Treff: 10029

Onsdag 25. august 2004 kl 18.30 hadde historielaget tur til Tau Fort.

 

 

 

Det møtte 11 stk.

Torstein Nielsen var omviser.

Det var en regntung dag, temperaturen var bra og regnet holdt opp da klokka nærmet seg seks, så vi var tross alt heldige med været i så måte. Vi hadde tillatelse til å kjøre helt inn på fortets område, og det var godt, for det var langt dit inn.

Vi samlet oss i bunkersen. Der fortalte Torstein litt om vårt forsvars historie. Han trakk linjene tilbake til den tid da folket lagte bygdeborger, hvor de kunne forsvare seg fra. Inne på fortets områder ligger Borgåsen. Der er det rester etter en gammel bygdeborg fra folkevandringstiden. Den er en av tre bygdeborger i Strand. Han fortalte også at borgene sammen med vardene som finnes rundt om var en del av varslings systemet i Ryfylke. Når vardene ble tent, gikk de ”mann av huse”. Det vil si at alle gangføre menn måtte møte opp for å forsvare seg mot en fiende.

Han fortalte så levende at jeg i mitt indre så for meg bålene som lyste fra varde til varde. Han kom raskt opp til vår tid.

Tyskerne kom til Tau i 1941. Først slo de seg til på Håbakk, hvor de rekvirerte både rom for offiserer og løe til soldatene. De første feltkanonene ble satt opp på Prestaneset. I løpet av året startet de arbeidet på Tau Fort. Først fraktet de materiell sjøveien, samtidig ble mange mann (ca. 100) satt i arbeid med å lage vei ut til Marshove. Dessverre benyttet tyskerne stein fra bygdeborgen på Borgåsen til sine byggverk.

Både folkene som levde i folkevandringstiden og tyskerne så hvor strategisk dette stedet var.

Ola Barkve  ser på mens 
Torstein Nielsen låser opp døra inn til kanonen.

Torstein fortalte om, og viste oss senere hvor de 4 store kanonene var plassert. Han hadde mye teknisk kunnskap om kanonene, og kjente området godt. Litt om motstandskampen kom han også innpå.

Rundt om i området er det mange ”byggverk” som fører ned/inn til hull i fjellet. Der oppbevarte de våpen, ammunisjon og andre viktige ting. Det antas at den tyske styrken her inne var til tider på ca 100 mann.

Etter krigen ble det satt i gang med minerydding. I 1947 var det en stor lyngbrann som spredte seg fra Alsvik/Amdal mot Tau, og da eksploderte ca 20 miner som ikke var blitt ryddet bort. Mye av tyskernes etterlatenskap ble solgt på auksjon, og kanonene ble smeltet om på stålverket.

Fortet lå brakk til begynnelsen på 1970 åra. Da besluttet forsvaret at Tau Fort skulle opprettes for å sikre innseilingen til Stavanger. På ny kom det kanoner til fortet. 2 gamle skipskanoner fra 1932 ble montert, den ene er bevart.

 

Det var trangt og vanskelig å ta seg fram inne i kanonbunkersen.

 

Vi fikk omvisning inne i ”kanonbunkersen” her var det trangt. Vi krøp inn gjennom en åpning på ca 1m². Torstein fortalte om hvordan kanonen ble styrt og ingen ønsket å ha vært der inne når den ble avfyrt. I dag er det Strand Kommune som eier og har ansvaret for kanonen. Forsvaret trakk seg ut i 1990 åra, de hadde ikke lenger bruk for slike anlegg som er her.

 

 

Nå er det Heimevernet som disponerer området, og som Torstein sa: ”Med Heimevernet kan tradisjonen føres tilbake via hjemmefronten til bygdeborgens tid. Om dagens moderne ”varder brenner”, møter ryfylkingene opp, nå som for århundrer siden – ved Borgåsen, klar til innsats. Ringen er sluttet.”

De sprekeste tok seg en tur opp på Borgåsen, noe de var glade for. Her var et flott skue utover fjorden. Torstein sa at her var mange minner som burde bli tatt bedre vare på, skogen vokser til og har skjult en mengde av små og store ”byggverk”. Det burde vært gjort en stor innsats slik at området ble sikret for ettertiden.

