Fiskaa.jpgcontrast1.jpg

Strandamålet på geografisk flyttefot. av Oda Breivik Skjæveland

 

 

Strandamålet på geografisk flyttefot?
Bacheloroppgave i NO-217 av Oda Breivik Skjæveland

 

VEILEDER
Rune Røsstad
Universitetet i Agder, 2019
Fakultet for humaniora og pedagogikk
Institutt for nordisk og mediefag
Figur 1: Solspeilet i Strand kommune, Stian Heimlund Skjæveland
2
Innhold
1. Innledning ..................................................................................................................................... 4
1.1. Tema, problemstilling og avgrensing for oppgaven .................................................................. 4
2. Teori .............................................................................................................................................. 6
2.1. Regionalisering ....................................................................................................................... 6
2.2. Standardisering ....................................................................................................................... 7
2.3. Språklig tilpasningsteori .......................................................................................................... 8
2.4. Sosial nettverksteori ................................................................................................................ 8
3. Strand kommune .......................................................................................................................... 10
3.1. Geografisk beliggenhet og samferdsel ................................................................................... 10
3.2. Sysselsetting og utdanning .................................................................................................... 11
3.3. Tilknytning til Stavanger ....................................................................................................... 11
4. Talemål i Rogaland og spådde endringstendenser ......................................................................... 12
4.1. Talemålet i Ryfylke ............................................................................................................... 12
4.2. Generelle endringstendenser og utvalgte variabler ................................................................. 12
5. Metode ........................................................................................................................................ 15
5.1. Spørreundersøkelse og gjennomføring ................................................................................... 15
5.2. Vurdering av metoden ........................................................................................................... 15
6. Presentasjon av resultater ............................................................................................................. 17
Variabel 1: å/a foran-ng ............................................................................................................... 17
Variabel 3: sterk/svak verbbøyning .............................................................................................. 19
Variabel 4: tt/dd-endelse perfektum partisipp ............................................................................... 20
Variabel 5: nå/å-endelse ............................................................................................................... 21
7. Drøfting av resultater ................................................................................................................... 23
7.1. Regionalisering og standardisering ........................................................................................ 23
7.2. Interessante funn ................................................................................................................... 27
7.3. Individuelle språklige variasjoner .......................................................................................... 27
8. Avslutning ................................................................................................................................... 30
9. Kilder .......................................................................................................................................... 32
3
Litteraturliste ............................................................................................................................... 32
Internettlenker ............................................................................................................................. 33
Vedlegg 1 ..............................................................................................................................................34
Vedlegg 2...............................................................................................................................................36
4
1. Innledning
1.1. Tema, problemstilling og avgrensing for oppgaven
Dialektene er i konstant endring, og en tendens er at skillet mellom de ulike dialektene viskes
ut. Årsakene til endringene er sammensatte, og Helge Sandøy trekker et skille mellom indre
og ytre faktorer som årsaker til språkendring. I praksis hevder han at både de indre og ytre
faktorene vil virke sammen (Sandøy, 1996, s. 141).
Sosiolingvistikken tar utgangspunkt i de ytre faktorene for språkendring, og studerer
samspillet mellom språket og samfunnet. Sentraliseringen av Norge er et eksempel på noe i
samfunnet som er med på å påvirke dialektene. Sandøy hevder at et sentralisert skolesystem
med svært påvirkelige ungdommer fungerer som en katalysator for språkendring, ved at
elevene bringer med seg de nye dragene hjem (Mæhlum, Akselberg, Røyneland & Sandøy,
2008, s. 230). Dette gjør at lokale talemålet kan endre seg og at særtrekk kan forsvinne til
fordel for mer anvendte former.
To prosesser som kan brukes for å forklare de språklige tendensene som har foregått i Norge
de siste årene, er språklig regionalisering og standardisering. Regionalisering er en prosess
hvor talemålet i et regionsentrum sprer seg til distrikter og bygder omkring og påvirker det
lokale talemålet (Mæhlum et al., 2008, s. 162). Påvirkningen kan skje gjennom at man går på
skole i byen, og tar med seg dialekttrekk derfra til hjembygda. Standardisering er uttrykk for
en prosess hvor standardtalemålet vinner frem på bekostning av de lokale dialektene
(Mæhlum et al., s. 26-28). Dette kan også gjøre at dialektene blir mer like hverandre og at
lokale særtrekk kan miste fotfeste.
I 1979 publiserte Olav Hetland Sandvik boken «Rogalandsmålet- i går, i dag og i morgen»,
hvor han gjør rede for kjennetegn på rogalandsdialektene, og formulerer endringstendenser
for dialektene i fremtiden. Han spår blant annet at dialektene vil gå mot en utjamning og en
forenkling på grunn av påvirkning fra talemålet i regionsentrum Stavanger (Sandvik, 1979, s.
208-209). Regionalisering blir således et kjerneelement i hans drøfting. Han nevner også
standardtalemålet som en viktig kilde til språkpåvirkning (Sandvik, 1979, s. 209).
5
I denne oppgaven vil jeg undersøke språkendring i dialekten i Strand, en kommune som
ligger i ytre Ryfylke. For å studere språkendring i strandadialekten, har jeg valgt å ta
utgangspunkt i noen utvalgte språklige trekk fra Sandviks bok. Ettersom boken ble utgitt i
1979, vil det være interessant å se om de språklige profetiene hans har blitt oppfylt. Dette vil
jeg forsøke å finne svar på gjennom en spørreundersøkelse med informanter i
ungdomsskolealder. Å undersøke den språklige tilstanden i Strand kommune er et interessant
studieobjekt. Grunnen til det er at dialekten har mange fellestrekk med de andre
ryfylkedialektene, samtidig som den ligger nært til Stavanger og har fellestrekk med
talemålet her. Med dagens språklige tendenser, som regionalisering og standardisering, vil det
være interessant å se hvilken retning strandamålet har gått i, og om talemålet har opplevd
endringer slik Sandvik spådde i 1979.
Problemstilling for oppgaven min er følgende: «Hvilke endringstendenser i utvalgte språklige
trekk ser man i strandadialekten?»
I det følgende kapittelet kommer en beskrivelse av teori jeg har valgt å bruke. Deretter følger
en kort redegjørelse av Strand kommune og de viktigste faktorene som vil ha betydning for
talemålet. I kapittel fire gjør jeg rede for kjennetegn på rogalandsdialektene, deriblant
ryfylke- og strandamålet. Jeg oppsummerer også Sandviks spådde endringstendenser fra
1979. Metodedelen utgjør kapittel fem og her gjør jeg greie for hvordan jeg har utarbeidet og
gjennomført undersøkelsen, samt en vurdering av metoden. I kapittel seks presenterer jeg
funnene fra undersøkelsen, som drøftes i kapittel syv. Til slutt kommer avsluttende ord og
kilder.
6
2. Teori
I dette kapittelet vil jeg gjøre rede for det teoretiske rammeverket for undersøkelsen min. Jeg
vil ta for meg ulike teorier om hvordan og hvorfor språkendring oppstår. Teoriene jeg har
valgt ut, synes å være mest relevante for det jeg skal undersøke. Jeg vil begynne med å gjøre
rede for språklig regionalisering og standardisering, som senere vil være i fokus for drøfting.
Deretter forklarer jeg språklig tilpasningsteori og sosial nettverksteori.
Sandviks undersøkelse av rogalandsdialektene fra 1979 er også med på å danne et teoretisk
utgangspunkt for oppgaven, men dette blir redegjort for i et seinere kapittel.
2.1. Regionalisering
Innledningsvis nevnte jeg at regionalisering er en prosess som kjennetegner utviklingen i
mange av dagens dialekter, og som er med på å viske ut skillet mellom dem. En tenker seg at
prosessen foregår ved at dialektdrag fra regionsentrum sprer seg til distriktene og periferien.
Akselberg omtaler denne prosessen som om at «talemålet er på geografisk flyttefot», og
påvirker det lokale målet i et område (Mæhlum et al., 2008, s. 162). Man tenker seg at
spredningen skjer gjennom en såkalt sprangmodell, hvor et nytt drag sprer seg fra sentrum til
sentrum, før det igjen spres til bygdene rundt sentrumet (Mæhlum et al., 2008, s. 222). Som
en naturlig følge av prosessen, forsvinner sjeldne og mindre utbredte språkformer som brukes
på bygdene, gjerne til fordel for de allmenne formene (Skjekkeland, 2005, s. 23).
