Da de tyske styrkene kapitulerte 8. mai 1945, sto det fremdeles 320.000 tyske soldater igjen i Norge. De var utstyrt med store mengder våpen og 200.000 tonn ammunisjon. Noe av dette ble beholdt av det norske forsvaret, men størstedelen ble dumpet, for det meste i sjøen, men også noe på land. Nå skal dumpingen kartlegges, og ansvarlig for dette arbeidet i Rogaland er Stein Tau Strand Auestad, som holdt foredrag om emnet for et trettitall frammøtte etter årsmøtet i Strand historielag mandag 19. februar.

Det begynte høsten 2023, da Stavanger kommune begynte rehabiliteringen av demningene i Vannassen. Det forelå opplysninger om at tysk ammunisjon var blitt dumpet der etter krigen, og Forsvarets EOD- og ammunisjonsskole på Sessvollmoen ble kontaktet. De bestemte seg for å få kartlagt, analysert og vurdert situasjonen for de tyske etterlatenskapene, og Stein Tau Strand Auestad, som har erfaring fra arbeid med ammunisjon i Forsvaret, fikk oppdraget her i fylket.

– Mye ble dumpet i Nedstrandsfjorden, på dyp ned til 700 meter. Det meste av dumpingen var organisert, men en del foregikk tilfeldig også, forteller Auestad. Ikke alt var trygt heller – blant annet ble det dumpet en del håndgranater med treskaft. En del av disse fløt opp igjen, og det skjedde ulykker med dem. – Det er mye sprengkraft igjen i dumpet ammunisjon, og den er ofte blitt ustabil også, understreker Auestad.

Arbeidet med kartleggingen har foreløpig skjedd mest ved en gjennomgang av kart, etterretningsrapporter og annen dokumentasjon, men det skal letes ute i geografien også. I Vannassen har man lett allerede, men der ble det ikke funnet noe. I Strand var det tyske anlegg på Prestaneset (et kanonbatteri) og ikke minst kystfortet på Marshove. Der var det også et minefelt. På Jørpeland var det lagt ut minefelt ved Stålverket og ved kraftstasjonen i Dalen. – Minefeltene ble ryddet i 1945, forteller Auestad: - Ved Marshove ble mye dumpet rett ut fra kaien, og noe i sjøen lenger ute. – Det skal også ha blitt dumpet noe i Bjørheimsvatnet ved Kalvatødne, så der skal vi lete, forteller Auestad. Noe kan også ha blitt dumpet i Nordvatnet på Tau.

– Finner vi noe, meldes det til politiet, som ber om bistand fra Forsvaret. Da kommer det folk fra Sessvollmoen eller marinebasen Haakonsvern ved Bergen. Og finner du noe selv, er første bud: «IKKE RØR!» - og hold avstand. Ring politiet. Det kan være sterk sprengkraft i gammel ammunisjon, understreker Stein Tau Strand Auestad.

Kontingenten for 2024 blei vedtatt på årsmøtet i 2023. Kontingenten utgjer kr 200,- og kan betalast til bankkonto nr. 3205 40 27035 eller ved bruk av Vipps 585755.

Mandag 19. februar 2024 kl 18.00 i Biblioteket på Jørpeland.

SAKSLISTE:
Sak 1 Godkjenning av innkalling og saksliste
Sak 2 Valg av møteleder og referent
Sak 3 Valg av 2 personer til å underskrive protokollen.
Sak 4 Årsmelding 2023
Sak 5 Regnskap 2023
Sak 6 Kontingent 2025
Sak 7 Innkomne saker
Sak 8 Valg
Sak 9 Valg av revisor
Sak 10 Ny valgkomite

Kl.19.00 vil Stein Auestad fortelle om arbeidet med å kartlegge dumping av tysk ammunisjon etter krigen.
Rogaland er først ut, og Stein Auestad har fått oppdraget.

Marie Jøssang
Leder

Innbyggerne i Strand kommune er velsignet med flott natur og store, lett tilgjengelige turområder. Det vil si: I vår tid er det turområder for et aktivt friluftsliv, for noen generasjoner siden ga de muligheter for å livnære seg ved stølsdrift, jakt og fiske.

Mandag 22. januar fikk over 100 frammøtte i Torghuset på Jørpeland et engasjerende og rikholdig innblikk i begge måter å bruke naturen på, da Jan Gunnar Helmikstøl foredro og viste bilder av støler og andre kulturminner i heiene i Strand, med avstikkere til Årdal og Forsand, og Arve Notvik fortalte og viste bilder fra sine utallige turer til fjells – til fots, på skøyter, på truger og ski. Disse to entusiastene kombinerer gleden over naturopplevelsene med interessen og viljen til å ta vare på og dokumentere våre forfedres måter å bruke naturen på – først og fremst til et strevsomt livsopphold.

I løpet av kvelden ble vi tatt med til utallige støler, hedlere, topper og vatn. De fleste gårdene i bygdene rundt om i Strand hadde sine støler, hvor de utnyttet det som fantes av sommerbeite til kyr og sauer og geiter. Ja, et navn som Grisatonå viser jo at til og med griser ble tatt med til fjells om sommeren. Her var det snakk om å ta i bruk alt man hadde til rådighet av ressurser for å skrape sammen til livets opphold.

Nagastølen er visstnok den eneste stølsbua som står igjen i Strand i dag, men som Jan Gunnar Helmikstøl viste, finnes det utallige rester av tufter og murer etter stølsdriften for den som går til fjells og har øynene med seg. Det gjør turen og naturopplevelsen enda rikere når man får øye på slike spor etter fortidens livsmønster, og det gir anledning til ettertanke. Når vi klager over vår tids stress, kan det ha noe for seg å tenke litt tilbake på våre forfedres strev for å klare seg.

For de som er interesserte, anbefalte Helmikstøl heftet «Stølar i Strand, søre delen» av Gaute Tungland. Der finnes både navn og opplysninger om stølene til hjelp for dem som vil gi fjellturen en ekstra dimensjon.

Mandag 22. januar kl. 19 vil Jan Gunnar Helmikstøl og Arve Notvik fortelle og vise bilder av støler og kulturminner i Jørpelandsheia. Kinosalen, Torghuset. Vel møtt!

Tore Barka var nærmast ein institusjon på Jørpeland. Han var fødd på bruk 5 på Barka i 1894 og var yngst i ein søskenflokk på sju. Foreldra var Thore Tormodsen frå Nag og Gurine Kristoffersdotter frå Barkved. Alt i 1915, berre 21 år gammal, etablerte han seg med landhandel i Vågabakken. Han dreiv ei mangslungen verksemd. Såleis heiter det i «Det norske næringsliv» frå 1950: «Landhandel, trelastforretning, sagbruk og innramming av bilder».

Barnebarnet Ove Jakob Larssen gjorde i 1978 eit filmopptak med Tore i krambua. Han døydde i 1979.

Trykk på "Siste nytt" for å sjå lenke til filmen.