Fiskaa.jpgcontrast1.jpg

Historisk vandring på Heia

Strand Historielag arrangerer en historisk vandretur på Heia lørdag 18. september 2021 kl. 12. Parkering og start i Tveitekrossen. Vi går til Åsen og videre til Heia skule. Det vil være mulig å gå opp til bygdeborga på Sedbergåsen.

 

.Bilde1

Foto: Audun Rake

Bedehuset på Tjøstheim

 

I Folk i Ryfylke utgitt av Ryfylkemuseet i 2011 blir det opplyst at bedehuset på Tjøstheim blei først oppført som Tau Losje i 1898, men blei flytta til Tjøstheim i 1934. Bedehuset er framleis i bruk.

 Tjostheim Bedehus

Tjøstheim Bedehus (foto Ryfylkemuseet)

 

Tove Tjøstheim Eek har transkribert vedtektene til bedehuset:

Grundregler for Tjøstheim Bedehus

1

Bedehuset er oppført hved frivillege gaver, samt opptagelse av lån efter behov. Kautionisterne har betryggelse i huset, så lenge lånet varer.

2

Bedehuset eies til enhver tid av de i overnevnte kreds ( Tjøstheim ) som har gitt bidrag til huset og er 18 -år . Kun disse har stemmerett på husets anligender og valg av styre o.l.

3

Bedehuset skal benyttes til all kristelig verksamhet , og fremme av Guds rikes sak, der ikke strider i mot den rene Evangeliske Luterske lære , for indre og ytre mission , søndagskolearbeid avholdsarbeide , kvendeforeningen og andre kristelige sammenkomster , alt må ske sømmelig og med orden efter Guds ord.

4

Kjente og ukjente personer må ikke tillates at opptrede som ledere av møter i huset uten vedkommende har betryggende vitneskård fra kjende kristelige ledere.

5

Tomten til Bedehuset er gitt fritt av Rasmus Tjøstheim , så lenge huset benyttes som Bedehus . i tilfelle av ildebrand eller andre ødeleggelser oppføres nytt hus ( Bedehus ) på samme tomt. Dersom huset blir solgt til noget andet eller flyttet , så tilfalder tomten eiendommens ihendehaver .

6

Til at forestå huset velges en bestyrelse inden kredsen på 5 medlemmer.Tilbestyrelse må kun bekjennende kunne velges , der i liv og lære lever som krisne og tilstemmer disse grundregler krav i liv og lære .Bestyrelsen velger inden sin midte formand nest formand kaserer.Hvert styremedlem fungereri to, 2 år.undtagen de første valgte , Det første år utredes to-2 medlemmer efter loddtrekning ,senere 2-3 efter tur , de uttredende kan gjenvelges , alle valg sjer ved stemmesedler og på årsmøtet som bestemmes av styret , de som har flest stemmer efter valget står som varamen.

7

Bestyrelsen foreslår det dobbelte antal av de som skal velges , da er ikke valget bundet til de fåreslåtte.

8

Det påhviler bestyrelsen at det føres tilsyn med bedehuset i økonomisk henseende , og sørger for at den påveldende gjeld blir betalt i rette tid samt at huset holdes asurert og i tilfelle av ødeleggelse at åpføre nyt hus eller reparere samme så snart som mulig ligeledes sørges den over den åndelige virksomhet at møder blir avholdte mest mulig og ligeledes blir ledet i en fri ånd vidnemøder bønnemøder samtalemøder samt musikk aftensang o sv alt til felles oppbyggelse og åndelig udvikling.

9

Bestyrelsen fører husets regnskaper som hvert årsmøte legges frem i revidert orden.ligeledes enn beretning over årets virke styret er beslutningsdyktig i alle anligende når minst tre 3 av medlemmene er tilstede dog må enten forman eller nestforman være blant de tre 3.

10

Skulle så ske at huset skulde opphøre at være bedehus og bli solgt eller oppløst , så skal de tiloversblevne midler når all gjeld er betalt endsettes i en bank og bli stående der til kredsens folk igjen bestemmer at bygge nytt bedehus. De har da rett til at desponere over de i banken stående midler. Dog må det ikke komme i strid med disse grundregler. Er det intet bedehus oppført efter fem 5 års forløb , skal pengenes udtages av banken og fordeles mellom indre og ytre missioner. Bedehuset siste styre foretar forvaltningen av overnevnte midler , er der intet styre udnevner kredsen en komite av fem 5 troende medlemmer tilhørende Tjøstheim kreds.

11

Fårendring i disse grundregler eller tilleg av samme kan kun ske når 2/ 3 av de stemmeberettige medlemmer stemmer derfår og må da ske på årsmøte , forslag til forandring må være sendt styre en måne før årsmøt. Paragraf 2. 3, tre 3 kan ikke forandres .

Disse Grundregler er opplest og vedtatt på et almannamøte får kredsens stemmeberettige medlemmer søndag 3 juni 1934.

