Det er ikke alle forestillinger som klarer å samle en fullsatt kinosal i Torghuset på Jørpeland. Det gjorde Kåre Olav Oftedal da han mandag 18. november holdt foredrag med film og bilder om det allierte våpenslippet i Brogaheia 8. november 1944, altså for nesten nøyaktig åtti år siden.

Dette er en historie ikke bare om mot og innsatsvilje fra dem som deltok i aksjonen, men også om en konkret, liten del av det store krigsbildet, som Oftedal tegnet levende og tydelig opp for de rundt 200 frammøtte. Det er en spennende historie i seg selv, og ekstra interessant blir den jo fordi menneskene og stedene er så velkjente, også for dagens befolkning i Strand.

Våpenslippet i Brogaheia var ett av tre slike slipp i heia i Strand og daværende Årdal kommune, nå Hjelmeland. Disse tre var igjen del av hundrevis av slike slipp av våpen og forsyninger til de norske hjemmestyrkene som ble bygd opp for – ved hjelp av allierte styrker – å ta kontrollen i Norge ved et tysk nederlag. Det kom til å gå kontrollert for seg da freden kom 7. og 8. mai 1945, men det var det jo ingen som visste før det skjedde. Våpenslippet i Brogaheia var altså et lite ledd i et stort arbeid for å forberede seg på det som måtte komme når tyskerne led nederlag.

Kåre Olav Oftedal har sannelig gjort et stort arbeid for å dokumentere og formidle denne historien – ikke bare gjennom foredrag som det han holdt på Jørpeland 18. november, men også ved å ta initiativet til og få gjennomført minnemarkeringen i Brogaheia 22. september, der ordførerne i Strand og Hjelmeland sammen avduket en minneplate om aksjonen for åtti år siden.

Forestillingen i Torghuset bød ikke bare på Oftedals gode foredrag, men også på filmen som deltakerne i aksjonen i Brogaheia fikk laget like etter krigen for å dokumentere denne viktige historien. Filmen ble gitt i gave til kong Haakon, forsvant noen år, men dukket heldigvis opp igjen på 1970-tallet og ble tatt vare på. Nå ligger en digital kopi av filmen tilgjengelig på hjemmesiden til Strand historielag (www.strandhistorie.no) og på Youtube.

Det må også nevnes at Rogaland Krigshistoriske Museum bidro til historietimen i Torghuset ved å stille ut noen av sine gjenstander i kinosalen – en container av samme type som ble sluppet over Brogaheia, en Lee Enfield rifle og et Brengun maskingevær, våpen av samme type som fant veien til heia over Jørpeland for åtti år siden.

Hvorfor er slike historier så viktige? Jo, fordi de viser at frihet og demokrati ikke kommer av seg selv. Vi har ikke fått dem gratis, og vi får ikke beholde dem uten egeninnsats heller.

Mandag 18. november 2024 fortalte Kåre Olav Oftedal historien om våpendroppet i Brogaheia under andre verdenskrig, med film og bilder.

Her er eit oppdatert informasjonsskriv:

Informasjonsskriv

Mandag 21. oktober kl. 19 blir det slektsgranskingskveld i biblioteket på Jørpeland. Lars Asbjørn Nag orienterer om bruk av dataprogrammet Brother's Keeper. Vel møtt!

I åtte år har nederlenderen Hessel Haker bodd i Flørli. Bare det er en kraftprestasjon. Ikke mindre imponerende er det han har bygd opp av turist- og kulturvirksomhet i den lille, veiløse bygda. Mandag 16. september var rundt 100 frammøtte samlet i kinosalen i Torghuset på Jørpeland for å høre Haker fortelle sin versjon av historien om Flørli, for en stor del basert på boka han og Hanne Thomsen nylig har gitt ut om kraftbygda i Lysefjorden.

Haker brukte bestemte årstall som knagger for historiefortellingen. Det første året var 1620, da den første bosettingen i Flørli er registrert. Det som gjorde det mulig å skape seg et levebrød på en slik uveisom plass, var en oppfinnelse – oppgangssaga, den vassdrevne saga som gjorde det så mye lettere og mer effektivt å sage opp tømmer. Og trelast var det et stort, europeisk marked for i perioden, ikke minst til skipsbygging. Kombinert med litt jordbruk, fiske og jakt ga dette livsgrunnlag til et lite bygdesamfunn i Flørli. Men skogen ble etter hvert uthogd, og etter et steinras i 1708 ble bygda lagt øde i nesten hundre år. Rundt år 1800 bodde det igjen folk i Flørli, og i 1802 ble gården skilt ut fra Kallali.

To viktige årstall til: I 1893 begynte rutebåttrafikken med dampbåt, et kvantesprang for samferdselen og fjordbygdenes kontakt med resten av verden. Og i 1899 etablerte Stavanger Stenhuggeri et granittbrudd i Kallali. Det ga arbeid til 40-50 personer, og noen av dem bodde i Flørli.

Men det store spranget kom noen år senere, med elektrisiteten. I 1909 åpnet Oltedal kraftverk, som forsynte Stavanger med strøm. Rundt om i norske fjordbygder ga fossefall muligheten for kraftverk med tilhørende industri, og i 1914 klekket investorer i Stavanger ut en plan for kraftverk og smelteverk i Flørli. Kraftverket ble bygd, men smelteverket ble det ikke noe av – kundene i Tyskland forsvant. I mellomtiden hadde behovet for strøm økt kraftig i Stavanger. Kraftverket i Oltedal kunne ikke levere nok, og Stavanger inngikk en avtale med Flørli om å kjøpe strøm derfra. Overføringslinje ble bygget via Oltedal, og Flørli kunne levere 80 prosent av Stavangers strømbehov.

I 1920-årene oppsto det en rekke kriser – rørbrudd, uforutsette kostnader og en langvarig krangel med Stavanger om vilkårene for avtalen. Stavanger vurderte andre muligheter for kraftleveranser – blant annet utbygging av Dorgefoss i Sirdal og tilknytning til Maudal kraftanlegg, som skulle levere kraft til Sandnes og flere andre kommuner. Det ble det mye debatt og konflikt om, men det endte til slutt med at Stavanger kjøpte Flørli kraftverk og satset på utbygging der. Flørli forble hovedleverandør av kraft til Stavanger fram til 1953, da Lysebotn kraftverk ble tatt i bruk. Etter det mistet Flørli mye av sin betydning som kraftleverandør, og bygda ble til slutt fraflyttet i 1999. Noen år senere kom altså en nederlender og skapte nytt liv i Flørli igjen.

I

Mandag 16. september kl. 19 kommer Hessel Haker til Torghuset på Jørpeland for å fortelle historien om kraftbygda Flørli, hvor han bor og driver turistvirksomhet. Sammen med Hanne Thomsen har han skrevet bok om den lille bygda i Lysefjorden. Vel møtt!

Marit Skjold 24.8.2024:

Vegar og kaiar i Kolabygda

Meling kai