Fiskaa.jpgcontrast1.jpg

Saniteten

Saniteten – hundre års imponerende historie

20. februar i år var det hundre år siden Jørpeland Sanitetsforening ble stiftet, med Tordis Selmer-Olsen som første formann. På Strand historielags møte i Sanitetens lokaler tirsdag 22. februar guidet dagens leder, Kate Andersen, tilhørerne gjennom hundre års imponerende historie, drevet fram av sterke kvinner.

Det er ikke småtteri foreningen har utrettet for samfunnet på Jørpeland. De første tiårene utførte foreningen mange oppgaver som det i dag er en selvfølge at det offentlige tar på seg. Med egen sykepleier og jordmor utførte foreningen en rekke oppgaver innenfor helsestell og sosial omsorg – barnepleie, hjelp til sanatoriepasienter (tuberkulose var den gangen en utbredt og fryktet sykdom), hjelp til gamle, veiledning av unge mødre og mye mer. «Avlusning på skolen ved behov» var også en av oppgavene. Etter krigen skaffet foreningen husmorvikarer til dem som trengte det.

Etter hvert overtok kommunen mange av disse funksjonene, men Saniteten har fortsatt å yte hjelp innenfor helse og omsorg: Fotpleie for eldre, frisør på Jonsokberget, barneparkering fra 1970, eldretreff, middagsservering til pensjonister, lunsj til ungdomsskoleelever, pluss en lang rekke gaver til forskjelle institusjoner: gardiner til Jonsokberget, rullestol til kirken, tv på legesenteret med mye mer. Det siste året har foreningens aktive medlemmer også hjulpet til med vaksinering under pandemien.

Inntektene kommer fra basar og salg av fastelavnsris, fra salg av maiblomster og fra medlemskontingent. Gjennom årene har foreningen også fått betydelig støtte både fra Stålverket og fra Strand kommune.

Saniteten har ikke bare vært en viktig organisasjon innenfor helsestell og sosial omsorg, den har også vært en av de viktigste sosiale institusjonene for hele Jørpelands-samfunnet: På det meste i 1983 hadde foreningen 1269 medlemmer. Den årlige basaren i oktober har i snart hundre år samlet og aktivisert store deler av lokalsamfunnet, likeledes salget av fastelavnsris og maiblomster. Kvinnene i Saniteten har virkelig satt sitt preg på samfunnet.

Foreningens aktiviteter kan du følge på Facebook:

https://www.facebook.com/joerpelandsanitetsforening/

 

IMG-0514b

 

IMG-0515b

Saniteten

Saniteten hundre år

Kate Andersen forteller om Jørpeland Sanitetsforenings historie gjennom 100 år tirdag 22. mars kl. 1900 i Sanitetens lokaler i Vågen, Jørpeland. (Direktør Sæthers gate 17.)

Vel møtt!

 

San22032a

Kontingent

Årskontingent for 2022- påminning

Historielaget minner om betaling av kontingenten for 2022 på kr 200,-, Betaling kan skje til bankkonto nr. 3205 40 27035. Du kan også bruka Vipps 585755.

 Referat årsmøte 24.2.2022

 

Aarsmote240222

 

Årsmøte i Strand Historielag ble avholdt torsdag 24. februar 2022.

Styret har i 2022 denne sammensetningen:

Leder: Marie Jøssang

Nestleder: Anne B. Fiskå

Sekretær: Harald Maaland

Kasserer: Lars Asbjørn Nag

Styremedlemmer: Ole Grødem, Egil Pedersen, Ole Per Tau.

Varamedlemmer: Sigmund Bjørheim, Stein Tau Strand Auestad.

Vi er kommet godt i gang med registrering på digitale kart av lokale stedsnavn innsamlet helt tilbake til 1979.

Etter årsmøtet orienterte vi om arbeidet med å sette inn de gamle, lokale stedsnavnene på det digitale kartet.

Ordfører Irene Heng Lauvsnes kom innom med blomster, kake og 10.000 kroner i gave til laget fra Strand kommune for arbeidet vi gjør.

Vi takker hjertelig!

Laget setter pris på det gode samarbeidet med ordfører, kultursjef, biblioteket og kommuneadministrasjon.

Årsrapport

Årsrapport 2021 for Strand Historielag

 

Styret har i 2021 hatt denne sammensetningen:

Leder: Marie Jøssang

Nestleder: Anne B. Fiskå

Sekretær: Harald Maaland

Kasserer: Lars Asbjørn Nag

Styremedlemmer: Ole Grødem, Egil Pedersen, Ole Per Tau.

Varamedlemmer: Sigmund Bjørheim, Stein Tau Strand Auestad.

Revisor: Jan Langvik.

Valgkomité: Turid Tungland Langvik og Trygve Bowitz.