Torstein fikk historielagets krus som takk for omvisningen. Vi ble ønsket velkommen tilbake.

Lisa
Referent.

 

Torstein Nielsen har skrevet følgende orientering:

 

 

Dette notatet er ikke vitenskapelig. Det er kun ment som et diskusjonsgrunnlag rundt en evt bevaring av kanonene på Tau Fort.

Forsvarets historie er en del av vårt folks historie, og derved også en del av historien om Strand. Reisningen av et landsomfattende forsvar var et hovedledd i konsolidiseringen av Norge som et rike. Takket være forsvaret kunne vi gjentatte ganger verge landet mot farlige angrep utenfra.

Fra riktig gammel tid finnes det spor etter forsvarsverker i Strand. På Borgåsen (innen militært område på Tau Fort) finnes det rester etter en bygdeborg.

Denne bygdeborgen er fra perioden rundt folkevandringstiden, og er en av tre i Strand (av 49 i Rogaland og ca 250 i hele landet). Borgen er på ca 50x70 m. I tillegg til denne bygdeborgen har det vært varder både på Tjortåsen og Varlandsåsen i Strand. Etter tradisjonen om vardesystemet i Rogaland, var Tjortåsen sentral i varslingen. Det gikk en varslingslinje nordover til Varlandsåsen, om Sjernarøy til Nessavarden på Nedstrand. Vestover gikk det to linjer. Den ene var over Rennesøyhodnet til Bokavarden. Derfra kunne de se nordover til Ryvarden og vestover mot Karmøy til Syrefjell eller Varaberg. Den andre linjen gikk over Våland og Rott.

Både bygdeborgene og vardene var viktige i fredsarbeidet. Når vardene lyste visste folk hva de hadde å gjøre: Forsvarspliktene kallet.

 

Fra perioden rundt 1400-tallet ble det fra Ryfylke drevet kaperfart. Også her finnes det interessante "spor" i Strand; Tøgjevågen ble brukt som "fluktsted" for Ogmund Finnson. Finnson var ingen hvem som helst, selveste kongens stedfortreder i fedrelandet. Det finnes flere dramatiske beretninger om ryfylkingens trauste innsats i tjeneste for Norge gjennom flere århundrer, uten at jeg skal redegjøre for dette her.

Natten til 9. april 1940 gikk et stort antall tyske krigsskip med soldater ombord inn i norske farvann, fra Oslofjorden i sør til Ofotfjorden i nord. Så snart det ble lyst, kom mange hundre tyske fly inn over Norge. Bomber begynte å falle på norsk jord.

I 1941 etablerte tyskerene seg på strandalandet. De første feltkanonene ble plassert på Prestaneset. På Håbakk var det oppsatt vaktpost, og i den første tiden bodde det tyske soldater i løa på gården Håbakk. Befalet bodde i et bolighus like ved, hvor det var rekvirert rom. Noe senere ble det satt opp tre brakker og et ammunisjonslager. Noe senere i 1941 ble det igangsatt arbeid med vei ut til Marshovet. Mange strandbuer (og andre nordmenn) jobbet på veien og anlegget forøvrig (det er opplyst ca 100 personer). I oppstarten ble det benyttet båter til transporten ut til fortet. Tyskerne benyttet bla steiner fra bygdeborgen på Borgåsen til egne forsvarsverker. Strandbuer i folkevandringstiden hadde valgt et strategisk sted til sine forsvarsverker, samme plass anla nå tyskerene:

 

 

Fakta:
HKB 6/978 Tau var oppsatt med fire 10 cm K17/04. Disse kanonene hadde en skuddvidde på 15 000 meter. Prosjektilet veide 18 kg, og hadde en utgangsvekt på 650 m/s. Skuddtakten for en drillet kanonbetjening var 6 skudd/min. Kaliberet var 10,5 cm (samme som dagen), selv om kanonen riktignok ble betegnet som 10 cm. Kanonene var en modernisering (1917) av en feltkanon fra 1904. Batteriet ble satt opp i mai 1941.