Årsakene til regionaliseringen er først og fremst knyttet til den moderne
samfunnsutviklingen, og en viktig forutsetning for prosessen er at spredningen skjer gjennom
kontakt. Mange mennesker pendler daglig til sentrum for å arbeide eller gå på skole, og blir
utsatt for et talemål som skiller seg fra sitt eget. En annen årsak til regionalisering av
talemålet, er at regionsentrum i et område ofte blir sett på som viktig fordi det fyller mange
viktige oppgaver som arbeid og utdanning. Dette kan resultere i oppfatninger om at sentrumet
«har alt, og at talemålet i sentrum tildeles en hegemonisk posisjon (Mæhlum et al, 2008, s.
230-231). På den måten oppfattes sentrumsmålet som viktigere enn det som snakkes i
distriktene, og språkbrukeren tilpasser eget talemål deretter. En annen faktor som er verdt å
nevne, er at det bor flere mennesker i sentrum. Deres talemål blir i flertall, og lokale talemål
blir en minoritet. Følgelig vil talemålet til majoriteten trolig få mer gjennomslag.
7
Andre samfunnsmessige årsaker til regionalisering, er mobilitet. Sandøy hevder at
dialektstabiliteten er størst i familier hvor det er lite flytting. Videre trekker han et skille
mellom fokuserte og diffuse samfunn, hvor førstnevnte er samfunn med sterk lokal identitet,
mens diffuse samfunn er i ferd med å miste sin identitet. Ikke alle samfunn er like påvirkelige
fra andre talemål, hvilket innebærer en sterkere forankring av eget lokalt talemål. Hvor
mange fra det lokale tettstedet som flytter vekk, og kommer tilbake igjen, vil være med å
påvirke det lokale målet (Mæhlum et al., 2008, s.233-235).
Hva medfører regionaliseringen? Den britiske sosiolingvisten Peter Trudgills bruker
begrepene nivellering og forenkling for å forklare hva som skjer når dialekter er i kontakt
med hverandre. Nivelleringsbegrepet brukes om at dialektene får flere felles trekk, og
forenkling viser til at det grammatiske systemet blir enklere (Mæhlum et al., 2008, s. 164).
2.2. Standardisering
Standardisering er betegnelsen på en prosess hvor dialektene blir påvirket av et
standardtalemål, også kalt overregionalt talemål. Dette gjør at talemålene jevnes ut og blir
likere hverandre. I Norge regnes østlandsk/vestkantmålet rundt Oslo som et standardtalemål,
fordi det er den dialekten som snakkes i hovedstaden. Det knyttes en viss prestisje til
vestkantmålet, fordi man i hovedstaden finner sentrum for kultur, økonomi og politikk. På
den måten kan dette talemålet oppfattes som viktigere enn de andre rundt om i landet. I
tillegg oppfattes standardmålet gjerne som mer korrekt eller riktig enn andre talemål fordi det
er knyttes til skriftspråket bokmål. Ettersom skriftspråket er normert med fastsatte regler,
oppfattes standardmålet kanskje som det som ligger nærmest det korrekte eller normerte
språket, og regnes gjerne som «talt bokmål» (Mæhlum et al., 2008, s. 25).
Det er likevel viktig å understreke at Norge ikke har noe offisielt vedtatt standardtalemål, det
er heller snakk om et oppfattet standardtalemål (Mæhlum et al., 2008, s. 25-26). Dette
kommer blant annet godt til uttrykk ved at barn som regel leker på østlandskdialekt. Det kan
også komme til uttrykk i oppfatninger om at standardtalemålet er det «egentlige» talemålet,
og at formene som brukes her representerer det egentlige norske talespråket.
8
Et dialektfenomen som kan komme av standardisering av talemålet, er tilbakegangen av de
bløte konsonantene. Dette fenomenet brer seg blant annet langs Sørlandet, og ord som
tidligere ble uttalt med bløte konsonanter, som kage, kjøbe eller reger, får nå harde
konsonanter slik som standardtalemålet og bokmålet (Skjekkeland, 2019).
Standardiseringsprosessen henger sammen med regionaliseringen som er nevnt overfor. Den
når gjerne storbyene først, og sprer seg deretter til distrikter og bygder.
2.3. Språklig tilpasningsteori
Den språklige tilpasningsteorien er opptatt av identitetens betydning for språket. Den tar
utgangspunkt i de individuelle vekslingene som språkbrukeren gjør, avhengig av hvem
vedkommende snakker med. Teorien peker på to strategier hos språkbrukeren; enten
konvergerer vedkommende, det vil si forsøker å nærme seg samtalepartnerens måte å snakke
på, eller han divergerer, som betyr enten å opprettholde de språklige forskjellene, eller øke
avstanden til samtalepartneren. Å markere gruppetilhørighet til en gruppe kan også skje på
denne måten; enten ved å distansere seg fra en gruppe eller ved å vise solidaritet med gruppa.
Slik ser vi at språkbrukerens ønske om å identifisere seg med eller å distansere seg fra andre
mennesker, virker inn på den konkrete språkbruken. Språklig adferd blir ifølge teorien sett på
som en form for sosial refleks, basert på språkbrukerens ønske om sosial identifikasjon eller
distanse til andre mennesker (Mæhlum et al., 2008, s. 112-114).
2.4. Sosial nettverksteori
Nettverksteorien søker å forklare hvilke sosiale krefter som er i spill når enkeltindivider blir
integrert i ulike fellesskap. Sosialt nettverk blir her forstått som det nettet vi omgir oss med
av uformelle sosiale kontakter, som familie, venner, skolekamerater og kolleger. Dette er ofte
mennesker som har stor påvirkningskraft på oss, og det finnes normer knyttet til hvordan vi
bør kle oss, oppføre oss eller prate. Det kommer frem at særlig to egenskaper ved nettverk er
viktige for at de blir vedlikeholdt: strukturen og funksjonen. Hvor godt medlemmene i
nettverket kjenner hverandre er ensbetydende med strukturen til nettverket. (Mæhlum et al.,
2008, s.116-117) I et åpent nettverk kjenner man gjerne alle som inngår i det, mens man i et
lukket bare knyttes sammen gjennom en felles person som alle kjenner. Nettverkets struktur
vil påvirke funksjonen, og åpne eller tette nettverk vil ha ulike funksjoner.
9
Sosiale nettverk med stor grad av tetthet kan sies å kjennetegne samfunnet før den moderne
samfunnsutviklingen, det vil si før industrialisering og urbanisering. Dersom man bodde på
bygda var omgangs- og bekjenthetskretsen begrenset. Det var en «alle-kjenner-alle
mentalitet». Dette er en stor motsetning til dagens moderne samfunn, hvor man ofte inngår i
mange ulike sosiale nettverk, gjennom skole, utdanning, fritidsaktiviteter eller sosiale medier.
Disse kjennetegnes ofte med å ha lav grad av tetthet, hvor man gjerne bare kjenner en eller
noen personer i nettverket.
Tette sosiale nettverk vil ha en viktig funksjon i å opprettholde identitet og solidaritet mellom
medlemmene. Å skille seg ut og ikke opptre konformt med gruppa kan tolkes som om man
tar avstand fra de felles gruppeverdiene (Mæhlum et al., 2008, s.116-117). På den måten blir
det viktig å opprettholde de språklige normene innad i gruppa.
10
3. Strand kommune
I dette kapittelet vil jeg forsøke å danne et bilde av Strand kommune, med særlig fokus på
faktorer som vil være av betydning for språkutviklingen. Jeg vil plassere Strand geografisk,
samt si litt om samferdsel, sysselsetting og utdanning.
3.1. Geografisk beliggenhet og samferdsel
Figur 2: Oversiktsbilde over Rogaland (Store norske leksikon, 11.desember 2018).
