagt ja til stenging av Vinmonopolet på lørdager.
Så nå kommer nok ølet etter. Allerede i mars skal kommunepolitikerne i Stavanger behandle dette, for alle salgs og skjenke-bevilgninger går ut 1. april.

Olav T. Laake (A) har jo allerede satt fram forslag om at dersom det ble bestemt at Vinmonopolutsalgene skulle stenge om lørdagen, så skulle det også bli tatt opp for ølets vedkommende i Stavanger. Dermed er vel saken i realiteten avgjort. Ingen ser ut til å ta hensyn til hva velgerne mener selv. Undersøkelser viser jo at folk skal være med på å endre Ola Nordmanns alkoholvaner har vi liten tro på. Men det ser ut til at politikerne mener at dersom misjon i livet er å passe på oss slik at vi ikke får
gjøre det vi vil, men det de vil.

Meningsmålinger viser at politikerne er i utakt med sine egne veigere. Vi er spent på om dette vil vise seg ved valget. Skjønt vi tror ikke det. Ola Normann har en egen evne til å tilpasse seg, enten han er enig eller ei.

Nå har turistene som kommer til Norge beklaget seg over vår alkohollovgivning før. Nå blir det ikke bedre. Så turistbransjen skal få enda mer å stri med etter dette, for det er vel ikke lenge til før hele Norge kun kan selge hjemmebrendt og hjemmebrygg i helgene. Og vi får en ny handelstand. Vi ser med gru fram til at mange arbeidsplasser nå står i fare. Muligens kan de bli den nye handelstand, for en må jo leve!