I 1976 ble det nedsatt ei nemnd på fire personer som skulle greie ut behovet for en musikkskole i Strand. Sigmund Bjørheim har i et notat fortalt om oppstarten av skolen. Han var med i nemnda som skolestyret nedsatte og ble seinere valgt som formann i styret for musikkskolen.

Sigmund Bjørheims notat kan lastes ned her:

Notat av Sigmund Bjørheim

Det første bedriftsbladet til Stålverket blei publisert i 1948.

Bladet kan lastast ned her:

Bedriftsblad 1

Geografiske navn kan være så mangt. Vi kan ikke alltid være sikre på hva de betyr, men med noen er det ingen tvil: Migaren, for eksempel. Utallige små fosser rundt omkring, også i Strand, bærer dette talende navnet. Eller de to holmene utenfor Solbakk, Esau og Jakob. Den som husker litt fra bibelhistorien, vet umiddelbart hva det betyr: Den ene lodden av vegetasjon, den andre ganske snau. (Riktignok heter de offisielt Store og Litle Liarholmen, men Esau og Jakob er nok mer brukt.)

Nå er tusenvis av lokale stedsnavn både i Strand og ellers i Rogaland blitt ikke bare samlet og registrert, men også plottet inn på digitale kart som er tilgjengelige på internett, til glede for alle som er litt nysgjerrige på hvor ting ligger eller hva stedsnavn betyr. Mandag 24 april holdt Egil Sølvberg, Marie Jøssang og Lars Asbjørn Nag foredrag om emnet i kinosalen i Torghuset på Jørpeland. Egil Sølvberg er primus motor for kartprosjektet, mens Marie og Lars Asbjørn har stått for arbeidet i Strand.

Egentlig går arbeidet med disse lokale stedsnavnene tilbake til 1930-tallet, da språkforskeren Gustav Indrebø ved Bergen Museum fikk skolebarn til å samle inn lokale stedsnavn rundt omkring i landet. Det ble til en samling på mellom 30.000 og 40.000 stedsnavn, inkludert forskjellige opplysninger om de ulike navnene og sagn og historier knyttet til gårdene.

I 1977 tok Norsk Stadnamnarkiv initiativet til en ny innsamling, og etter initiativ fra Fylkesmannen og fylkeskulturstyret i Rogaland kom det på åttitallet i gang en innsamling i Rogaland. Den som foresto denne innsamlingen, var Inge Særheim ved Rogalandsforskning, senere professor ved Universitetet i Stavanger. I Strand gjorde Lisa Thelin Knutsen og Bondekvinnelaget et større arbeid med prosjektet, som inkluderte plassering av navnene på kart. Kulturkontoret i kommunen var også involvert.

I 2020 gikk Egil Sølvberg i gang med digitaliseringsprosjektet, med et nytt program for å plassere navnene inn på digitale kart. Forsand og Suldal kom tidlig i gang med dette arbeidet, og høsten 2021 kom også Strand historielag med i prosjektet, med egen kontorplass på Torghuset. I januar 2022 var grovarbeidet ferdig, men en del arbeid gjenstår fremdeles.

I alt 120.000 lokale stedsnavn er registrert i Rogaland. Hvorfor er det så mange navn på i og for seg små og tilsynelatende ubetydelige plasser rundt omkring på gårdene? – Det var viktig med navn på alle steder rundt på gårdene for å kunne orientere seg i terrenget. Utmarka var i bruk, de måtte vite hvor alt lå, forklarer Egil Sølvberg. For oss og kommende generasjoner er navnene også viktige fordi de forteller en del om hva folk gjorde og hvordan de levde opp gjennom historien.

Det er mye interessant informasjon å hente ved å studere disse kartene med sine tusenvis av lokale stedsnavn. Du finner dem på denne nettsiden: Lokale stadnamn (lokalnamn.no).

Referent: Harald Maaland.

Egil Sølvberg står bak et interessant prosjekt for å ta vare på gamle, lokale stedsnavn på digitale kart, som også Strand historielag har vært aktivt med på. Mandag 24. april kl. 19.00 i Kinosalen, Torghuset, forteller Sølvberg, Marie Jøssang og Lars Asbjørn Nag om dette arbeidet.

I snart 170 år har mølla på Tau vært et landemerke i Ryfylke. Mange kjenner historien til anlegget så noenlunde, fra de gamle kvernhusene til det store mølleanlegget, direktørvillaen, løa og Mølleparken. Men hvor mange kjenner til virksomheten ved mølla i dag? Den fikk 75 frammøtte i kinosalen i Torghuset på Jørpeland høre om mandag 20. mars, da driftsdirektør Børge Eie fortalte historien om Tau Mølle og Vestkorn siden mjølproduksjonen ble lagt ned i 1996.

Da Norgesmøllene nedla mjølproduksjonen, var daværende daglig leder, Jan Lie, dristig nok til å kjøpe anlegget – en svær bygningsmasse med drift bare i en liten del, produksjon av puffet korn. Den hadde startet i 1966 og er fortsatt i drift under navnet Tau Mølle, men utgjør med sine to ansatte bare en liten del av virksomheten ved anlegget.

Men hva skulle man gjøre med resten av bygningsmassen? Til å begynne med ble den leid ut til lager for sildemjøl. Etter hvert ble det mellomlager også for andre produkter til bruk i fiske- og dyrefôr, som erter, havre og soya, for fôrprodusenten Biomar. Men i 2008 kom finanskrisen, og Biomar sa opp kontrakten. Mølleanlegget ble forsøkt solgt, men det var dårlige tider, og ingen ville kjøpe. I stedet startet Aslak Lie (sønn av Jan Lie), Børge Eie og Harald Arnesen firmaet Vestkorn Milling i 2009, og de fikk i stand en avtale med Biomar om å kjøpe råvarer fra dem, bearbeide dem og selge det bearbeidete produktet tilbake til dem. – Vi lånte penger og kom i gang, forteller Børge Eie. De kjøpte inn maskiner og utstyr og hadde først et svare strev med å få det til å virke, men oppunder jul 2010 lyktes det.

Senere har Vestkorn Milling vært en suksesshistorie, først med produksjon av pellets til fiskefôr, senere med produksjon av proteiner, stivelse og fiber både til dyre- og menneskemat. I dag har bedriften 65 ansatte, en årlig omsetning på 300 millioner kroner, og maler opp 40.000 tonn erter og bønner i året. Vestkorn Milling har også et lager og salgskontor med 6 ansatte i Danmark. Det meste av produksjonen eksporteres, til over 100 kunder på alle kontinenter. Råvarene importeres for det meste fra Baltikum, Sverige, Frankrike og Danmark.

Etter hvert som bedriften vokste, lette gründerne etter en partner med penger i ryggen, og fant i 2021 fram til det store, nederlandske konsernet DSM, som i dag eier Vestkorn Milling. (Selve eiendommen eies av Aslak og Tone Lie gjennom selskapet Vestlie AS, som ikke har noe med driften å gjøre.) Med DSM i ryggen skal Vestkorn Milling fortsette å satse på vegetabilsk, bærekraftig mat både til dyr og mennesker – en framtidsrettet virksomhet, skulle vi tro.

Tou Mølle ble etablert i 1855 og har senere satt sitt tydelige preg på Tau og Strand, og fremdeles er det liv i bedriften. Mandag 20. mars kl. 19 forteller Aslak Lie historien om Tou Mølle før og nå i Kinosalen, Torghuset på Jørpeland. Vel møtt!