Strand kommune er en kommune med omtrent 12 000 innbyggere. Den hører til i
ryfylkedistriktet som ligger i Rogaland fylke. Ryfylke strekker seg fra Forsand i sør til Sauda
i nord. Distriktet består av de åtte kommunene Forsand, Strand, Hjelmeland, Suldal, Sauda,
Finnøy, Rennesøy og Kvitsøy. Strand kommune består av to hovedsentre, byen Jørpeland
som administrasjonssenter, og tettstedet Tau som kommunikasjons- og utdanningssenter i
kommunen (Håheim, 2017).
Kommunen ligger ca. to mil nord-øst for Stavanger. Den regnes som en halvøy og
innbyggerne er avhengige av ferjesamband for å nå fastlandet. Reisetiden fra Tau til
11
Stavanger er fra tjue til førti minutter, avhengig om man tar hurtigbåt eller ferje (Håheim,
2017). Fra og med høsten 2019 kommer Ryfast, som er et ferjefritt veisamband mellom
Strand og Stavanger.
3.2. Sysselsetting og utdanning
Foruten barneskoler og ungdomsskoler plassert i kommunen finnes det en videregående skole
i kommunen som er lokalisert på Tau. Skolen tilbyr både studiespesialiserende, samt flere
yrkesfaglige linjer som helse- og oppvekst, idrett og aquakultur. Disse yrkesfaglige linjene
har gjennom tiår vært attraktive for ungdommer i hele distriktet, og det er også vanlig at
elever kommer fra stavangerområdet og øyene rundt.
Når det kommer til sysselsetting i kommunen, har industrien tradisjonelt stått sterkt.
Stålverket, som ble etablert på Jørpeland rundt 1909, har vært arbeidsplass for mange av
innbyggerne. Kommunen har også satset stort på turisme, grunnet dens nære beliggenhet til
Preikestolen, som er en av de fremste turistattraksjonene i Norge. Strand kommune tilbyr i
tillegg mange kommunale tjenester innen helse- og omsorgssektoren (Håheim, 2017).
3.3. Tilknytning til Stavanger
Strand er i dag en egen kommune. Da kommunereformen ble presentert i 2014 kom det fram
at Strand ikke ønsket å slå seg sammen med Stavanger. Strand har nær geografisk tilknytning
til Stavanger, og dagpendling fra Strand til Stavanger for å gå på videregående, universitetet
eller arbeid er vanlig. Dersom man skal benytte seg av kulturtilbud og lignende reiser mange
av innbyggerne fra Strand til Stavanger. Når fastlandsforbindelsen mellom Strand og
Stavanger kommer høsten 2019, vil trolig tilknytningen bli nærere, særlig ved tilflytting.
12
4. Talemål i Rogaland og spådde endringstendenser
I 1979 kom Olav Hetland Sandvik med boken «Talemål i Rogaland- i går, i dag og i
morgen». Her redegjør han for sentrale fonologiske og morfologiske trekk ved dialektene i
Rogaland, som han deler inn i områdene Jæren, Stavanger, Ryfylke og Dalane. Han spår også
hvilken retning talemålene vil gå mot i fremtiden. Selv om han ikke fokuserer eksplisitt på
dialekten i Strand, er flere av trekkene treffende for Strand.
4.1. Talemålet i Ryfylke
Dialekten i Strand regnes som ryfylkemål. Ryfylke består av indre og ytre Ryfylke, og
dialektene varierer i området. Et skille mellom indre og ytre Ryfylke er at indre Ryfylke
tradisjonelt har hatt mer palataliserte og segmenterte former enn ytre Ryfylke (f.eks.
bakken>bakkjen, fjedl>fjell). I ord som bakken eller bekken, vil folk fra indre Ryfylke kunne
si bakkjen og bekkjen. Segmenterte former som fjedl, kodn og badn har også vært å finne i
indre Ryfylke, men stort sett ikke i ytre. Ellers har ryfylkemålet mye til felles med målet i
Stavanger (Jahr, 1990, s. 78-80).
Talemålene i Rogaland betegnes som sørvestlandske a-mål. Dette betyr at svake
hunkjønnsord ubestemt form og infinitiv av verb får a-endelse: ei jenta, ei skuta, å hoppa, å
dansa. A-verbene har i fortid fått et særpreg i form av –te-endelse: danste, hoppte, fiskte
(Jahr, 1990, s. 66). De fleste dialektene i området har å-endelse i bestemt form av
hunkjønnsord, eksempelvis: solå, jentå, hyttå. I indre Ryfylke og i Dalane finnes derimot
former som jento eller solo (Jahr, 1990, s. 78). Skarre-r og bløte konsonanter er andre
kjennetegn på dialektene i området. Likevel finnes områder i nord-Ryfylke hvor harde
konsonanter er i bruk. Bruken av harde konsonanter er også noe som brer seg i andre deler av
fylket, i eksempelvis Stavanger (Birkevold, 2014, s. 13).
4.2. Generelle endringstendenser og utvalgte variabler
I boken sin fra 1979 formulerer Sandvik noen endringstendenser for Rogalandsdialektene
som han tror vil gjøre seg gjeldende i fremtiden. Nedenfor følger en kort sammenfatning av
Sandviks konklusjoner, med særlig fokus på et knippe utvalgte endringstendenser som danner
utgangspunktet for spørreundersøkelsen min. Jeg har valgt å undersøke fem av Sandviks
prediksjoner om språkendring, to fonologiske og tre morfologiske.
13
I undersøkelsen av rogalandsmålene i 1979, fokuserer Sandvik på særlig to tendenser,
utjamning og forenkling. Ifølge ham gjør disse tendensene seg gjeldende i stort sett hele
fylket, noe som gjør at grensene mellom ulike målmerker flytter på seg eller forsvinner. Det
gjør blant annet utslag på substantivbøyningen, som forenkles og blir gjort likere i mange
dialekter (Sandvik, 1979, s. 208).
Sandvik trekker også frem at de yngre sentrumsmålene i fylket blir likere bydialekten i
Stavanger. Dette kommer blant annet til uttrykk ved at bygdemål på eksempelvis Jørpeland,
bytter ut tradisjonelle former som braud med brøyd, som blir brukt i Stavanger (Sandvik,
1979, s. 209). Videre nevner han reising og flytting som en viktig grunn til talemålsendring.
Når man reiser ut fra heimbygda og inn til byen opplever mange, særlig ungdommer, å bli
sterkt påvirket av bymålet, hevder Sandvik. Bykulturen og bymålet får prestisje, noe som gjør
at man gjerne legger fra seg lokale dialekttrekk (Sandvik, 1979, s. 210).
I tillegg til disse generelle endringstendensene for rogalandsmålet, skisserer Sandvik noen
konkrete fonologiske og morfologiske endringstendenser for rogalandsdialektene, som utgjør
de språklige variablene i undersøkelsen min:
Ifølge Sandvik er et kjennetegn på ryfylkemålet at man bruker -å foran konsonantsambandet
–ng, i ord som sång eller gång. Andre deler av fylket bruker –a i denne posisjonen. På dette
punktet, trekker Sandvik et fonologisk skille mellom nord og sør i fylket: Dalane, Jæren,
Stavanger og Forsand har kort -a foran ng-lyden, mens Ryfylke (med unntak av Forsand) har
-å i denne stillingen (Sandvik, 1979, s. 56).
Sandvik trekker også frem et annet fonologisk kjennemerke i rogalandsområdet, nemlig at det
fonetiske skillet mellom kort /u/ og kort /y/ i mange dialekter er svært lite. Sandvik
konkluderer med at dialektene går mot et forenklet kortvokal-system (Sandvik, 1979, s. 53).
Stavangermålet har fullstendig sammenfall mellom kort /u/ og kort /y/, og dette kommer til
uttrykk i ord som: tysk> tusk, gym> gum, fylla>fulla og sykla>sukla. Sammenfallsvokalen
kan skrives som ü (Sandvik, 1979, s. 54).