Laget hadde ved årets utgang 128 medlemmer.

Også året 2022 har vært preget av corona-pandemien og restriksjoner som følge av denne. Vi har hatt 6 styremøter. Årsmøte ble holdt 10. mars, men ellers ble det ikke holdt noen medlemsmøter eller arrangementer i vårsemesteret. Men på høsten ble det mulig å samles igjen, og da hadde vi tre lagsmøter med stor oppslutning og en historisk vandring:

18. september organiserte Lars Asbjørn Nag en historisk vandring på Heia, med 26 deltakere.

28. september holdt Tora Liv Thorsen foredrag om Ryfylkevegens historie i Grendahuset på Idse, som var stuende fullt.

26. oktober var det fullsatt sal i Biblioteket i Torghuset på Jørpeland da Jan Gunnar Helmikstøl holdt foredrag om spor etter folk og liv langs Lysefjorden.

23. november samlet Stein Tau Strand Auestad rundt 40 tilhørere til sitt foredrag om historiske turmål i Strand, også det i Biblioteket i Torghuset.

I august deltok laget på kystkulturdagen på Jørpeland. 2. og 3. oktober deltok laget på messe i flerbrukshallen på Jørpeland. Power sponset oss med storskjerm, og vi viste stålverksfilmen fra 1960-tallet.

Vi fikk satt opp 10 blå skilt med historisk informasjon på ulike bygninger i kommunen, finansiert av kommunen. Vi bisto også kommunen med å sette opp informasjonsskilt på Jørpelandsholmen. Vårt forslag om å sette opp en smeltepanne fra Stålverket i en rundkjøring ved Jørpeland sentrum ligger fremdeles inne hos kommunen.

Egil Pedersen har renovert hammeren ved Folkets hus og valsestolen ved Jørpelands Brug, og skilt med informasjon og informasjon er bestilt gjennom kommunen. Laget har i det hele tatt satt pris på det gode samarbeidet med ordfører, kultursjef og kommuneadministrasjon.

Marie Jøssang, Egil Pedersen og Ole Per Tau var på kurs på Sand i hvordan man søker om midler til kulturvern fra Kulturminnefondet.

Vi har gitt kommunen råd ved valg av nye veinavn, og noen av våre forslag er blitt omdiskutert, også i kommunestyret. Enkelte foretrekker å gi nye veier navn etter kjente personer, mens vi i historielaget har vært opptatt av å ta vare på gamle, tradisjonsrike stedsnavn på denne måten.

Vi har kjøpt ny pc, da den gamle var blitt altfor treg.

Laget mottok i 2021 en gave på 1500 kroner fra en anonym giver. Det takker vi for.

Vi er kommet godt i gang med registrering på digitale kart av lokale stedsnavn innsamlet på 90-tallet. Nå blir de tilgjengelige for alle på internett.

Lagets hjemmeside på internett hadde i løpet av året 9050 unike lesere, en nedgang på 2944 fra året før. Til gjengjeld øker interessen for Facebook-gruppen vår: Den har nå 3316 medlemmer, en økning på 318 fra året før.

Årsmøte i Strand Historielag

 

Det blir årsmøte i historielaget torsdag 24. februar kl. 1900 i kinosalen på Torghuset på Jørpeland.

 

Vanlege årsmøtesaker.

 

Marie Jøssang og Lars Asbjørn Nag orienterer om arbeidet med å plassera lokale stadnamn på digitale kart.

 

Årskontingent for 2022

Kontingenten for 2022 er kr 200,- og kan betalast til bankkonto nr. 3205 40 27035. Du kan også bruka Vipps 585755.

 

Bussen som bandt Strand i hop

Rundt 100 personer samlet seg torsdag kveld 27. januar i kinosalen i Torghuset på Jørpeland for å høre historien om Ola Buss: «Det var jo oppveksten vår,» forklarte en av de frammøtte. Og det er jo sant: Alle som vokste opp i Strand på 1900-tallet hadde et forhold til Ola Buss og Østerhus bilruter. Bussen bandt Strand sammen.

Gjennom mesteparten av vår lange historie var sjøen den viktigste veien langs Norges kyst. Transport til lands foregikk helst til fots eller med kløvhest. På 1800-tallet ble det bygd en del kjerreveier, men det var ikke før kjøretøyene ble motorisert at det kom fart i samferdselen til lands, utover på 1900-tallet.

I Strand sto det i starten ikke særlig godt til. «Hovedveie findes ikke,» het det om Strand rundt 1880. Da var det omtrent 30 km kjørevei i kommunen (herredet), «til dels av en tarvelig beskaffenhed». Den ene viktige veien gikk fra Strandastøa mot nord over Kvam og Voster til Fiskå; den andre gikk fra Strandastøa sørover til Tungland. Rundt år 1900 overtok brygga på Tau den sentrale rollen Strandastøa hadde hatt, og noe mer vei ble bygd. I 1924 var det rundt 50 km bygdeveier i Strand.

