1850 - 1900

1850	Jens Jensen Helland og familien utvandret til Amerika. Strand bibliotek har en bok om hans etterslekt. 10. Utvandring
1852	Nils Olsen Tjøstheim skrev brev til foreldrene og det er de eldste ”Amerikabrev” vi kjenner til i Strand. 2.
1853	Den første dyrlegen i Rogaland etablerte seg i Stavanger. I 1882 ble han tilkalt til Taugården. Der herjet det en ondartet ”kreatursykdom”. En verdifull hoppe, en ku, to sauer og hunden og katten hadde strøket med i løpet av få dager. Dyrlegen fant ut at det var miltbrann og ordinerte ”god udlufting og Røging med Enebær og Tjære.” 2.
1853	Amerika billettene var dyre. 14 spesidalar for voksne, 10 sp. for de under 18 år, 8 sp. for de under 12 år og 6 sp. for de mellom 6 og 1 år. En middels bra ku kostet 14 spesidalar. 2.
1853	Dette året herjet ulven stygt i kommunen og distriktene rundt. Ulvene kom i flokk på isen nedetter Tysdalsvatnet midt på dagen. På Nerhus festet bonden døren på geithuset med vidjer, ulven gnagde de av og kom seg inn. Det ble et svare leven. Den natta mistet de 8 geiter. Pilt-Ola fra Songesand tilbød seg å legge ut gift for å få bukt med ulveplagen, men Strand ville ikke støtte han med penger. 1. Lenke ulven
1854	4. mars måtte alle voksne menn være med å jage ulven. Det var folk fra Strand, Årdal, Fister og Hjelmeland som gikk manngard. De tok hele heiene for seg, de hoiet, ropte, skrek og skjøt i lufta for å skremme ulven vekk. Siden har det vært lite ulv å se i Strand. 1.
1855	Tou Mølle ble etablert. Det ble bygget mølle og ølbryggeri ved fossen på Tau. I Strand bibliotek finnes det bok om møllen. 1.
1855	Strand hadde 1957 innbyggere. 2.
1855	7. november startet hjuldamperen Ryfylke sin rutetrafikk i Ryfylkebassenget. Båten gikk fra Stavanger hver mandag og onsdag. Den gikk innom Tau og andre steder til Jelsa, hvor den lå over til neste dag før den returnerte til Stavanger. Det Stavangerske Dampskipsselskap ble stiftet og de kjøpte båten og startet driften. Ryfylke var dyr i drift, og få folk reiste med den. Båten ble tatt ut av drift i 1869. Den brukte en time mellom Tau og Stavanger. 1.
1856	Rasmus Høie ble tilsatt som lærer på Strand. Han startet en ”Lærerskole”. Flere av de som senere underviste ved skolene i kommunen fikk sin opplæring der. Stortingsmannen Lima sa at Rasmus Høie var ”Norges største lærerpersonlighet”. 1.
1857	Den først misjonæren fra Strand ble født. Det var Erik Hansen Tau. Han utvandret til Amerika i 1881 og reiste i 1889 som misjonær til Madagaskar. 1.
1858	Da var det ønske om å få ansatt 4 distriktsleger i Ryfylke. Legen som dekket Strand bodde på Judaberg på Finnøy. 1.
1859	Den siste bjørnen i Strand ble felt ved et selvskudd på Svines. (Mai 2008 ble det sett en bjørn krysse Dalavegen opp av Jørpeland. 9.) 1.
1859	Totalavholdsforeningen ble stiftet av Asbjørn Kloster i Stavanger. Det ble også stiftet en forening i Strand. Visitasmeldingene fra 1850 årene forteller at folk ofte kom fulle til kirken. Det ble klaget på at kirketjeneren ofte hadde drukket. På Strand ble det solgt øl og brennevin til frampå 1880 årene. Selgerne fikk mulkt gang på gang, men salget fortsatte. 1. Bilde av losjen
1860	I årene 1860-1870 ble det fisket en del brisling. Den var ikke mye verd kun 80 øre for 2 tønner. Det var først da Chr. Bjelland og hermetikkindustrien startet i Stavanger at brislingen ble godt betalt. 1.
1861	Utvandringen fra Strand toppet seg i 1861 og 1862. Begge årene reiste 61 personer fra kommunen. De to neste årene var det få som reiste for da var det borgerkrig i Amerika. 2. Lenke utvandring
1864	Høle og Forsand prestegjeld ble skilt fra Strands presteembete. 1.
1865	Folketellingen viste at det var 125 tjenestejenter i Strand, men bare 60 tjenestegutter. 10 år senere var det nesten like mange jenter, mens tallet på gutter var gått ned til 41. Eldste tjenestejenta i 1875 var enka Anna Olsdtr. 70 år som tjente på Idsal, mens den yngste var 9 år og tjente på Førland. 2.
1868	Gurine Halvorsen var den første utdannede jordmora som ble ansatt i kommunen. I tillegg skulle hun ha vaksinasjonsarbeide. Hun skulle bo på Strand og fikk bygsle Smalabakken på Prestegården. 1.
1871	Brugskolen på Tou Brug ble opprettet for arbeidernes barn. Barna fra Tau og Ugelid fikk også gå på denne skolen, men fra 1876 måtte elvene fra de to gårdene fortsette skolegangen på den kommunale skolen på Auklend. Skolen ble nedlagt i 1918. 1.