Et morfologisk trekk Sandvik tror rogalandsmålet vil oppleve mer av i fremtiden, er
tendensen til at mange verb fra de sterke verbklassene går over til å bli bøyd som svake verb
(Sandvik, 1979, s. 135). Eksempler på slike verb er: gli> glidde, ri> ridde, vri> vridde og
14
treffa> trefte. Tradisjonelt er dette en tendens man særlig har sett i Stavanger, og dette har
vært regnet som et skille mellom by og bygd. I bygdedialektene har nemlig gli, glir, glei, glitt
vært vanligste formene (Sandvik, 1979, s. 125). I fremtiden spår han imidlertid at den svake
verbbøyningen vil få større fotfeste, noe som gir grunn til å tro at det gamle skillet mellom by
og bygd viskes ut.
Et fjerde endringstendens hos Sandvik gjelder svake kortverb i perfektum partisipp, som spå,
nå, klå eller gro. Ifølge han har stavangermålet og bygdedialektene tradisjonelt hatt endelsentt
i perfektum partisipp Eks: nått, spått, klått, grått. Han peker på at denne endelsen er på
tilbakegang, og at ungdommene i rogalandsområdet bruker endelsen –dd. Videre hevder han
at fenomenet også har spredd seg til yngre mål i byer som Sauda og Egersund, men at det er
mindre utbredt på Jørpeland (Sandvik, 1979, s. 122).
Et annet morfologisk trekk han nevner er hunkjønnsendingen i bunden form entall og i svake
intetkjønnsord med avvikende bøying. Disse ordene har i rogalandsdialektene tradisjonelt fått
endelsen i -nå, (-no), -ne, som i eksempelvis ord som brønå, knenå og kunå. Ifølge Sandvik
ser det nå ut til at nå-endelsen viker for å-endelse, særlig i ungdomsmålet i sentrum.
Resultatet blir da brøå, kneå og kuå (Sandvik, 1979, s. 134). Han hevder videre at tendensen
er tydeligst i Stavanger, og spår at disse nå-formene vil være borte om et par generasjoner
(Sandvik, 1979, s. 97).
En gjenganger for språkvariablene som er nevnt ovenfor er at mange av endringene i
rogalandsdialektene, først har skjedd i stavangermålet. Siden Strand kommune ligger nært
Stavanger, er det grunn til å tro at språktendensene også kan ha spredt seg til
strandadialekten, gjennom sprangmodellen. Regionalisering er altså en mulig forklaring på
språkendringene som kan oppstått i dialekten. Også standardisering kan trekkes frem som en
mulig forklaring på språkendringene, og det kan tenkes at denne standardiseringen først har
funnet sted i Stavanger, og deretter spredd seg til Strand og andre tettsteder.
15
5. Metode
5.1. Spørreundersøkelse og gjennomføring
Formålet med oppgaven er å få et innblikk i språksituasjonen i Strand kommune i dag, og
undersøke om det er endring i noen utvalgte språklige trekk. For å besvare problemstillingen,
laget jeg en spørreundersøkelse med kvantitativt preg som baserer seg på noen utvalgte
språkvariabler fra Sandvik. Disse språkvariablene ble gjennomgått i forrige kapittel. En slik
kvantitativ tilnærming kan skape rom for generaliserbare resultater som kan være med å si
noe generelt om språklige tendenser i Strand kommune. Oppgavens begrensing gir ikke rom
for en dyptgående kvalitativ studie.
Spørreundersøkelsen ble nøye utarbeidet, med valg av variabler og setninger. Jeg valgte å
lage 14 setninger skrevet på en så ortofon strandadialekt som mulig. Dette ble gjort for at det
skulle bli lettere å uttale setningene. Overfor hver setning stod et ord i to eller tre varianter
som ble brukt i setningen nedenfor. Her skulle informantene sette ring rundt det ordet de
brukte. Jeg valgte ut ord som i stor grad inngår i dagligspråket, som f.eks. mange, lange,
hjalp og traff. Dette var for å sikre at informantene var fortrolige med betydningen av ordene
og for å unngå misforståelser.
Ved selve gjennomførelsen av undersøkelsen var jeg fysisk til stede og informantene som
deltok var sytten elever på tiende trinn ved Tau ungdomsskole. Kjønnene var relativt likt
representert, med ti jenter og syv gutter. Før undersøkelsen ble delt ut, gikk jeg nøye gjennom
hva som var hensikten med den og hvordan den skulle gjennomføres. Klassen var stille og jeg
fikk inntrykk av at elevene fulgte med og forstod hva de skulle gjøre. Jeg eksemplifiserte at
de skulle sette ring rundt det ordet de vanligvis bruker, og leste opp den første setningen. De
andre setningene valgte jeg å ikke lese opp, for å unngå at min uttale skulle farge eller
påvirke deres svar. Mens de svarte på undersøkelsen gikk jeg rundt i klasserommet og hørte
at flere av elevene leste setningene høyt for seg selv, slik jeg hadde rådet dem til.
5.2. Vurdering av metoden
Et kritisk aspekt ved en spørreundersøkelse er at den nødvendigvis ikke gir svar på hvordan
informantene snakker. Undersøkelser er kunstige og arrangerte, og det finnes ingen garantier
for at svarene informantene gir, samsvarer med deres «egentlige» talemål, eller det talemålet
16
de ville brukt i en annen situasjon. Samtidig er det å snakke om et «egentlig» talemål
problematisk, noe som blir skissert av Akselberg og Mæhlum (Mæhlum et al., 2008, s. 81-
82). Årsaken til det kan være at språkbrukere varierer talemålet sitt ut ifra hvem de snakker
med, og etter hvilken situasjon de er i. Å kartlegge hvordan talemålet faktisk er, kan derfor
være utfordrende.
Informantenes egen språkbevissthet må også inkluderes i vurdering av metoden. Hvordan er
sammenhengen mellom den rapporterte og reelle språkbruken til informantene? Innenfor
sosiolingvistikken har språkbrukerens selvrapportering om egen språkbruk vært av interesse.
Mye av denne innsikten om egen språkbruk har vist seg å være misvisende og feilaktig, og
dermed blir feilrapportering viktig for sosiolingvistikken. Man skiller mellom to typer av
feilrapportering, overrapportering og underrapportering. Ved overrapportering overdriver
informantene bruken av egne former, og motsatt, ved underrapportering, utelukker eller
underdriver man bruken av egne former. Årsakene til de to typene feilrapportering kan
knyttes til hvor stor eller liten grad av prestisje formene har (Røsstad, 2008, s. 55).
Et annet kritisk aspekt som handler om informantenes språklige bevissthet, er om
informantene faktisk klarer å høre hva de selv sier. Variabel to, som spør om informantene
sier -u eller -y, kan være problematisk. Det er mulig at informantene ikke hører forskjell på
de to fonemene, altså at sammenfallet mellom vokalene er så etablert i språket at de oppfatter
de som samme fonem.
Manglende språklig bevissthet eller interesse kan også ha ført til at informantene kan ha
krysset av på et helt tilfeldig alternativ. Resultatene kan dermed ikke regnes som helt sikre.
Selve spørsmålene i undersøkelsen var nøye utvalgte og relevante for problemstillingen min,
og jeg oppfatter dem som enkle å forstå. Dette gjør at undersøkelsen i stor grad måler det den
skal. Informantutvalget mitt var begrenset, og kun informanter fra Tau deltok i
undersøkelsen. Forskjellene mellom dialekten på Tau og Jørpeland er mikroskopiske, dermed
tror jeg at svarene mine vil kunne fange opp noen allmenne språklige tendenser i
strandadialekten. Et større antall informanter ville trolig ha gitt en enda bedre oversikt over
språksituasjonen i Strand, men jeg regner de de sytten informantene som nokså representative
for resten av befolkningen i samme aldersgruppe.
17
6. Presentasjon av resultater
Jeg vil i følgende kapittel presentere resultatene fra spørreundersøkelsen. Undersøkelsen
består av fjorten setninger, hvor undersøkelsesordene er av fonologisk og morfologisk art. De
fem variablene som ble brukt i undersøkelsen ble grundig gjennomgått i kapittel 4.2, og
bygger på Sandviks spådde endringstendenser.