Batterisjefen på Tau hadde også taktisk ledelse av "Artilleriundergruppe Stavanger Havn", bestående av:

HKB 4/978 Finnøy

4 stk 15 cm K16 kanoner med skuddvidde 22 000 m

HKB 6/978 Tau

4 stk 10 cm K17/04 kanoner

MKB 1/503 Stavanger

3 stk 10 cm SKL/40 M n Bofors med skuddvidde 17 000 m (Kanonene var tidl montert på den norsle jageren Æger som ble senket ved Stavanger 9. april 1940)


 

"Artilleriundergruppe Stavanger Havn" var underlagt Artillerigruppe Karmøy - Syd (fra juli 1944). Sjefen var Hauptmann (kaptein) Schultze, som hadde kommandoplass i Skudesnes. Tau hær-kystbatteri var personellmessig oppsatt slik:

 

Ledelse:

 

Batterisjef:

Offiser (løytnant/kaptein) m/ pistol

Sjåfør:

Mannskap m/ gevær og terrenggående kjøretøy

 

Batteri: 

 

Nestkommanderende:

Offiser(løytnant/fenrik) m/ pistol

Observatør:

Underoffiser m/ pistol

Måleoperatør 

2 underoffiserer m/ pistol

Regnetroppsjef: 

Underoffiser m/ gevær (samtidig gass-offiser)

Mannskaper til hovedkommandoplass og 3 meter avstandsmåler:

4 mannskaper m/ gevær

Motorsykkelsjåfør: 

1 mannskap m/ gevær og motorsykkel

Ordonanser:

2 mannskaper m/ gevær og sykkel

 

Sambandsavdeling:

 

Radiobefal:

1 underoffiser m/gevær

Radiooperatører:

6 mannskaper m/gevær

 

Kampbatteri:

 

Oberwachtmeister:

1 underoffiser m/pistol (batterioffiser)

Troppsfer:

2 underoffiserer m/pistol

Kanonkommandører:

4underoffiserer m/pistol

Sanitetsbefal:

1 underoffiser m/pistol og motorsykkel

Kanonerer:

16 mannskaper hvorav 15 m/gevær og 1 m/pistol

MG-skyttere:

2 mannskaper m/pistol og lett MG

Ammunisjonsbærere:

8 mannskaper m/gevær

 

Våpenreparatør

1 mannskap m/pistol

Kokker:

2 mannskaper m/gevær

Regnskapsfører:

1 mannskap m/gevær

Skredder:

1 mannskap m/gevær

Skomaker:

1 mannskap m/gevær

Salmaker:

1 mannskap m/gevær

Sjåfører:

2 mannskap m/gevær og 2 stk 1,5 tonns lastebiler

MG-skyttere:

3 mannskaper m/pistol

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Senere fikk batteriene (fra 1942) noe mer utstyr og en hel masse mer ekstra våpen. Fra ca 1944 økte personell styrken til rundt 100 mann.

Det er grunn til å anta at man på "Borgåsen" hadde en flymeldepost fra Luftwaffe. Ifm utvidelsen fikk Tau hær-kystbatteri lagt ut minefelter ved batteriet. I tillegg til hovedskytset ble det også oppsatt en (eller 2) 7,5 cm feltkanon til forsvar av "dødsoner" ved batteriet. I tillegg ble det også trolig oppsatt 1-2 panservernkanoner. Det ble også oppsatt flammekastere (antakelig 15 stasjonære og et par mobile), og et mindre antall bombekastere. Det fantes også 2 stk 20 mm luftvernkanoner. Antakelig var batteriet også oppsatt med 2 stk 60 mm lyskastere.

Det er flere forhold som knytter Tau hær-kystbatteri opp til norske kvinner og menns motstandskamp. Best kjent er kanskje Holst, Fiskå og Amdal. Malvin Amdal hadde en viktig oppgave med å få tak i opplysninger om Tau hær-kystbatteri. Nordmenns innsats ifm redningen av noen tyskere etter et forlis like ved Marshove, reddet trolig livet til minst en strandbu som satt fengslet i Tyskland. Hva som skjedde på området rundt frigjøringen i 1945 vites ikke av meg. Malvin Amdal var i tiden etter 8. mai 1945 "vaktmann" på fortet. Det som imidlertid er klart er at det ble igangsatt et stort mineryddearbeid. I Rogaland var ca 800-900 tyskere opptatt med opprydningsarbeidet.

