Fiskaa.jpgcontrast1.jpg

Historien om Kjøleviksteinen

I 1882 fant amtsagronom I. Anda en 2,7 meter høy bautastein med runeinnskrift på gården Kjølevik, bruk nummer 2, i Nordre Strand. 

 

 

 

 Gården var dengang eid av Lene  Thorsdatter og Endre Ingebretsen. Idag eies gården av Borgny og Olav Runestad. Borgny er barnebarnet til Lene og Endre. Steinen ble funnet i taket på en potetkjeller med den beskrevne side ned.

Den opprinnelige plassering var på en steinhaug i nærheten, der det også skal ha stått en annen bautastein, som nå uheldigvis er gått tapt. Steinen ble i 1883 fraktet inn til hovedstaden, som dengang ennå het Christiania, og reist i hagen bak universitetsbiblioteket. Der ble den stående til like etter krigen, da ble den plassert i vestibylen til Historisk museum. I 1999 ble den plassert i vestibylen til biblioteket på Blindern, i inngangen på Georg Sverdrups hus.

Innskriften på steinen er utformet på urnordisk med tegn fra den eldre runerekka. Ord og runeformer tyder på at den er fra tidlig i perioden 400 - 450 e.Kr (folkevandringstid). Således er den en av de viktigste og eldste norske runesteiner, i godt selskap med for eksempel Einang steinen fra Valdres, (ca. 300 e.Kr), Elgesem steinen (ca 400 e.Kr), Myklebostad steinen (ca 400 e.Kr), og andre. Les mer

Runeinnskriften leses på steinen nedenfra og oppover, og ser slik ut lagt horisontalt:

Teksten leses fra høyre mot venstre. Oversatt fra runer blir dette:

hadulaikaR 
ek hagusta(l)daR 
hlaaiwido magu minino

Den moderne tolkningen er:

"Hadulaik 
Jeg Hagustald 
gravla min sønn"

 

Ek = jeg, hlaawido = haugla eller gravla, magu = sønn, minino = min.

Det er imidlertid uvisst om Hadulaik er navnet på sønnen eller runerisseren. I det hele tatt er det uvanlig at rene personnavn finnes på slike runeinnskrifter fra perioden. At "navnene" også har faktisk betydning som ord, gir rom for flere tolkninger.

Hadulaikar blir tolket som "krigs-danser", "den som leiker i strid eller kamp" (Krause), og kan være et navn, eller en apellativ selvbenevnelse.

Hagustaldar finnes også på en innskrift fra Valsfjord, og blir der tolket appellativt, i meningen "den unge kriger" (Krause, Moltke). En annen mulig tolkning er i betydningen "Behagelig/God stalldreng". (G. Schleu)

 

 

 

 

Nå er det altså ingen entydig tolkning av Hadulaikar og Hagustaldar, men de fleste moderne tolkninger heller imot at de er navn. Uansett kan det være interessant å vite at disse navnene faktisk har en beskrivende betydning. Var Hadulaikar en stor kriger, og var Hagustaldar en ung kriger, eller for den saks skyld en stalldreng? Eller var navnene bare navn uten direkte relevans til navnebærerne? Uansett gir de oss et ørlite glimt inn i folkevandringstidens samfunn og kultur.

Omtale og bilde av steinen (Lenke til Universitetet i Oslo)

Helge Samuelsen, 2006

(Kilder: W. Krause, Die Sprache der urnordischen Runeninschriften; E. Moltke, Runes and their origin, Denmark and elsewhere; E. H. Antonsen, A Concise grammar of the Oldest Runic Inscriptions; G. Schleu)

 

 

 

 

Jordkjelleren der Kjøleviksteinen ble funnet slik den ser ut idag

 

Haugen der de to bautasteinene engang stod (Fotos: A. Fiskå)

 

"Vår moderne stein"

I begynnelsen av 80-tallet ble det snakket om å få Kjøleviksteinen tilbake til Strand. Vi har dekket innlegg i lokalavisen i vår artikkelsamling. Saken begynte opprinnelig med et leserinnlegg i Strandbuen av Karl Kristensen. Andre, blant annet Martin Nag, kastet seg på i diskusjonen, og antydet at steinen kanskje burde tilbakeføres til sin hjemkommune. Strand kulturstyre tok også opp saken. I et brev fra Arkeologisk Museum i Stavanger avvises imidlertid forespørsel om tilbakeføring av originalen. Tankene lokalt gikk derfor i retning av et annet type minnesmerke, for eksempel en avstøpning eller i det minste en minneplakett. Per Tau Strand foreslo å sette opp en liknende stein i forbindelse med en minneplakett, og denne tanken ble tatt opp av Kåre Tveit, som tilbød seg å finne steinen og å risse inn runene.

Den 24. august 1982 ble steinen satt opp utenfor Vatland Grendehus på Kjølevik i regi av Strand Bondelag. Offisiell avdukning skjedde på Strandadagen, 4. september.

Helge Samuelsen, 2006 

 

Kopien av kjøleviksteinen slik den står ved Vatland Grendehus. (Foto: H. Samuelsen)

Joomla templates by a4joomla