Samtidig hadde bilene og bussene begynt å gjøre sitt inntog, i alle fall i deler av landet. I Stavanger kom de første bilrutene i gang i 1910, og i Sand og Suldal kom de i gang i 1919. Strand var nokså seint ute, men i Bjørheimsbygd var Ola Østerhus overbevist om at bil og buss var framtida. I 1927 søkte han om løyve til å starte en bilrute mellom Tau og Bjørheimsbygd, men fikk avslag. De motoriserte kjøretøyene kunne skremme hestene, og dessuten var veiene for dårlige, var begrunnelsen. Men da han søkte på nytt i 1932, kom tillatelsen, og i 1933 startet han den første bilruten i Strand, mellom Tau og Bjørheimsbygd. Bussen var en Republic som tok 11 sittende passasjerer, og melkespann til kaien på Tau var det viktigste godset som ble fraktet. I 1934 kom ruten mellom Tau og Jørpeland i gang, i 1935 ruten mellom Tau og Fiskå. Resten er historie, som det heter.

Torsdag kveld fikk vi høre denne historien i kinosalen i Torghuset, levende fortalt og illustrert av Sigrun Olabussdatter Melby, Mette Østerhus, Ståle Østerhus og Svein Dahle. Det var historien om en uvanlig initiativrik pioner med stort pågangsmot og urokkelig arbeidsvilje, en mann som ikke bare drev busselskap, men som også bygde veier – blant annet veien fra Jøssang til Preikestolhytta – og satte i gang kraftverk. En sterk drivkraft for Bjørheimsbygd og for hele Strand kommune. Og ikke minst var det historien om hvordan bussrutene bandt folk og bygder sammen i Strand – med de vanlige bussrutene mellom bygdene i kommunen, med skoleruter og arbeidsruter. Bussene til Østerhus sørget for at Stålverket på Jørpeland fikk arbeidstakere fra hele Strand, ikke bare fra Jørpeland.

Ola Buss ekspanderte enda videre, med langtransport av gods og med turistbusser, som han satte i gang allerede i 1948. Et skjelvende svart-hvitt filmopptak viste en av de første turene, i 1949, fra Stavanger via Haugesund til Haukeli, derfra ned Setesdal til Kristiansand og hjem igjen. Det var ikke bare den storslagne naturen som gjorde det til en spennende opplevelse for passasjerene, men også de smale, svingete og gruslagte veiene – det var ingen spøk å ta seg fram langs landeveien i Norge på den tida.

Historien om Ola Buss er ikke bare nær og tett lokalhistorie, det er også en historie om hvordan bilen og bussen forandret Norge gjennom det 20. århundret. Ikke rart det kom mye folk.

Harald Maaland

OlaBuss1

 

OlaBuss2

 

 

OlaBuss3

 

OlaBuss4

 

 

 

 

Historien om Ola Buss

Temakveld i historielaget: Torsdag 27. januar kl. 19 i kinosalen i Torghuset forteller Sigrun Olabussdatter Melby med flere historien om Ola Buss (Østerhus Bilruter).

Vi følger gjeldende regler for smittevern - husk munnbind!

Vel møtt!

 

 

Ola Buss-bok

Underkategorier

  • Lagsmøte om Kolabyda 15-1-2020

    Mote 15012020b

    Tora-Liv Thorsen fortalte for ivrige lyttere..

     

     Levende historie fra Kolabygda

     

    Et fullstappet kjellerlokale i Folkets hus på Jørpeland ble onsdag kveld 15. januar presentert for levende historie fra Kolabygda, det nyeste tilskuddet til Strand kommune. Engasjert og kunnskapsrik forteller var Tora-Liv Thorsen, med god assistanse fra Eli Helena Stein. Det var en historie om et liv i små kår, på små gårdsbruk med noen få kyr, noen sauer og høns, der det for det meste var nødvendig å kombinere med fiske for å skaffe seg nok til å leve av. Den som eide skog, var også bedre stilt. Bygda har jo navnet sitt fra brenning av trekull, som ikke minst ga tjære til å tjærebre båtene. Tre sagbruk har det også vært i Kolabygda. Det var også en historie om godt naboskap og samhold, og en sjelden gang om store lykketreff, som det eventyrlige brislingkastet i Skeivik for 60 år siden, da 75 tonn brisling plutselig skaffet et notlag mer penger enn de hadde sett før. Vi ser fram til å høre mer fra Kolabygda i Strand Historielag.

     

     

Joomla templates by a4joomla