Fiskaa.jpgcontrast1.jpg

Barn født i 1814 i Strand

1814

 

            Det var et historisk år for landet vårt. Året begynte som fjoråret sluttet. Det var dårlige tider med sult og uår. De færreste i Strand var til å begynne med klar over hva som foregikk innenfor storpolitikken. Alle hadde nok med sitt.

            Napoleonskrigene hadde utarmet hele landet. Engelskmennene blokkert havnene, dermed fikk man ikke nok tilførsel av korn. Slik var det i Strand også. Sult og nød hadde avkreftet folket. Men livet gikk sin gang. Storpolitikken var fjern, men matmangelen var nær. Napoleonskrigen tok slutt, og storfolket samlet seg på Eidsvoll og forfattet vår grunnlov.

            I kirkebøkene kan man følge livets gang. I Strand ble det født 30 barn i 1814. Ingen tenkte på at disse barna ble født i et historisk år, som skulle bety mye for landet.

 

Barn født 1814 og døpt i Strand kirke.

            Det er 30 barn som er innført i kirkeboken. Ikke alle fikk levde opp til voksen alder, men noen ble gift og har mange etterkommere.

            Det var fem av barna som døde før de fylte 20 år. Andre ble svært gamle, fire ble godt over 80 år, mens andre døde godt voksne. Tre av dåpsbarna ble ikke gift, mens seks flyttet ut til Stavanger eller omegn. Cirka halvparten av 1814 generasjonen ble boende her og fikk til sammen 86 barn, fra dem er det mange etterkommere som ennå bor i Strand.

            Enkelte syntes nok tilværelsen ble for vanskelig her hjemme og utvandret til Amerika. Det var fire som utvandret til Amerika med familiene sine. To av disse var kvekere. Det finnes mange etterkommer i Amerika også av denne generasjonen.

Strand kirke

Anna Thorsdtr. Kvam, f. 6-1-1814. Døpt 6-1-1814. Foreldrene var Thore Jonsen og Kirsti Olsdtr. Hun var nr. 4 av 7 søsken. Anna ble gift med Jakob Jakobsen Heng. De fikk åtte barn, som alle vokste opp og giftet seg. Noen utvandret til Amerika. Anna døde i 1905 i en alder av 91 år. Anna døde i 21 oktober i 1905 og fikk oppleve to meget viktige årstall for Norge. Først grunnloven det året hun ble født og så døde hun det året landet ble selvstendig og Kong Haakon 7. ble Norges konge.

Peder Pedersen, Tjøstheim, f. 18-1-1814, døpt 23-1-1814. foreldrene var Peder Pedersen og Christi Asbjørnsdtr. Han ble kalt Litle Peder for han hadde en eldre bror som ble kalt Store Peder. Han ble gift med Gunhild Thorsdtr, Kvam. De fikk 7 barn, to døde tidlig. Våren 1862 utvandret Peder og familien til Iowa i Amerika. De var kvekere.

Jon Pedersen, Grødem f. 21-1-1814. Døpt 23-1-1814. Foreldrene var Peder Christensen og Anna Jonsdtr. Jon vokste ikke opp, han døde i 1816, 2 ½ år gammel. Han var nummer 2 av tre barn.

Torger Torgersen, Erlandsdalen. Han ble født 27-1-1814 og døpt 2. februar. Torger døde allerede 13 dager gammel. Han var sønn av Torger Torgersen og Astri Gunnarsdtr.

De fikk et til barn dette året.

Adlaug Torgersdtr. f. 17-12-1814 og døpt 25-12-1814.

            Adlaug ble gift med Nils Olsen, Fløysvik og flyttet til Fløysvik i Høle.

Dette året var spesielt for familien i Erlandsdalen. De hadde to barn til dåpen en gutt som ble født 27. januar og søsteren som ble født 17. desember.

Iver Halvorsen, Nedre Bjørheim, f. 3-2-1814, døpt 7-2-1814. Foreldrene var Halvor Ivarsen og Kristi Knudsdtr. Han var den yngste av 7 søsken, men den som overtok bruket. Han ble gift med Martha Knutsdtr, Meltveit. De fikk åtte barn, hvorav 3 døde tidlig.

Iver døde i 1900 86 år gammel.

Peder Henriksen, Helland, f. ? døpt 27-2-1814. Han var sønn av Henrik Pedersen og Liva Jonsdtr. Peder ble gift med Kari Ådnesdtr. De fikk seks barn, bare to ble voksne og giftet seg. De andre døde tidlig. De overtok gården etter foreldrene hans. Han levde til 1900 og døde i en alder av 86 år.