Undersøkelsen hadde 17 informanter, hvilket gir 238 svar. For å presentere funnene brukes
en tabell og et stolpediagram for hver variabel. Tabellen viser frekvensen til
svaralternativene, mens diagrammet viser hvordan fordelingen mellom de ulike alternativene
er. Jeg bruker betegnelsene tradisjonell variant og endringsvariant om de to eller tre mulige
ordalternativene fra undersøkelsen. Dersom informantene bruker tradisjonell variant eller
endringsvariant i alle ord, omtaler jeg det som gjennomført endringsvariant.
Resultatene fra tabellen viser at de tradisjonelle formene (långe, gång og trånge) er på klar
tilbakegang. Et klart flertall av informantene bruker derimot endringsvarianten. Gång er den
tradisjonelle varianten som blir hyppigst brukt, 5 av 17 oppgir å bruke denne formen, mens
långe og trånge har lavere frekvens, bare 2 av 17 informanter oppgir å bruke disse.
Variabel 1: å/a foran-ng
Tabell 1
Tradisjonell variant Endringsvariant
långe lange
2 15
gång gang
5 12
trånge trange
2 15
18
Tabell 2
Stolpediagrammet viser de tre mulige kombinasjonene hos informantene. Det man kan lese ut
fra tabellen er blant annet at enten bruker man de tradisjonelle formene på alle ord
(gjennomført tradisjonell variant) de yngre formene på alle ord (gjennomført
endringsvariant), eller så bruker man gång, men lange og trange. Det er altså ingen som
eksempelvis sier långe, men trange og gang. Dersom man sier långe eller trånge, er det ut i
fra tabellen 100% sannsynlighet for at man sier dette i alle ord. Mest vanlig er det å bruke
gjennomført endringsvariant i alle ord, dette er det 12 av 17 informanter som gjør.
Variabel 2: sammenfall u og y
Tabell 3
Tradisjonell variant Yngre variant
synga sunga
14 3
sykla sukla
12 5
jynga junga
15 2
Tabellen viser at et klart flertall av informantene bruker den tradisjonelle varianten, med -y
istedenfor -u. Hele 14 av 17 informanter bruker den tradisjonelle varianten synga, og 15 av
17 bruker den tradisjonelle varianten jynga. Forekomsten av den tradisjonelle formen sykla er
noe mindre, 12 av 17 bruker denne formen.
0
2
4
6
8
10
12
14
gj. ført. trad. variant gj. ført.
endringsvariant
gång, lange og
trange
Variabel 1
19
Tabell 4
Stolpediagrammet viser alle de ulike kombinasjonene til informantene. Den viser at et klart
flertall bruker de tradisjonelle formene i alle ord, det vil si synga, sykla og jynga. De tre andre
søylene viser fordelingen til de resterende informantene, som bruker en kombinasjon av den
tradisjonelle varianten og endringsvarianten. Likevel ser man at informantene som bruker en
eller to av de yngre formene, er i klart mindretall.
Variabel 3: sterk/svak verbbøyning
Tabell 5
Tradisjonell variant Yngre variant
hjalp hjelpte
9 8
traff trefte
15 2
ga gjidde gjedde
8 8 1
Tabellen viser at svarene til informantene spriker, og at fordelingen mellom tradisjonell og
yngre variant er jevn på ordene hjalp/hjelpte og ga/gjidde/gjedde, med unntak av gjedde.
Varianten traff/trefte skiller seg derimot ut, her bruker de fleste, 15 av 17, den tradisjonelle
20
varianten traff. Den tradisjonelle varianten har altså holdt seg relativt stabilt i traff/trefte, men
derimot ikke stabilt i ordene ga/gjidde/gjedde og hjalp/hjelpte.
Tabell 6
Variabel 3 har seks ulike kombinasjoner som informantene bruker, slik diagrammet viser. 3
oppgir å ha gjennomført tradisjonell variant, mens 1 oppgir å ha gjennomført
endringstendens. Få befinner seg på ytterpunktene, og det flest informanter bruker er altså en
kombinasjon av tradisjonell og endringsvariant. Av kombinasjonene som blir brukt, er hjalp,
traff, gjidde den vanligste; seks informanter oppgir å bruke denne.
Variabel 4: tt/dd-endelse perfektum partisipp
Tabell 7
Tradisjonell variant Yngre variant
spått spådd
2 15
trudd trutt trodd
2 1 14
Tabellen viser at den yngre varianten dominerer over den tradisjonelle. Et klart flertall av
informantene bruker dd- i ordene spådd og trodd, mens det later til at tt-formene er på
tilbakegang. Man ser også at det har skjedd en tydelig vokalovergang fra -u til -o, i ordet
trudd/trutt, til trodd, og 15 stykker oppgir å bruke -o i denne stillingen.
21
Tabell 8
De fleste informantene bruker den yngre varianten spådd og trodd, gjennomgående. 1 oppgir
å bruke tradisjonell variant i alle ord, mens 2 bruker en kombinasjon av tradisjonell variant og
endringsvariant.
Variabel 5: nå/å-endelse
Tabell 9
Tradisjonell variant Yngre variant
brunå bruå
1 16
kunå kuå
2 15
knenå kneå
14 3
Tabellen viser at de tradisjonelle formene brunå og kunå, viker for den nye varianten bruå og
kuå. Hele 16 stykker sier bruå, og 15 sier kuå, mens bare 1 sier brunå, og 2 kunå. De fleste
bruker altså endringsvarianten på disse to ordene. På knenå/kneå er imidlertid fordelingen en
annen, her oppgir de fleste informantene at de bruker -nå-endelse, 14 av 17 stykker.
22
Tabell 10
Ser man på tabell nummer to, ser man at det er få som har gjennomført tradisjonell variant,
og få som har yngre variant i alle ord. Den vanligste varianten er kombinasjonen kuå, bruå,
knenå. 2 stykker oppgir å buke kombinasjonen knenå, kunå og bruå. Kun 1 informant oppgir
å bruke tradisjonell variant i alle ord.
23
7. Drøfting av resultater
Funnene fra undersøkelsen viser at det er variasjoner i informantenes talemål. Man ser at på
de fleste variablene bruker et fåtall av informantene de tradisjonelle formene, og at
endringsvarianten dominerer. Variasjonen som er å se mellom informantenes talemål kan
indikere at endringer er på gang i talemålet i Strand. Problemstillingen for oppgaven, som var
å undersøke hvilke endringstendenser i utvalgte språklige trekk det var å finne i
strandadialekten, vil i dette kapittelet drøftes opp mot teori.
Årsakene til språkendringene er trolig sammensatte, og det vil ikke være mulig å si med
sikkerhet hva som kan ha påvirket språket. Jeg vil ut fra et sosiolingvistisk utgangspunkt ta
for meg noen ytre drivkrefter som kan forklare eventuelle endringer i talemålet. Jeg har
prioritert de ytre drivkreftene jeg anser som mest relevante og interessante for
problemstillingen min.
7.1. Regionalisering og standardisering
I 1979 trakk Sandvik frem regionalisering som en av de fremste påvirkningsfaktorene for
talemålene i Rogaland:
«(...) Endringane i yngre mål, særleg i yngre sentrumsmål går i retning av bydialekten.
Det let seg vel knapt gjera å finna ei einaste endring i yngre mål der ikkje resultatet er
blitt heilt eller delvis i samsvar med Stavanger-målet. (...) Utviklinga kan vitna om at
bymålet i dag øvar ein heilt avgjerande påverknad på dei andre dialektane» (Sandvik,
1979, s. 209).
Det har nå gått førti år siden Sandvik skrev boka. Hva sier undersøkelsen min om den
språklige tilstanden i strandadialekten i dag?
De språktrekkene som klarest samsvarer med Sandviks påstander om Stavangers betydning
for dialektene rundt, er variabel 1 og 4. Hele tolv informanter oppgir å bruke
endringsvarianten på variabel 1, altså lange, gang og mange, mens de tradisjonelle
ryfylkeformene långe, gång og månge står svakere. Bare to informanter oppgir å bruke
gjennomført tradisjonell form.
Variabel 4 omhandler dd-endelsen kortverbene får i perfektum partisipp. Ifølge Sandvik var
denne endelsen å finne i ungdomsmålet i byer og bygder i Rogaland allerede i 1979, og han
24
hevdet den ville spre seg til yngre sentrumsmål også (Sandvik, 1979, s. 122) Undersøkelsen
min bekrefter Sandviks påstand, når 15 informanter oppgir at de sier spådd, og 14 at de sier
trodd (jf. variabel 4). De tradisjonelle formene er altså på tilbakegang i variabel 1 og 4.
