Fiskaa.jpgcontrast1.jpg

Slektskveld 06-11-2019

Far etter mor

Mote0611119

 

 

 

Kvinnene var kanskje ikke så undertrykte for 3-400 år siden som en skulle tro, var konklusjonen historikeren Birger Lindanger trakk etter et par timers lærerikt, engasjerende og underholdende foredrag i Torghuset på Jørpeland om kvelden onsdag 6. november. Lindanger er leder for Rogaland historielag.

Historie – også lokalhistorie – dreier seg ofte om politisk og økonomisk historie, og blir ofte sett fra mannens synsvinkel. Lindanger ville heller dreie det over på det man kan kalle mentalitetshistorie: Hvordan opplevde folk livet for mer enn 150 år siden? Hva tenkte de, hva trodde de på, hva lå bak handlingene deres?

Verden som omga folk i Norge og Ryfylke for tre-fire hundre år siden, var på mange måter annerledes enn den er i dag. Lindanger understreket blant annet hvor liten avstand det var mellom liv og død, hvordan døden var nær helt fra livets begynnelse. Barnedødeligheten var skyhøy, halvparten døde før de ble voksne. Mange barn opplevde at foreldrene døde tidlig. Pest og andre dødbringende epidemier rammet hele samfunn med ødeleggende kraft. I slike omgivelser tydde man til religionen – så korte og risikofylte liv var meningsløse uten tro på et liv etter døden. Og det gjaldt ikke bare kristendommen, påpekte Lindanger: Kirken var til søndags, til hverdags var de omgitt av alle slags ånder, vetter, haugfolk, huldre og troll. Slik forklarte de det uforklarlige. Når ferdatorsken forsvant fra Skudefjorden, skyldtes det bannskap og annen synd i Skudeneshavn. Sykdom var Guds straffedom for et syndig liv. Disse forestillingene styrte livet til folk.

Ikke hadde de noe sosialt nett å berge seg med, heller. Enhver måtte berge seg sjøl. Gikk det skeis med gården, ble alternativet gjerne å tigge. Under «den lille istid» fra midt på 1500-tallet til midt på 1800-tallet sviktet ofte avlingene, og mange måtte legge ut på tiggerferd. Slik oppsto fantefolket – familier som hadde gitt opp.

Mens vi i dag gjerne ser tilværelsen som en utvikling framover mot noe, hadde folk på 1600-tallet en syklisk livsforståelse. Året var syklisk, livet var syklisk. Alt gjentok seg, ingenting ble grunnleggende forandret. Det preget også tankegangen.

Forholdet til styresmaktene var temmelig fjernt – kongen satt i København og statsmakten var nokså skrøpelig i Norge. Tingordninger kom til heder og verdighet igjen, bønder ble vant til å møtes for å diskutere, dømme og regulere. Slik oppsto en betydelig kompetanse på grunnplanet, og mye ble gjort på dugnad.

Hvordan var forholdene på familieplan? Mellom ektefeller? Gårdsdriften var avhengig av begge to, men med klar arbeidsdeling: Mannen hadde ansvaret utad, men kvinnen hadde enerett til husnøklene og hadde på mange måter den interne styringen. Mannen var ute i skog og mark og hadde ansvaret for hest og sau. Kvinnen styrte i huset og hadde ansvar for kyr og melking. Menn slo høyet, kvinner rakte.

Kjærligheten hadde ikke alltid forrang ved valg av kone eller mann; ofte var det foreldrene som avgjorde, med det de trodde var gårdens beste som kriterium. Døde den ene, gikk det som regel ikke så lenge før enka eller enkemannen giftet seg om igjen – bondeyrket var for mann og kvinne sammen. Men det gikk som regel litt lenger før enka giftet seg om igjen; kanskje nøt hun perioden hvor hun selv hadde den hele og fulle kontrollen – for det hadde enkene. Og når enka eller enkemannen giftet seg om igjen, var det gjerne med en mye yngre mann eller kvinne, slik at aldersforskjellen ofte var stor.

Kvinnene i gammel tid kunne ha så mange forskjellige roller – festarmøy, brud, husfrue, ektefelle, enke, mor, datter, stedatter, folgekone, tjenestejente, husmannskone, naturlege, fantekone. Alt ga ulik status. Men som bondekone, husfrue, hadde hun ganske stor innflytelse bare ved å kontrollere husnøklene. Det var hun som styrte over maten og forrådet, der hadde ikke mannen rett til å blande seg inn.

Utad var det mannen som skulle styre, og det var mannen som etter loven skulle drive handel. Men det finnes mange eksempler på at også kvinner drev handel, at bondekoner dro til byen for å selge varer. De kunne også opptre selvstendig i rettssaker, påpekte Lindanger, som altså hevdet at kvinnene hadde en sterkere posisjon i samfunnet for noen hundre år siden enn vi kanskje har en tendens til å tro i våre dager.

Referent: Harald Maaland

Joomla templates by a4joomla