Ingeborg Eriksdtr. Idsal, f. 18-3-1814 døpt 27-3-1814. Foreldrene var Erik Thorsen og Ragnhild Rasmusdtr. Hun var nr. 10 av en søskenflokk på 11. Ingeborg ble gift med Erik Larsen på Jøssang. De fikk 6 barn, men to vokste ikke opp. Ingeborg døde i 1875.

Lars Pedersen, Nedre Bjørheim, f. 17-4-1814, døpt 30-4-1814. Han var sønn av Peder Pedersen og Martha Larsdtr. Lars ble gift med Udbjørg Knudstr. Meltveit. De bodde på Langelandsmoen. De fikk to barn, men bare en vokste opp. Lars døde i 1842, 28 år gammel.

Anna Knudsdtr. Meltveit, f. 27-4-1814, døpt 30-4-1814, 2 dager gammel. Anna var datter av Knud Haaversen og Martha Sjursdtr. Anna var ikke gift og døde i 1843 av tyfus. 29 år gammel.

Tosten Guttormsen, Nes, f. 13-5-1814, døpt 26-6-1814. han var sønn av Guttorm Tostensen og Mari Haavardsdtr. Han ble gift med Bertha Bjørnsdtr. Tungland. De fikk fire barn. To døde som små og de andre to utvandret til Amerika. Tosten og familien bosette seg på Vegane under Tungland. Torstein døde i 1844, 30 år gammel.

Mette Johannesdtr, Hille f. ? ble døpt 19-5-1814 og således den som fikk æren av å bære grunnloven på sine unge skuldre. Hun ble gift med Rasmus Ask fra Rennesøy, de utvandret til Amerika i 1849.

Brynhild Torfinnsdtr. Vaula, f. 19-7-1814, døpt 30-7-1814. Foreldrene var Torfinn Svendsen og Anna Kjetilsdtr. Brynhilds videre skjebne er ikke kjent, hun er ikke nevnt død eller at hun ble voksen og giftet seg. Sannsynligvis døde hun tidlig. Presten førte ikke inn dødsfall for små barn.

Jens Jensen, Aasen, f. 26-7-1814, døpt 30-7-1814, foreldre var Jens Jensen og Bertha Larsdtr. Jens ble gift med Bertha Henriksdtr. Helland. De fikk fem barn, ett døde ganske liten. I 1850 utvandret de til Amerika. Men det ble en tragedie. Allerede samme året døde Bertha og 3 av barna i Kolera. Bare en, Lars, vokste opp. Jens ble gift på ny, og det finnes en mengde etterkommere av Jens i Amerika. Selv ble han 90 år og besøkte Norge flere ganger. –

Martha Holgersdtr. Barka, f. 22-7-1814, døpt 30-7-1814. Datter av Holger Christophersen og Kirsten Eriksdtr. Hun ble gift 2 ganger, først med Johannes Knutsen, Kvamaneset, så med Asgaut Larsen Nag.

Martha og Asgaut fikk 8 barn, de bodde på Tungland. Martha døde i 1885.

Anna Askoutsdtr. Sedberg, f. 9-8-1814 døpt 14-8-1814. Foreldrene var Askout Johnsen og Christi Ingebretsdtr. Anna ble gift i 1841 med skipper Eilert Andreas Enersen og bodde på Blåsenborg i Stavanger.

Anna Thoresdtr, Heggheim, f. 20-9-1814, døpt 25-9-1814. Hun var datter av Thore Bjørnsen og Kirsti Pedersdtr. Hun døde ugift i 1832, 18 år gammel.

Ole Thorsen, Svines, f. 18-9-1814, døpt 25-9-1814. Foreldrene var Thore Thorsen og Inga Iversdtr. Ole ble gift med Kari Iversdtr. Barkved. De bosatte seg på Barkved og fikk åtte barn. En gutt vokste ikke opp. Ole er mest kjent som Ole Th. Barkved. Han var den første ordfører i Strand da kommunen i 1842 fikk de grensene som den har i dag. Ole var ordfører i 18 år fordelt på 3 perioder. Ole kom fra en slekt som var opptatt av politikk. To av brødrene ble også ordførere. Ole døde i 1891, 77 år gammel. Han er den av barna som ble født i 1814 som har satt mest spor etter seg i det offentlige liv.

Inger Pedersdtr. Ugelid, f. 25-9-1814, døpt 27-9-1814. Hun var datter av Peder Hjelm og Ingeborg Rasmusdtr., og var nr. 2 av 11 søsken. Ingeborg ble gift med Tore Asgautsen, Kjølevik. De fikk fem barn som alle levde opp..

