Rundt 100 personer samlet seg torsdag kveld 27. januar i kinosalen i Torghuset på Jørpeland for å høre historien om Ola Buss: «Det var jo oppveksten vår,» forklarte en av de frammøtte. Og det er jo sant: Alle som vokste opp i Strand på 1900-tallet hadde et forhold til Ola Buss og Østerhus bilruter. Bussen bandt Strand sammen.

Gjennom mesteparten av vår lange historie var sjøen den viktigste veien langs Norges kyst. Transport til lands foregikk helst til fots eller med kløvhest. På 1800-tallet ble det bygd en del kjerreveier, men det var ikke før kjøretøyene ble motorisert at det kom fart i samferdselen til lands, utover på 1900-tallet.

I Strand sto det i starten ikke særlig godt til. «Hovedveie findes ikke,» het det om Strand rundt 1880. Da var det omtrent 30 km kjørevei i kommunen (herredet), «til dels av en tarvelig beskaffenhed». Den ene viktige veien gikk fra Strandastøa mot nord over Kvam og Voster til Fiskå; den andre gikk fra Strandastøa sørover til Tungland. Rundt år 1900 overtok brygga på Tau den sentrale rollen Strandastøa hadde hatt, og noe mer vei ble bygd. I 1924 var det rundt 50 km bygdeveier i Strand.

Samtidig hadde bilene og bussene begynt å gjøre sitt inntog, i alle fall i deler av landet. I Stavanger kom de første bilrutene i gang i 1910, og i Sand og Suldal kom de i gang i 1919. Strand var nokså seint ute, men i Bjørheimsbygd var Ola Østerhus overbevist om at bil og buss var framtida. I 1927 søkte han om løyve til å starte en bilrute mellom Tau og Bjørheimsbygd, men fikk avslag. De motoriserte kjøretøyene kunne skremme hestene, og dessuten var veiene for dårlige, var begrunnelsen. Men da han søkte på nytt i 1932, kom tillatelsen, og i 1933 startet han den første bilruten i Strand, mellom Tau og Bjørheimsbygd. Bussen var en Republic som tok 11 sittende passasjerer, og melkespann til kaien på Tau var det viktigste godset som ble fraktet. I 1934 kom ruten mellom Tau og Jørpeland i gang, i 1935 ruten mellom Tau og Fiskå. Resten er historie, som det heter.

Torsdag kveld fikk vi høre denne historien i kinosalen i Torghuset, levende fortalt og illustrert av Sigrun Olabussdatter Melby, Mette Østerhus, Ståle Østerhus og Svein Dahle. Det var historien om en uvanlig initiativrik pioner med stort pågangsmot og urokkelig arbeidsvilje, en mann som ikke bare drev busselskap, men som også bygde veier – blant annet veien fra Jøssang til Preikestolhytta – og satte i gang kraftverk. En sterk drivkraft for Bjørheimsbygd og for hele Strand kommune. Og ikke minst var det historien om hvordan bussrutene bandt folk og bygder sammen i Strand – med de vanlige bussrutene mellom bygdene i kommunen, med skoleruter og arbeidsruter. Bussene til Østerhus sørget for at Stålverket på Jørpeland fikk arbeidstakere fra hele Strand, ikke bare fra Jørpeland.

Ola Buss ekspanderte enda videre, med langtransport av gods og med turistbusser, som han satte i gang allerede i 1948. Et skjelvende svart-hvitt filmopptak viste en av de første turene, i 1949, fra Stavanger via Haugesund til Haukeli, derfra ned Setesdal til Kristiansand og hjem igjen. Det var ikke bare den storslagne naturen som gjorde det til en spennende opplevelse for passasjerene, men også de smale, svingete og gruslagte veiene – det var ingen spøk å ta seg fram langs landeveien i Norge på den tida.

Historien om Ola Buss er ikke bare nær og tett lokalhistorie, det er også en historie om hvordan bilen og bussen forandret Norge gjennom det 20. århundret. Ikke rart det kom mye folk.

Harald Maaland

Temakveld i historielaget: Torsdag 27. januar kl. 19 i kinosalen i Torghuset forteller Sigrun Olabussdatter Melby med flere historien om Ola Buss (Østerhus Bilruter).

Vi følger gjeldende regler for smittevern - husk munnbind!

Vel møtt!

 Neste gang du skal på søndagstur, bør du gjøre følgende forberedelser: Gå inn på Facebook-siden til Strand historielag, gå der inn på Filer og kikk gjennom de fire historiske turforslagene Stein Tau Strand Auestad har lagt inn der – ett for en langtur på Tau, ett for Jørpeland, ett for Nordmarka og ett for en kort tur rundt Tau – «En tur rundt nullen på Tau». Så kan du vandre gjennom historien.

