Jørpeland vassverk

Publisert lørdag 29. september 2012 23:38
Treff: 1498

fra Stavanger Electro-staalverk medlemsblad

Nr 3 høsten 1953:

 

 

 

Strand Maskinstasjons grøftemaskin med Terje Førland på førersetet
graver opp vassledningsgrøfta i Skolebakken

Strand herredstyre vedtok for et par år siden at det skulle bygges vassverk på Jørpeland. Dette vedtak omfatter bygging av vassbasseng på Øvre Fjelde og legging av omlag 6000 m hovedledning i bygningsdistriktet.

Som de fleste sikkert vet er det Åsvannet som i framtia skal forsyne Jørpeland med vann. For 13 år siden ble det på Øvre Fjelde bygget et mindre elektrisitetsverk med Åsvannet som kraftkilde. Verket, som den gang ble ført opp av en rekke grunneiere, ble i sommer overtatt av kommunen. Etter de foreliggende planer for vassverket er det forutsetningen at avløpsvannet fra kraftstasjonen skal føres ned i et vassbasseng som er under oppførelse 80 meter nedenfor stasjonen. Bassenget, som får et rominnhold på 1000 m3, bygges i sin helhet av armert betong. I tilknytning til dette blir det montert automatiske tilførselsventiler, kloranlegg, vannmåler m. m.

Fra bassenget skal det legges hovedledning ned til riksvegen, som følges fram til Hartvig Bokn's hus.   Videre følger hovedledningen vegen forbi Verkshotellet fram til Selma Heimlunds forretning og opp Skolebakken. Innenfor denne sløyfen blir det en ledning fra riksvegen nedover den nye gaten på Langeland til foten av Folkets Husvegen og en fra Meltveits forretning til Steinsvåg. Samtidig med nedgraving av vannledningene skal det legges 2 km kloakkledning.

Det ledningsforløpet som er beskrevet omfatter det vesentligste av første byggetrinn. Når det er ferdig er det tyngste løftet tatt. Det vil senere bli anledning til å bygge ut ledningsnettet etterhvert som behovet melder seg.

 

Legging av 5" ledning i skolebakken. Denne gjengen som består av Torvald Tveit,
Bernhard Barka og Jan Sedberg har hittil stått for monteringen

Det vil neppe bli mangel på vann med det første. Etter de foretatte undersøkelser og beregninger er de vannmengder som en får til rådighet store nok til å kunne forsyne en befolkning som er tre ganger så stor som den vi har i dag i Jørpeland bygningsdistrikt.

 

Vassbassenget som er under oppførelse på Ø. Fjelde

Det blir anlagt brannkommer for hver 150—200 m og sluseventiler ved alle ledningskryss. Rørene som skal legges ned er 5" og 8" sementasbestrør. Rør av dette materiale har tidligere vært lite nyttet her i landet. Men etter de gode erfaringer som andre land har høstet ser det ut for at sement-asbestrørene vinner innpass overalt også hos oss. Rørene kan kappes med en vanlig vedsag og de er meget lette å montere. En stor fordel med dem er at de er rustfrie og derved beholder sitt opprinnelige profil.

Tilknytningene til huserne (stikkledningene) foretas ved hjelp av et anborings-klammer på samme måte som med støpejernsrør.

 

Entreprenør Line (i lagerfrakk) og hans folk

«Ka ti får me vatn?» er et spørsmål vi som steller med vassverket blir førelagt til stadighet. Det er slett ikke rart at alle dem som har mer eller mindre slette vassforsyningsforhold ser med lengsel   frem   til   den   dagen   Åsvannet renner gjennom husets kraner. Stablene med rør på Bernhard Fjeldes eiendom har ligget i fred og ro lenge nok mener vel de fleste. Imidlertid vil skarpe iakttagere kunne bekrefte at lageret er begynt å minke de siste ukene. Dette skyldes ikke tyveri, men kort og godt at vi er begynt for alvor. Når dette leses er etter all sannsynlighet hovedledningen i Skolebakken ferdig, og nedleggingen av ledningen i riksvegen mot Øvre Fjelde påbegynt. Vassbassenget blir ferdig i første halvdel av oktober måned.

Etter det arbeidsprogram som vann og kloakknemnda har lagt opp er det meningen å forsere arbeidet mest mulig utover høsten og vinteren. Hvis ikke værforholdene blir alt for slette vil en stor del av dem som venter bli forsynt av Åsvannet i løpet av 1. halvår 1954.

Mentz Evanger.