Ifm en stor lyngbrann (januar 1947) som spredde seg fra Alsvik/Amdal mot Tau, viste det seg at opprydningsarbeidet på Marshovet hadde vært for dårlig. Ca 20 igjenglemte miner eksploderte, og gjorde slukningsarbeidet lite populært. Brannen raserte også resten av anlegget.

 

I 1946 skal det ha vært avholdt en auksjon på Marshovet, hvor bygninger og annet løsøre ble solgt. Det fortelles at kanonene ble demontert og sendt til Staalverket for omsmelting. På forhånd var kanonene sprengt (et bilde fra 15 august 1945 viser at de på det tidspunktet var "hele", så sprengningen må ha skjedd etter det). Siste rest av kanonene ble fjernet først i 1970-årene, ifm Forsvarets nyetablering på området.

Etter dette ble området "forlatt" helt til i begynnelsen av 1970-årene. Forsvaret besluttet at Tau Fort skulle opprettes for å sikre innseilingen til Stavanger. Det som fantes av ex-tysk  infrastruktur ble benyttet (messe, fjellanlegg, kommandoplass m.m.).

Som hovedskyts ble det oppsatt 2 stk 10,5 cm kanoner av typen SKC/32. Dette er også ex-tyske kanoner. Typebetegnelsen forklarer at dette opprinnelig er skipskanoner med konstruksjonsår 1932. Kanonene ble montert i såkalt "paddeskjold", også en orginal tysk konstruksjon. I årenes løp ble f.eks. ildledningen modernisert, og idag er ledes kanonene ved hjelp av radar (peiling) og laser (avstand).

Gulf-krigen viste for alvor betydningen av presisjonsstyrte våpen. Med den teknologiske utviklingen som hadde skjedd de senere år ble Tau Fort etterhvert utfaset. Kanonene hadde overlevet sin forventede levealder.

Ifm at Tau Fort er nedlagt og Sjøforsvaret er på vei ut, er det nå Heimevernet som overtar bruken av fortet. Heimevernet i Ryfylke er organisert som en bataljon, med kompanier i kommunene Forsand, Strand, Hjelmeland, Suladal og Sauda.

Med Heimevernet kan tradisjonen føres tilbake via hjemmefronten til bygdeborgens tid. Om dagens moderne "varder brenner", møter ryfylkingen opp, nå som for århundrer siden -ved Borgisen, klar til innsats. Ringen er sluttet.

 

Som et P.S.;
Jeg har funnet gode rester etter en av de 4 kanonene som stod montert på fortet i krigsårene. Deler av lavett, dreiemekanisme og kanonrør finnes faktisk. Delene kan sandblåses og rustbehandles, og plasseres tilbake på sin opprinnelige plass.

Hvorfor ta vare på to gamle kanoner? Som jeg i det foregående har forsøkt å få frem, har området ved Tau Fort lange tradisjoner ifm forsvaret av Strand. På fastlands-ryfylke har det kun vært ex-tysk kyst-befestningsverker på Marshovet. Kanonstillinger (og deler av en kanon), bunkerser, kommandoplass og et stort antall grunnmurer finnes intakt. Etterkrigstidens norske forsvar har aldri vært godt representert i Ryfylke. Tau Fort har vært den eneste militære installasjon av noen betydning på fastlands-Ryfylke.

Sett i nasjonal sammenheng, er trolig Tau Fort relativt uinteressant i dag (med unntak av bygdeborgen). Dette kommer klart frem i brevet fra Oscarsborg Festningsmuseum. Men for Strand kommune, og Ryfylke med, er området unikt og burde derfor reddes fra ødeleggelse. Hva vil våre etterkommere si om de hører at kanonene på Marshovet, jo de ble hugget og kanonstillingene fylt igjen og beplantet?

Det må også bemerkes at det er relativt store kostnader forbundet med en destruksjon av kanonene og stillingene. Litt humoristisk: Ved å bevare kanonene gir Strand kommune sin skjerv for å bidra til å styrke et anstrengt forsvarsbudsjett.

Det må dessuten kunne betegnes som unikt at det innenfor et relativt lite område finnes så mye "historie" - fra folkevandringstiden og frem til dagens moderne HV-avdelinger.