Då Heia-grenda var skogkledd

Av Sem Austrumdal

Når ein t.d. frå Storhaug-høgda i Stavanger ser innover mot Strand-sokna, ber det i augo ein krans av gardar som lyfter seg mest mot himlaleitet frå ein benk mellom Strand og Jørpeland. Denne gardkrinsen blir i bygdetalen kalla Heiå, og dette grend-namnet er nytta i det minste så tidleg som i 1602; for då står det i leidanglista «Nordland paa Hiedenn.»

Heia-grenda har frå nord gardane Nordland, Nes, Melberg, Sedberg, Helland, Tveid og Åsen. I matriklane frå 1661 og 1668 og i odelsjordebok frå 1617 finst det nokre opplysningar om desse gardane som tykkjest verd å nemne.

Alle desse gardane (med unntak av Helland) høyrde i 1661 til bispestolen i Stavanger. Alle høyrde det skog til, og om Nes er det sagt: «Tidligere schøn Schoug». No hadde bispen Loubrecke Soug, og dreiv stort sagbruk der, men tømmeret måtte i 1661 «Kiøbes och flodis fra Liusefiorden». Nemninga «tidligere schøn Schoug» på Nes syner at før bispen laut fare til Lysefjorden etter tømmer, har han hogge ut storskogen på gardane sine tett ved sagbruket. At dette er slik, tykkjest stadfest ved dei merknadane ein i 1661 og 1668 finn til garden Nag.

I 1661 («Landcommissionen») står det at landskylda på Nag, som var klostergods, må setjast ned fordi garden nå manglar bumark til så stor skyld (5 pund korn). Grunnen er at «3 ødde Gaarder er derfra fest». I matrikkelen for 1668 får ein greie på kva gardar det er meint, og det er jamvel 4 gardar. Det står (folio 148) «--- frå hoffuet gaarden er biugt, Sedberg, Meelberig, Næss och Nordland, som forige tider haffr ligget der under udj ødde, och mange aar haffr staaet for særdeelles Landskyld ---.» Landskylda på Nag vart då nedsett til 3 ½ pd. korn.

Her får ein såleis vite at desse 4 gardane som Nag bygsla av bispestolen, har lege øyde og vore nytta til slått og bumark, mens bispen hogg ut skogen. Tveid og Åsen var øyde i 1563, og vart venteleg nytta av Helland, som i seinmellomalderen tykkjest vere den einaste busette garden i Heiagrenda*). – Helland var gammalt odelsgods, og i 1617 åtte bonden Olluff Houge godt og vel halve garden. ½ laup smør og 6 b.mrk. var herregods, og 7 spann korn var benefisert Strandkyrkja.

Det tykkjest rimeleg at det er desse busetjingstilhøva på 1400- og 1500-talet som har gitt grenda namnet Heiå. Alle gardane (med unntak av Helland) har vore øyde eit par ættledar etter Svartedauden, og så har folket frå sjøgardane kalla øydegrenda for Heiå og bygsla gardane av bispestolen. Dei vart nytta til stølar, markaslått og bumark, medan skogen gav trevyrke til Loubrecke-saga.

*) Dei kan sakte og t.d. ha vore nytta av Barka.

 

Kjelde: Stavanger Aftenblad 12.10.1937 og 14.10.1937

 

PS. Ifølgje Birger Lindanger låg også Helland øyde etter Svartedauden.

SA 12101937

SA 14101937

Dei første kommunelegane

Strand kommune har vel alltid vore noko for seg sjølv. I alle fall har det mange gonger vore vanskeleg å få fatt i legar og å få dei til å bli verande. I juni 1898 blei Johannes Sætre tilsett som den første kommunelegen i Strand, men alt i mars året etter sa han opp og reiste. Den første legebustaden blei reist på Tau rundt 1910. Då Samuel Vinje som var kommunelege frå 1911 til 1916, drog frå Strand fekk kommunen ikkje interesserte søkjarar sjølv om Stålverket sa seg villig til å yta 4000 kroner i tillegg til fri legebustad.

Frå først av heldt distrikslegen til på Judaberg i Finnøy. Men i 1915 blei Høgfjord legedistrikt som omfatta Strand, Forsand og Høle, oppretta. Distriktslegen skulle bu på Meling, og doktorbustaden blei sett opp på Lerang og stod ferdig i 1917. Det var eit staseleg hus, men trekkfullt. I 1936 blei doktorbustaden på Meling flytta til Forsand.

 Doktorbustaden paa meling

 Doktorbustaden på Lerang

 

Folk frå Strand måtte såleis enten reisa til Meling eller til Stavanger. Mange måtte også nytta båt for å komma til Meling då det ennå ikkje var veg til Botne. Stålverket var ikkje nøgd med denne ordninga og tilsette eigen lege. Harboe, som han heitte, blei verande til 1923. I åra etterpå blei det gjort fleire forsøk på å få distriktslegen til å flytta frå Meling til Jørpeland, men det lukkast ikkje. Fagforeinga på Stålverket og Strand Arbeiderparti engasjerte seg også for å få ei ordning på kommunelegespørsmålet. Det blei vist til at etter at ein skadd stålverkarbeidar blei sendt til Stavanger etter at ei større blodåre var overskoren, hadde doktoren sagt at han ville vore død før han kom til Stavanger om det var pulsåra som var overskoren.