De samme tendensene gjelder stort sett for variabel 5; de tradisjonelle formene er på vei bort,
mens endringsvarianten dominerer. Hele 16 informanter sier bruå, og 15 sier kuå. Dette betyr
at bare én sier brunå og to sier kunå. Et unntak er likevel varianten knenå, som flesteparten
av informantene (14 stykker) oppgir å bruke. Det er underlig at denne tradisjonelle formen er
bevart, når Sandvik i 1979 hevdet at disse –nå-formene om et par generasjoner ville være
borte fra systemet (Sandvik, 1979, s. 97). Hvorfor det er slik, kan det være vanskelig å si noe
om, men en mulighet kan være at ordet blir hyppigere brukt i dagligspråket enn de andre to.
Dette kan ha gjort at ordet har fått sterkere fotfeste i folks ordforråd når det har blitt overført
mellom generasjoner. En annen forklaring kan være at formen knenå får støtte i skriftspråket,
hvor ordet er knærne. At denne n-en fremdeles ser ut til å bli brukt i dialekten kan altså ha å
gjøre med at man leser ordet knærne i bøker og aviser etc.
Man kan likevel stille spørsmål ved hvor representative disse tallene er. Flere informanter
med ulik alder, kjønn, og forskjellig yrker ville trolig ha gitt en mer nøyaktig beskrivelse av
dialekten i Strand, og gitt flere nyanser og variasjoner. Når informantutvalget mitt er i samme
aldersgruppe blir det trolig ikke like store variasjoner i resultatene. Jeg tror likevel at
informantenes svar kan brukes til å si noe generelt om språklige tendenser i Strand, ettersom
det ofte er blant ungdom nye ord eller språkendringer oppstår først. Dette kan gi grunn til å
tro at ungdommene ligger langt fremme i nyutviklingen, og at språktrekkene vi ser hos dem
vil få fotfeste i dialekten fremover.
På bakgrunn av resultatene fra variabel 1, 4 og 5, gir det grunn til å tro at en utjamning av
strandamålet er i ferd med å skje i de enkelte språktrekkene i dialekten. Hva kan så være
årsaken til denne utviklingen?
Ifølge Akselberg er det den ytre påvirkningen på et lokalt språksamfunn som er det primære
studieobjektet når man studerer et talemål på geografisk flyttefot (Mæhlum et al., 2008, s.
162). Ut ifra et slikt aspekt vil samfunnet spille en vesentlig rolle for talespråket. Dagens
samfunn er preget av at mennesker er i tett kontakt med hverandre; dersom man bor i
periferien gjør dagens transportmidler reising svært enkelt. Mange pendler kanskje daglig til
nærmeste by, og møter andre dialekter enn sin egen. Også gjennom tv, radio og sosiale
medier møter man et bredt spekter av dialekter. Som følge av dette vil trolig språkkontakten
25
mellom mennesker i dagens samfunn være stor. Man utsettes ofte for andre dialekter enn sin
egen, og dette kan gjøre utslag i hvordan egen dialekt utarter seg.
At formene som långe, gång og trånge er på vei bort, tyder på at påvirkningen fra
ryfylkedistriktet kan være av mindre betydning for dialekten. Endringsvarianten av disse
ordene, lange, gang og trange, samsvarer mer med både standardtalemålet og
stavangertalemålet. Gjennom tv og radio utsettes man i større grad også for påvirkning fra
standardtalemålet, gjennom at mange tv-serier eksempelvis utspiller seg i Oslo. Også Sandvik
trekker frem påvirkningen fra standardtalemålet eller normalmålet som en viktig kilde til
språkpåvirkning, og han hevder at mange språkendringer som ser ut til å være en tilnærming
til bymålet, i virkeligheten er en tilnærming til standardtalemålet (Sandvik, 1979, s. 209).
Ofte skjer påvirkningen fra standardmålet først til byene, og deretter til distriktene. Et
eksempel fra undersøkelsen kan være med på å illustrere dette: Ordet trodd står sterkt i
strandadialekten i dag. De andre variantene av ordet, trutt og trudd blir derimot mindre brukt
av informantene. Man kan dermed anta at ordet kan har endret seg på grunn av påvirkning fra
standardtalemålet som man stort sett leser og hører hver dag. Samtidig vil nok også de fleste i
Stavanger også si trodd, og det kan tenkes at standardiseringen av ordet først skjedde her, og
etter hvert har spredt seg til Strand.
Økt mobilitet i dagens samfunn kan også trekkes frem som en kilde til språkpåvirkning. Det
er lett for folk å flytte på seg, reise og pendle, hvilket gjør at man møter andre dialekter enn
sin egen. Kapittelet om Strand kommune forteller oss at Strand og Stavanger er to steder som
alltid har ligget geografisk nært hverandre, og ferdselen mellom stedene har trolig økt siden
1979, gjennom at flere reiser til byen for å arbeide, gå på skole eller å benytte seg av kulturog
tjenestetilbud. Det er derfor ikke utenkelig at for de som arbeider eller går på skole i
Stavanger overtar en del dialekttrekk fra Stavanger, som de tar med seg hjem til Strand. Det
er også vanlig å flytte vekk for å studere, og på denne måten møter man dialekter fra hele
landet. På denne måten kan det hende at den enkelte språkbruker tilpasse språket sitt og får
nye ord i vokabularet sitt, som en bringer med seg hjem. Sandøy skriver også blant annet at jo
flere som flytter vekk og kommer tilbake igjen etter endt studier, jo mer ytre påvirkning vil
den lokale dialekten få (Mæhlum et al., 2008, s.234).
Et annet moment som kan være av interessant betydning, er den stadig voksende
velferdsutviklingen i Norge siden 70-tallet. Velferdsstaten har ekspandert, og
barnehageordningen åpnet blant annet opp for at flere kvinner kunne ta utdannelse og gå ut i
26
arbeidslivet. Ifølge Mæhlum er det jenter og kvinner som oftest endrer talemålet sitt, mens
gutter snakker mer dialekt enn jentene. Det er jentene som oftest introduserer og sørger for
nyvinninger i talespråket. (Mæhlum, 2008, s. 120). Det kan tenkes at flere kvinner fra Strand
etter hvert reiste til Stavanger for å gå på skole eller arbeid, og at de tok med seg dialekttrekk
hjem til Strand. På denne måten kan den lokale strandadialekten ha blitt påvirket av
stavangermålet.
Samtidig viser undersøkelsen min at den språklige utviklingen ikke har vært like klar i alle
ord, og at enkelte tradisjonelle former synes å være bevart. På variabel 3, som omhandler
bruken av svak eller sterk bøying, oppgir ca. halvparten av informantene å bruke tradisjonell
variant, og halvparten endringsvariant i de to ordene hjalp/hjelpte, ga/gjidde. I det tredje
ordet brukes derimot den tradisjonelle varianten traff av de aller fleste, 15 stykker.
Tradisjonelt sett har formene med svak bøyning vært mest vanlige å finne i Stavanger
(Sandøy, 1979, s.125). De er tilsynelatende ikke like utbredt i Strand.
En mulig årsak til at dette språktrekket fremdeles har en del tradisjonelle former, kan ha å
gjøre med at endringsvarianten ikke stemmer overens med standardtalemålet eller
skriftspråket, hvor formene hjalp, ga og traff brukes. Kanskje oppfatter informantene disse
formene som mer korrekte, og de får mer prestisje fordi de knytter seg til skriftspråket som er
normert. Endringsvarianten kan gjerne oppfattes som mindre prestisjefylt, fordi den avviker
fra standardmålet. Dette kan tyde på at også standardtalemålet utøver påvirkning på
strandamålet, og ikke bare talemålet i regionsentrum Stavanger.
