Fiskaa.jpgcontrast1.jpg

Bussen som bandt Strand i hop

Rundt 100 personer samlet seg torsdag kveld 27. januar i kinosalen i Torghuset på Jørpeland for å høre historien om Ola Buss: «Det var jo oppveksten vår,» forklarte en av de frammøtte. Og det er jo sant: Alle som vokste opp i Strand på 1900-tallet hadde et forhold til Ola Buss og Østerhus bilruter. Bussen bandt Strand sammen.

Gjennom mesteparten av vår lange historie var sjøen den viktigste veien langs Norges kyst. Transport til lands foregikk helst til fots eller med kløvhest. På 1800-tallet ble det bygd en del kjerreveier, men det var ikke før kjøretøyene ble motorisert at det kom fart i samferdselen til lands, utover på 1900-tallet.

I Strand sto det i starten ikke særlig godt til. «Hovedveie findes ikke,» het det om Strand rundt 1880. Da var det omtrent 30 km kjørevei i kommunen (herredet), «til dels av en tarvelig beskaffenhed». Den ene viktige veien gikk fra Strandastøa mot nord over Kvam og Voster til Fiskå; den andre gikk fra Strandastøa sørover til Tungland. Rundt år 1900 overtok brygga på Tau den sentrale rollen Strandastøa hadde hatt, og noe mer vei ble bygd. I 1924 var det rundt 50 km bygdeveier i Strand.

Samtidig hadde bilene og bussene begynt å gjøre sitt inntog, i alle fall i deler av landet. I Stavanger kom de første bilrutene i gang i 1910, og i Sand og Suldal kom de i gang i 1919. Strand var nokså seint ute, men i Bjørheimsbygd var Ola Østerhus overbevist om at bil og buss var framtida. I 1927 søkte han om løyve til å starte en bilrute mellom Tau og Bjørheimsbygd, men fikk avslag. De motoriserte kjøretøyene kunne skremme hestene, og dessuten var veiene for dårlige, var begrunnelsen. Men da han søkte på nytt i 1932, kom tillatelsen, og i 1933 startet han den første bilruten i Strand, mellom Tau og Bjørheimsbygd. Bussen var en Republic som tok 11 sittende passasjerer, og melkespann til kaien på Tau var det viktigste godset som ble fraktet. I 1934 kom ruten mellom Tau og Jørpeland i gang, i 1935 ruten mellom Tau og Fiskå. Resten er historie, som det heter.

Torsdag kveld fikk vi høre denne historien i kinosalen i Torghuset, levende fortalt og illustrert av Sigrun Olabussdatter Melby, Mette Østerhus, Ståle Østerhus og Svein Dahle. Det var historien om en uvanlig initiativrik pioner med stort pågangsmot og urokkelig arbeidsvilje, en mann som ikke bare drev busselskap, men som også bygde veier – blant annet veien fra Jøssang til Preikestolhytta – og satte i gang kraftverk. En sterk drivkraft for Bjørheimsbygd og for hele Strand kommune. Og ikke minst var det historien om hvordan bussrutene bandt folk og bygder sammen i Strand – med de vanlige bussrutene mellom bygdene i kommunen, med skoleruter og arbeidsruter. Bussene til Østerhus sørget for at Stålverket på Jørpeland fikk arbeidstakere fra hele Strand, ikke bare fra Jørpeland.

Ola Buss ekspanderte enda videre, med langtransport av gods og med turistbusser, som han satte i gang allerede i 1948. Et skjelvende svart-hvitt filmopptak viste en av de første turene, i 1949, fra Stavanger via Haugesund til Haukeli, derfra ned Setesdal til Kristiansand og hjem igjen. Det var ikke bare den storslagne naturen som gjorde det til en spennende opplevelse for passasjerene, men også de smale, svingete og gruslagte veiene – det var ingen spøk å ta seg fram langs landeveien i Norge på den tida.

Historien om Ola Buss er ikke bare nær og tett lokalhistorie, det er også en historie om hvordan bilen og bussen forandret Norge gjennom det 20. århundret. Ikke rart det kom mye folk.

Harald Maaland

OlaBuss1

 

OlaBuss2

 

 

OlaBuss3

 

OlaBuss4

 

 

 

 

Joomla templates by a4joomla