Frå 1.1.1931 blei så Otto Hagemann tilsett som kommunelege i Strand, og kommunen bygde ny legebustad på Jørpeland.

 

 Doktorbustaden p Jrpeland

Doktorbustaden på Jørpeland

 

Referansar:

Soga um Strand av Holger Barkved

Bygdebok for Strand 1870 -1940 av Jan Alsvik

Marit Skjold , Facebook 24.3.2021

https://www.legeforeningen.no/.../trude-johnsen-norges.../

Årsmøtet i historielaget 10.3.2021

På årsmøtet i Strand Historielag onsdag 10. mars 2021 ble Marie Jøssang valgt til styreleder. Samtidig gikk Trygve Bowitz ut av styret etter mange års innsats for laget, og ble takket av med gode ord, blomster og krus. Det nye styret består ellers av Anne B. Fiskå, nestleder, Harald Maaland, sekretær, Lars Asbjørn Nag, kasserer, Egil Pedersen, Ole Per Tau og Ole Grødem, styremedlemmer, og varamedlemmene Sigmund Bjørheim og Stein Tau Strand Auestad.

 

159596114 1825064557650267 1245515881595008947 o

 

 

 

 

 

Kontakt oss

Det er enkelt å komme i kontakt med Strand Historielag. Bare ring eller send en e-post til en av oss i styret. Vi svarer gjerne på dine spørsmål om laget og hva vi driver med.

Du kan også komme i kontakt med oss på Facebook, der vi har både en egen side og en gruppe.

Siden vår finner du her: https://www.facebook.com/StrandHistorielag?bookmark_t=page

Gruppa vår finner du her: https://www.facebook.com/groups/416627335068241/?bookmark_t=group

 

 

 

 

 Webmaster: Lars Asbjørn Nag    Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Om Strand Historielag

Strand Historielag er en ideell organisasjon tilsluttet Rogaland Historielag og Landslaget for Lokalhistorie. Laget ble startet i 1995, og er åpent for alle interesserte.

Formålet vårt er å fremme interessen for slekts- og lokalhistorie, samt å samle og ta vare på historie og tradisjoner som kan fortelle ettertiden om levekår og forhold i Strand gjennom tidene.

 

Du finner oss på Facebook : https://www.facebook.com/StrandHistorielag?ref=hl

Vi har også en egen gruppe på Facebook som alle er velkomne til å bli medlem av. Den finner du her: https://www.facebook.com/groups/416627335068241/?bookmark_t=group

 

 Se video fra stiftingsmøtet for Strand Historie- og Ættesogelag

http://www.youtube.com/watch?v=tEfZ86_j7gQ

 

 

 

 

Styret 2021

 

FUNKSJON

TELEFON

Leder

Marie Toreson Jøssang Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

994 11 320

Nestleder

Anne Bjørlo Fiskå Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 51 74 78 02

Kasserer

Lars Asbjørn Nag

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 952 49 245

Sekretær

Harald Maaland Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 480 24 327

Styremedlem

Egil Pedersen
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 952 12 608

Styremedlem

Ole Per Torgersen Tau
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

51 74 66 06

Styremedlem

Ole Grødem
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 51 74 41 43
Varamedlem
Sigmund Bjørheim Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 51 74 51 67

Varamedlem

 

Stein Tau Strand Auestad

 

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

 

 

 

 

 

Underkategorier

  • Lagsmøte om Kolabyda 15-1-2020

    Mote 15012020b

    Tora-Liv Thorsen fortalte for ivrige lyttere..

     

     Levende historie fra Kolabygda

     

    Et fullstappet kjellerlokale i Folkets hus på Jørpeland ble onsdag kveld 15. januar presentert for levende historie fra Kolabygda, det nyeste tilskuddet til Strand kommune. Engasjert og kunnskapsrik forteller var Tora-Liv Thorsen, med god assistanse fra Eli Helena Stein. Det var en historie om et liv i små kår, på små gårdsbruk med noen få kyr, noen sauer og høns, der det for det meste var nødvendig å kombinere med fiske for å skaffe seg nok til å leve av. Den som eide skog, var også bedre stilt. Bygda har jo navnet sitt fra brenning av trekull, som ikke minst ga tjære til å tjærebre båtene. Tre sagbruk har det også vært i Kolabygda. Det var også en historie om godt naboskap og samhold, og en sjelden gang om store lykketreff, som det eventyrlige brislingkastet i Skeivik for 60 år siden, da 75 tonn brisling plutselig skaffet et notlag mer penger enn de hadde sett før. Vi ser fram til å høre mer fra Kolabygda i Strand Historielag.

     

     

Joomla templates by a4joomla