Daniel Halvorsen, Barkved, f. 2-11-1814 døpt 6-11-1814. Foreldrene var Halvor Torgersen og Siri Olsdtr. Han vokste opp i Dalen som en av 9 søsken. Daniel «kom bort paa hjemrejsen fra Byen i beskjenket tilstand» 6. desember --står det i kirkeboken. Han var ikke gift.

Jorun Knudsdtr. Sedberg, f. 20-10-1814, døpt 22-10-1814. Hun var datter av Knud Thoresen og Magda Torgersdtr. Jorun var ikke gift og døde i 1838, 24 år gammel.

Ola Larsen, Tjøstheim, f. 28-10-1814 døpt 6-11-1814. Han var sønn av Lars Olsen og Inga Endresdtr. Det en vet om Ola var at han flyttet til Lyngdal i 1857.

Ragnhild Olsdtr. Øvre Fjelde, f. 7-11-1814, døpt 24-11-1814. Hun var datter av Ole Endresen og Berthe Olsdtr, Ragnhild ble gift med Asgaut Pedersen Nag. De fikk 6 barn. Våren 1850 utvandret familien til Amerika og var mellom de første pionerene i kvekersamfunnet der.

Martha Larsen, Strand, f. 23-11-1814, døpt 4-12-1814. Foreldrene var Lars Olsen og Siri Pedersdtr. Martha ble gift med Peder Jakobsen, Melberg.

De fikk 10 barn. To døde som små, resten av søskenflokken utvandret til Amerika litt etter litt. Det antas at også Martha utvandret, mens mannen ble igjen her. -ok

Nils Olsen, Høyland, f. 24-11-1814, døpt 4-12-1814. Nils var sønn av Ole Olsen og Berta Rasmusdtr. Han var nr. 10 av 11 søsken. ¤ av søsknene ne var døde som små. Han døde i 1836 ugift.

Gudrun Aslaksdtr. Tungland, ble født 2-10-1814, og døpt allerede 4-10-1814. Hun var født utenfor ekteskap. Faren Aslak Evensen var gift og fikk barn med piken Liva Torgersdtr fra Notvik samme året. Gudrun vokste opp og ble gift med Ole Gunnarsen, de bodde på husmannsplassen Longevold under Idsal. De fikk fem barn, men bare fire vokste opp. De utvandret til Amerika i 1863.

Eli Pedersen, Norland, f. 14-12-1814, døpt 24-12-1814. Hun var datter av Peder Jensen og Gudrun Jensdtr. Eli ble ikke gammel, hun døde i 1827, 13 år gammel.

Det var fire barn som var innført til dåpen den 25 desember 1814.

Peder Aslaksen, Strand, f. 1-12-1814, døpt 25-12-1814. Han var sønn av Aslak Paulsen og Gunnil Pedersdtr. Varhaug u. Strand. Peder var nr 10 av 12 barn. Han ble gift med Olene Olsdtr, Salte. De bodde i Stavanger.

Bertha Aslaksdtr. Tungland, f. 15-12-1814. Døpt 25-12-1814. Hun er halvsøster til Gudrun Aslaksdtr. Aslak Evensen var gift med Anna Tormodsdtr. De bodde på Tungland. Bertha ble gift med Johannes Gulliksen, fra Grimsli. De fikk seks barn, men bare to vokste opp. Bertha døde i 1847 bare 33 år gammel.

                                                                                                                                                                                                                    Jon Tormodsen, Norland, f. 20-12-1814, døpt 25-12-1814. Foreldrene var Tormod Jonsen og Kari Iversdtr. Jon ble gift med Anna Rasmusdtr. Oaland. De bosatte seg på Eltarvåg i Riska. Jon drev med rosemaling.

            Det er noe som virker litt rart når en ser på fødsel og dåpsdato på barna. De fleste ble døpt bare noen få dager etter fødselen. Det var normalt at barn måtte døpes så raskt som råd var, men kan dette stemme. Rent praktisk har det ikke vært lett å ta seg til kirken med et nyfødt barn, moren fikk ikke være med i kirke. Samtidig lurer en på om det var gudstjenester så ofte eller om presten døpte barn utenom gudstjenestene. Sannsynligvis ble de fleste barna hjemmedøpt av en slektning eller nabo, for så å bli velsignet i kirken ved første anledning. Hjemmedåp var vanlig hvis en var redd for at barnet ikke ville leve opp.

 

 

Fra heftet: Strand Kirke 100 år.

 

 

 

Joomla templates by a4joomla