At halvparten oppgir å bruke endringsvarianten på variabel nummer 3, kan også vitne om at
en språkendring er påbegynt, men enda ikke er fullført. Ifølge Chambers og Trudgill skjer
språkendring via en S-kurve. En ser for seg at den starter ved at en innovatør, P1 introduserer
et nytt språkdrag, og deretter begynner et annet individ, P2 å bruke samme språkdrag. Etter
hvert skyter den nye endringen fart, og spres til flere. Mot slutten sakker endringen likevel
ned, ettersom noen holder fast på den gamle språkvanen (Mæhlum, et al., 2008, s. 208-209).
Kanskje er variabel 3 inne i en fase hvor enkelte individer holder igjen på den gamle
språkvanen med tradisjonelle trekk, som gjør at språkendringen ikke blir helt gjennomført.
Både indre og ytre faktorer vil påvirke om, og hvor fort en eventuell endring skjer, men i
dette tilfellet kan fastlandsforbindelse mellom Strand og Stavanger i 2019 trekkes frem som
en ytre faktor som kan være med på å forsterke og øke utviklingen i eksempelvis språktrekk
3. Lettere samferdsel gir trolig økt mobilitet, og det er sannsynlig at folk kommer til å flytte
27
mer på seg, samtidig som flere fra stavangerområdet kanskje bosetter seg i Strand. Dette gir
grunn til å tro at også dette språktrekket vil bevege seg mer i retning av stavangermålet
Ut ifra disse funnene synes tendensen i strandadialekten å være klar: det går mot en
utjamning av de fleste utvalgte språktrekkene. Dialekten ser ut til å bevege seg bort fra
Ryfylke, og i retning av stavangermålet og standardtalemålet. En kan på dette grunnlaget
stille spørsmål ved om dialekten er inne i en oppløsningsprosess, slik Sandvik skisserte i
1979 (Sandvik, 1979, s. 211).
7.2. Interessante funn
Ett av språktrekkene jeg undersøkte peker i en annen retning enn de andre fire, her står de
tradisjonelle formene sterkere enn endringsvarianten. På variabel 2 oppgir flesteparten av
informantene at de bruker tradisjonell form, med -y i ordene synga, sykla og jynga.
Sammenfallsvokalen ü som Sandvik hevdet var å finne i Stavanger, synes altså ikke å være så
utbredt i strandamålet.
Resultatene fra dette funnet er uventet, når de tradisjonelle formene fremdeles står så sterkt
og endringsvarianten er så lite brukt. En mulig årsak til at resultatene ble som de ble, kan ha å
gjøre med at informantene ikke hører forskjell på fonemene kort –u og –y, hvilket kan ha
resultert i feilrapportering av egen språkbruk. Det kan altså være snakk om
underrapportering, hvor informantene utelukker bruken av endringsvarianten. Den mulige
feilrapporteringen kan bunne i at informantene ikke hører forskjell på de to fonemene, eller at
de ikke vil vedkjenne seg at de bruker endringsvarianten, fordi den avviker fra
standardtalemålet og skriftspråket. Å avgjøre hva som er tilfellet ved denne variabelen er
utfordrende, og jeg velger derfor å ikke legge så mye vekt på dette språktrekket.
7.3. Individuelle språklige variasjoner
Forrige delkapittel tok for seg påvirkningen regionsentrum Stavanger og standardtalemålet
har på strandamålet. En forutsetning for begge de språklige prosessene er språkkontakt
mellom individer som blir påvirket av hverandre og tar opp dialektformer i språket sitt. Nå
flyttes blikket imidlertid mer over på språkbrukernes individuelle variasjoner og vekslinger.
Hva kan eksempelvis være årsaken til at noen informanter har flere tradisjonelle
dialektformer i språket sitt?
28
Innsamlingsmaterialet mitt viser at det finnes variasjoner i informantenes talemål, og selv om
endringsvarianten dominerer, viser resultatene at noen fremdeles bruker de tradisjonelle
formene. Én av informantene oppgir blant annet å si både trutt og spått, mens én bruker spått
og trodd. Hele fem informanter oppgir å bruke den tradisjonelle formen gång, mens to
stykker bruker långe og trånge. Som et alternativ til S-kurvens forklaring på hvorfor enkelte
språktrekk henger igjen, synes språklig tilpasningsteori å være dekkende. For enkelte
individer kan det være viktig å ha et unikt talespråk som skiller dem fra resten av gruppa eller
samfunnet. Individene kan tilpasse språket sitt deretter, ved å enten identifisere seg med, eller
distansere seg fra ei gruppe. Ved å bruke de mindre vanlige og mer tradisjonelle formene, å
divergere, markerer de en distanse til resten av ungdomsgruppa. Dette kan fungere som en
identitetsmarkør. Skjekkeland kaller dette «å skapa avstand med språket», og som innebærer
at man overdriver dialektdrag i språket sitt (Skjekkeland, 2010, s. 61).
Samtidig ser vi at det er endringsvarianten som er mest utbredt i de fleste variablene. En
mulig forklaring på at de fleste informantene bruker de samme formene, kan være at de ikke
ønsker å skille seg ut. De konvergerer, altså nærmer seg den måten de andre snakker på for å
opprettholde solidaritet med venne- eller ungdomsgruppa. Slik ser man at ønsket om å passe
inn, eller å distansere seg fra ei gruppe kan virke inn på den enkeltes språkbruk.
Skjekkeland skriver også at mange talemålsundersøkelser viser at ungdommer med stor grad
av identitetsfølelse og positivt syn på oppvekststedet, har flere dialektformer i språket sitt enn
de som ikke har samme syn (Skjekkeland, 2010, s. 69). Kanskje har man da også en ekstra
positiv holdning til egen dialekt. Noen informanter kommer kanskje fra hjem hvor både mor
og far, eller store deler av familien er født og oppvokst i Strand. De har gjerne overtatt flere
av de tradisjonelle ordene og har en holdning om at ens eget talemål bør bevares. Dette kan
komme til uttrykk ved at man bruker ordene kunå eller brunå, som tre stykker oppgir å bruke.
Andre har kanskje ikke like stor tilknytning til Strand eller samme grad av identitetsfølelse
med dialekten på stedet, hvilket gjør det lettere å bli påvirket fra standardtalemålet i TV og
radio, samt stavangermålet.
Variasjonene i informantenes talemål kan også forklares ut ifra sosial nettverksteori hvor de
ulike sosiale nettverkene som informantene inngår i, er av betydning (Mæhlum et al., 2008, s.
117). I dagens samfunn inngår de fleste i ulike sosiale nettverk, gjennom arbeid, jobb, skole,
fritidsaktiviteter og lignende. Hvor betydningsfull den enkelte gruppe er for individet, vil
kunne variere. Men for informantene vil trolig ungdomsgruppa eller vennegruppa man er en
29
del av, være svært betydningsfull. For å vise solidaritet til gruppa vil det å opptre konformt
med resten være viktig. Dersom en av informantene for eksempel sa spått, er det mulig
vedkommende ville bli møtt med reaksjoner fra resten av gruppa, og vedkommende ville
gjerne tilpasse språket sitt slik det samsvarer med de andres talemål.
Kontakten med den eldre generasjonen er også noe som kan påvirke talemålet. I dag omgås
ungdom jevnaldrende mye lengre enn tidligere, gjennom trettenårig skolegang og gjerne
høyere utdanning. Tidligere var det vanlig å gå ut i arbeid i sekstenårs-alderen, og slik ble en
gjerne påvirket av og tok opp former og ord fra den eldre generasjonen (Skjekkeland, 2010, s.
81). Når bare én informant oppgir at å bruke formen brunå og to kunå, kan det bety at
språkpåvirkningen fra den eldre generasjonen er liten. Samtidig kan det tenkes at enkelte
informanter gjennom oppveksten har tilbrakt mer tid med for eksempel besteforeldre fra
Strand eller områdene rundt, som gjerne har flere ryfylkeformer i talespråket sitt. Dette kan
ha påvirket talespråket deres. Andre har gjerne familie og besteforeldre fra stavangerområdet,
hvilket gir grunn til å tro at disse informantene vil ha færre tradisjonelle former i talemålet
sitt.
Selv om mange av språktrekkene peker i retning av regionalisering og standardisering, ser
man altså at det finnes individuelle variasjoner som peker i en retning, hvor tradisjonelle
former blir bevart. For noen kan bruken av de tradisjonelle formene være et bevisst valg, og
kanskje blir det da feil å snakke om at dialekten er inne i en oppløsningsprosess.