Tirsdag kveld, 23. november 2021, hadde rundt 40 tilhørere samlet seg i Biblioteket på Jørpeland for å høre Stein Tau Strand Auestad fortelle om disse turene. Det gjorde han da også – ganske kort. Det han så gjorde, var å legge grunnlaget for et høyere utbytte av disse turene ved å ta oss med gjennom 12.000 års historie i Strand, en historie om landskapet og de endringer det har gjennomgått, ikke minst.

Det ble en vandring fra eldre steinalder, da de første menneskene kom til Rogaland for rundt 11.000 år siden. De var jegere og sankere, en livsform som krevde ganske store arealer å boltre seg på – og altså langt mellom folk. Den gangen var havnivået mange meter høyere enn i dag; landet trengte tid på å heve seg etter å ha blitt presset ned av isen i istiden. På våre kanter levde steinaldermenneskene mest av det sjøen ga dem – fisk og hval, sel og sjøfugl. I yngre steinalder var klimaet mildere enn i dag, omtrent som Sør-Tyskland i dag, og datidens rogalendinger begynte så smått med jordbruk. Vi har spor etter jordbruk fra steinalderen flere steder i Strand.

Så fortsatte vandringen gjennom bronsealderen fra 1800 til 500 f. Kr., da de eldste av stedsnavnene våre oppsto, da Idse var et lokalt maktsenter og de første langhusene ble bygget. Videre gjennom jernalderen, da de første uthusene på gårdene ble satt opp. På Løbrekk ved Tau kan vi se konturene av bygningene på en jernaldergård. Så kom folkevandringstida, da rygene kom og ga Rogaland navn. Det ble en en krigersk tid, noe bygdeborgene på Borgåsen, Nibå og Sedbergåsen minner om. Sagnkongen Geirmund på Tau hører hjemme i denne perioden. I denne perioden fikk vi også vårt norrøne språk og religion. Klimaet ble kaldere og våtere enn det er i dag.

Så fulgte vikingtid og middelalder; klimaet ble varmere igjen, folketallet økte, gårdene fikk underbruk, Tau ble et kultisk sentrum og Strand et administrativt og militært sentrum. Langhusene forsvinner og laftede bygninger overtar. Idse var en adelig setegard. Ellers er naturligvis historien fra denne epoken bedre kjent for folk flest enn den eldste tida.

Stein Tau Strand Auestad tok oss med på denne turen gjennom historien med engasjement og fargerike anekdoter. Nå er det bare å ta beina fatt, med turforslagene hans i hånda.

Stein Tau Strand Auestad holder kåseri om historiske turer i Strand tirsdag 23. november kl. 19 i Biblioteket på Jørpeland. Vel møtt!

Pandemien har ikke greid å ta livet av interessen for lokalhistorie: Tirsdag 26. oktober samlet Jan Gunnar Helmikstøls foredrag om spor etter folk og liv langs Lysefjorden fullt hus i Biblioteket på Jørpeland.

I dag forbinder de fleste Lysefjorden med Preikestolen, Kjerag, storslagen natur, turisme og reiseliv. Det var en annen historie om det bratte fjordlandskapet de rundt 80 frammøtte fikk høre av Jan Gunnar Helmikstøl: En historie om gårdsdrift på nesten umulige plasser, om husmenn og stølsliv, om slåtteteiger i nesten utilgjengelige bergsprekker, om slit og strev i en karrig natur, og ikke minst om dusinvis av hellere som ga ly for folk på tømmer- og vedhogst, på jakt og fiske. Sammen med Arve Notvik har Jan Gunnar Helmikstøl vandret mye langs fjorden, i de bratte liene og i heiene både for å glede seg over opplevelsene og for å dokumentere og ta vare på historien.

Det kan ikke være mange kroker av Lysefjorden de ikke har besøkt. Med flotte bilder og muntre historier tok Jan Gunnar Helmikstøl tilhørerne med til Bakken og Bratteli og Håheller, til Hengjane og Songesand, til Skåpet og Flørli og Kallali, og jammen er det ikke en plass som heter Dyrablod også. Navnet fikk plassen fordi berget der er rødlig – etter slakting av dyr, ble det sagt. Og overalt er det hellere, noen med spor etter overnatting, noen med rester etter dyrefeller, og alle ga de en mulighet til ly når folk og fe måtte ferdes ute i naturen – ikke for fornøyelsens skyld, men for å skrape sammen noe til å leve av. For om landskapet er bratt, ulendt og karrig, finnes det ressurser der også: Fisk og vilt, beiter til sau og geit, og innimellom noen jordlapper til å dyrke. Det må ha vært et utrolig slit å utnytte disse ressursene i et slikt landskap, og sporene etter dette strevsomme livet ligger der ennå for dem som vil se. At noen tar seg tid til å dokumentere og formidle denne historien, er gull verdt.

Biblioteket på Jørpeland tirsdag 26.10.2021 kl. 1900.

Jan Gunnar Helmikstøl kåserer og viser bilder fra Lysefjorden, hvor det er rikelig med gamle og nye spor etter folk og liv.