Fiskaa.jpgcontrast1.jpg

Lysefjorden samler folk

Pandemien har ikke greid å ta livet av interessen for lokalhistorie: Tirsdag 26. oktober samlet Jan Gunnar Helmikstøls foredrag om spor etter folk og liv langs Lysefjorden fullt hus i Biblioteket på Jørpeland.

I dag forbinder de fleste Lysefjorden med Preikestolen, Kjerag, storslagen natur, turisme og reiseliv. Det var en annen historie om det bratte fjordlandskapet de rundt 80 frammøtte fikk høre av Jan Gunnar Helmikstøl: En historie om gårdsdrift på nesten umulige plasser, om husmenn og stølsliv, om slåtteteiger i nesten utilgjengelige bergsprekker, om slit og strev i en karrig natur, og ikke minst om dusinvis av hellere som ga ly for folk på tømmer- og vedhogst, på jakt og fiske. Sammen med Arve Notvik har Jan Gunnar Helmikstøl vandret mye langs fjorden, i de bratte liene og i heiene både for å glede seg over opplevelsene og for å dokumentere og ta vare på historien.

Det kan ikke være mange kroker av Lysefjorden de ikke har besøkt. Med flotte bilder og muntre historier tok Jan Gunnar Helmikstøl tilhørerne med til Bakken og Bratteli og Håheller, til Hengjane og Songesand, til Skåpet og Flørli og Kallali, og jammen er det ikke en plass som heter Dyrablod også. Navnet fikk plassen fordi berget der er rødlig – etter slakting av dyr, ble det sagt. Og overalt er det hellere, noen med spor etter overnatting, noen med rester etter dyrefeller, og alle ga de en mulighet til ly når folk og fe måtte ferdes ute i naturen – ikke for fornøyelsens skyld, men for å skrape sammen noe til å leve av. For om landskapet er bratt, ulendt og karrig, finnes det ressurser der også: Fisk og vilt, beiter til sau og geit, og innimellom noen jordlapper til å dyrke. Det må ha vært et utrolig slit å utnytte disse ressursene i et slikt landskap, og sporene etter dette strevsomme livet ligger der ennå for dem som vil se. At noen tar seg tid til å dokumentere og formidle denne historien, er gull verdt.

Helmikstl-1A

 

 

Helmikstl-2a

Joomla templates by a4joomla