30
8. Avslutning
Innledningsvis stilte jeg spørsmål om hvilke endringstendenser i utvalgte språklige trekk det
var å finne i strandadialekten. Det er grunn til å tro at resultatene fra variablene er
representative, og at de kan si noe om språklige tendenser i strandadialekten, til tross for få
variabler og få informantene.
Svarene fra undersøkelsen min tyder på at dialekten i Strand har gjennomgått endringer i
enkelte språktrekk, men informantenes svar er imidlertid ikke entydige, og enkelte
tradisjonelle former synes å være bevart. Likevel kan man peke på noen hovedtendenser i
strandadialekten: regionalisering og standardisering ser ut til å gjøre seg gjeldende i mange av
de utvalgte språklige trekkene, slik Sandvik spådde i 1979. Strands nære beliggenhet til
Stavanger og stor ferdsel mellom de to stedene gjør nok at Stavanger har stor betydning for
dialekten. Det later til at den økte kontakten mellom Strand og Stavanger siden 1979,
gjennom blant annet pendling, har gitt økt språkkontakt. På denne måten har strandadialekten
opplevd endring, og de lokale, lite utbredte formene har fått mindre fotfeste, som for
eksempel ryfylkeformene långe, gång og trånge. Det kan se ut til at dialekten i Strand blir
likere stavangermålet, og samsvarer også mer med standardtalemålet. Dette gjelder også for
andre variabler, deriblant 4 og 5.
Utviklingen har imidlertid ikke vært slik i alle språktrekkene jeg undersøkte: variabel 2
skiller seg tydelig ut, her står de tradisjonelle formene sterkere enn endringsvarianten. Knyttet
til dette språktrekket finnes en del utfordringer, slik jeg skisserte i kapittel 7.2. Hvor pålitelige
svarene fra informantene er, er derfor uvisst, og disse resultatene blir ikke særlig vektlagt.
Også i variabel 3 står den tradisjonelle varianten sterkere enn 1, 4 og 5; her er fordelingen
mellom tradisjonell variant og endringsvariant forholdsvis lik. Som tidligere nevnt, kan dette
forklares ut ifra en S-kurve, hvor endringen er påbegynt, men ikke fullført. Alternativt kan
påvirkning fra standardtalemål trekkes frem som en årsak til at endringsvarianten ikke står
sterkere, ettersom endringsvarianten ikke samsvarer med formene i standardmålet.
Undersøkelsen min viser at språkendring kan være svært sammensatt, og at flere faktorer
muligens er av betydning for talemålet i Strand. Det finnes dessuten individuelle variasjoner
hos språkbrukerne som kan være vanskelig å finne svaret på slik jeg skisserte i delkapittel
7.3. Å si noe om hvor store eller små språkendringene har vært i strandamålet, er derfor
31
utfordrende med en enkel undersøkelse. Flere variabler ville trolig ha gitt en mer nøyaktig
beskrivelse av dialekten.
Jeg vil likevel konkludere med at strandamålet har opplevd endring i enkelte språklige trekk,
da særlig i variabel 1, 4 og 5, i retning mot stavangermålet og standardtalemålet. For variabel
3 er svarene mindre entydige, og hvordan utviklingen vil bli i dette språktrekket i fremtiden
kan være vanskelig å si noe om.
Avslutningsvis vil jeg nok en gang trekke frem fastlandsforbindelsen mellom Strand og
Stavanger som kommer høsten 2019, som en viktig faktor for den videre utviklingen i
strandamålet. Lettere samferdsel vil trolig gi økt mobilitet, og flere vil trolig pendle fra Strand
til Stavanger. Det er heller ikke usannsynlig at flere fra stavangerområdet vil bosette seg i
Strand kommune. På denne måten vil språkkontakten mellom ulike dialekter øke, noe som
kan resultere i at dialektene blir enda mer like hverandre.
32
9. Kilder
Litteraturliste
Birkevold, H. (2014, 22. Februar). Snart er vi alle østlendinger. Stavanger Aftenblad,
Plussmagasinet, s. 12-19.
Jahr, H. E. (Red). (1990). Den store dialektboka (1. utg.). Oslo: Novus forlag.
Mæhlum, B., Akselberg, G., Røyneland, U. & Sandøy, H. (2008). Språkmøte. Innføring i
sosiolingvistikk (2. utg.). Oslo: Cappelen akademisk forlag.
Røsstad, Rune. (2008). Den språklege røynda. Ein studie av folkelingvistikk og
dialektendring frå austre Vest-Agder. Oslo: Novus forlag.
Sandvik, O.H. (1979). Talemål i Rogaland- i går, i dag og i morgon: om uttale, bøying og
ordtilfang i Rogalands-målet. Stavanger: Rogalandsforskning.
Sandøy, H. (1996). Talemål. Oslo: Novus.
Skjekkeland, M. (2005). Dialektar i Noreg. Tradisjon og fornying. Kristiansand:
Høyskoleforlaget.
Skjekkeland, M. (2010). Dialektlandet. Kristiansand: Portal Forlag.
33
Internettlenker
Håheim, A. (2017, 12. februar). Velkommen til Strand. Hentet 19. februar 2019 fra:
https://www.strand.kommune.no/om-kommunen/velkommen-til-strand/
Simonsen, Hanne Gram. (2018, 24.mai). Sosiolingvistikk. I Store norske leksikon. Hentet 18.
februar 2019 fra https://snl.no/sosiolingvistikk
Skjekkeland, Martin. (2019, 30. januar). Endringar i Norske Dialekter i Dag. I Store norske
leksikon. Hentet 6. mars 2019 fra https://snl.no/endringar_i_norske_dialektar_i_dag
Store norske leksikon. (2018, 11. desember). Hentet 24. april 2019 fra: https://snl.no/Strand
34
Vedlegg 1: Spørreskjema til informantene
Spørreundersøkelse
Nedenfor ser du ulike ordalternativer. Sett ring rundt det ordet du bruker når du snakker. Det
kan være lurt å si setningene og ordene høyt for seg selv, for å bli helt sikker på hva du sier.
Dersom du bruker noen andre ord, skriv de med STORE BOKSTAVER ved siden av
setningen.
1. lange/ långe
Lillebroren min har vokst fra pappa å han har blitt veldig lange/långe.
2. gang/ gång
Ein gang/gång når eg va liden blei eg beden av ein hoggorm.
3. trange/ trånge
Kjolen har jo blitt altfor trange/tronge te meg!
4. synga/ sunga
Han hadde alltid ønskt at han va go te å synga/sunga!
5. sykla/ sukla
Robert sykla/sukla alltid te skulen før, men nå pleie han ta mopeden.
6. jynga/ junga
Det besta me å jynga/junga e at de går fort!
7. hjalp/ hjelpte
Hjalp/hjelpte du faffar å vaska bilen i går?
8. traff/ trefte
I sommarferien traff/trefte eg mange nye folk, det va veldig kjekt!
35
9. ga/gjidde/gjedde
Ga/gjidde/gjedde du na gaven i går eller?
10. spådd/ spått
Verdamå hadde spådd/spått at det sko ver reggen heila helgå.
11. trudd/ trodd/ trutt
Maden va faktisk bedre enn eg hadde trudd/trodd/trutt!
12. bruå/ brunå
Ska me ta å gå øve den bruå/brunå der bårte?
13. kuå/ kunå
Av kuå/kunå får me både melk å kjøtt.
14. kneå/ knenå
Tanten min går alltid me bokser som har hål på kneå/knenå.
36
Vedlegg 2: Resultat fra spørreskjema til informantene
lange 15
långe 2
gang 12
gång 5
trange 15
trånge 2
synga 14
sunga 3
sykla 12
sukla 5
jynga 15
junga 2
hjalp 9
hjelpte 8
traff 15
trefte 2
ga 8
gjidde 8
gjedde 1
spådd 15
spått 2
trudd 2
trodd 14
trutt 1
bruå 16
brunå 1
kuå 15
kunå 2
kneå 3
knenå 14

 

 

Joomla templates by a4joomla