1872	Fiskå Mølle ble bygd av Larsinius Larsen fra Talgje. I 1920 ble mølla flyttet ned til sjøen, der den ligger ennå. Det har vært små møller på Fiskå i lang, lang tid tilbake. 1.
1873	En mann i Strandastøa fikk 50 spesidaler i mulkt for ulovlig vin og ølsalg. En annen måtte betale 1 spd. i måneden i 11 måneder for å ha forsømt gjerdeplikten. Tou Bruk hadde salg av øl og betalte 25 spd. i året i ølskatt. Pengene gikk til fattigkassen. 1.
1875	Geiter var det relativt få av i kommunen 449 stk. På Jøssang hadde de 112. De var ikke lette å holde styr på, og gjorde ofte skade på åker og eng. Fra Holta tok geitene seg ned til Tysdal og ødela for bonden. Endre Tysdal gikk til retten med sin klage i 1874. Ei geit var verd 8 kroner i 1880. 2.
1875	Hester var gjeve dyr, men ikke alle hadde anledning til å holde seg med hest. 2 av 3 bønder hadde hest. Det var 155 hester i hele kommunen. Bare to husmenn hadde hest. Den ene var Martin Larsen på Grimsli. Soknepresten hadde 4 hester. En arbeidshest var verd 200 kroner. 2.
1875	Av griser var det 177 stk. De fleste var hos bøndene, men både folgefolk, husmenn og andre holdt seg med ”julegris”. 2.
1875	Det var ca 7550 sauer i Strand i 1875. Både bønder, folgefolk og husmenn og andre hadde sauer. På vei til Lyseheiene gikk det en smaladrift over Rodabakken, og da de kom hjem på høsten var det smala-skiljing hos Per i Holane. Der møttes folk fra nord bygda og fant sine sauer og drev dem hjem til hver sin gard. Rundt 1880 var en sau verd 10 kroner. 2.
1875	Folketellingen viste at der var 229 gårdbruker familier i Strand, 36 folgemenn og 48 folgekoner. Det var 44 folge- husstander med til sammen 116 personer. En folge kone/mann kunne bo sammen med ugifte barn eller barnebarn. Treskemaskiner var det få av i kommunen. Det var 14 som ble drevet av vannkraft, og seks som ble drevet av vindkraft. Fire bønder brukte hester til å drive treskemaskinene. Ivar Thorsen Tveit levde av å lage treskemaskiner rundt 1875. Den våren ble det satt rundt 996 tønner eller 100 tonn poteter og avlingen ble på cirka 790 tonn. Strands største potetbonde var Lars O. O. Røberg på Hidle. 2.
1875	Det var 1045 melkekyr, men bare 10 gårdbrukere hadde over 8 dyr. De fleste hadde noen ungdyr i tillegg og gjerne en okse. Selv husmennene hadde som regel en ku, det var 112 ”husmanns-kyr” i kommunen. En ku hadde en verdi på rundt 70 kroner, ungnaut 40 og en kalv 8 kroner. På amtdyrskuet i Stavanger var det få dyr fra Strand, men Thomas Hidle fikk en annenpris og 10 kroner i premie for oksen Thor. Hvis Thomas Hidle solgte oksen før et år var gått måtte han betale premien tilbake. Lars O. O. Røberg hadde 14 dyr på båsen. Reier Reiersen på Bossheia hadde ikke mindre enn 5 kyr. 2.
1876	Fra 1876 til 1920 utvandret 770 strandbuer til Amerika. 2.
1878	”Kjøleviksteinen” ble funnet i en potetkjeller i Kjølevik. Derav navnet. Det var lærer Torgils Hillesland som oppdaget den. Historielaget har tatt steinen som sin logo. Lenke til avisartikler
1880	Utskifting: I årene som kom ble det holdt mange utskiftinger på gårdene. I Strand Bibliotek finnes det utskiftningskarter for kommunen. 2.
1880	Stavanger Østerskompani la ut millioner med østersyngel i Idsalsundet, fra Ostraviktjørna til Regefjord. Det gikk bra noen år, men så var det slutt. Per Idsal startet på ny med østers på 1930 tallet. 1.
1882	Jørpelands Brug: Det ble kaldt et ”mekanisk snekkeri”. Det var en møbelfabrikk. 1.
1884	Losje Tau ble stiftet. De arbeidet for totalavhold av alkohol. I 1887 bygde en det første losje huset. Det ble for lite og nytt ble bygd i 1916. Rundt 1900 startet en med barnelosje, og senere et ungdomslag. Medlemstallet gikk opp og ned. De begynte med 23 medlemmer, for så å minke til 5, mens det i 1923 var 130 medlemmer. 1. Link til bilde
1885	30. mars ble det stiftet en totalavholdsforening i Fjelde krins. De fikk 41 medlemmer. To år senere hadde de basar og fikk inn kr. 137,44. Halvparten av pengene ble gitt til ”fattige skolebarns bekledning”. Etter 2. verdenskrig startet laget Jørpeland turn. 9. (Strandbuen 1969)
1887	”Fesjå” på Strand. I september var det samlet mye folk på den gamle ekserserplassen på Strand til fesjå. Det var utstilt en mengde dyr. Det ble også delt ut medaljer. Guro Tilset fikk Hs. Mai. Kongens Sølvmedalje for ”Udmærkede Kreaturstel”. 1.
1887	Frukttrær. Lensmann Thore Idse slo seg ned på Solbakk. Der plantet han bærbusker, eple og pæretrær. De trivdes godt og, ingen kunne måle seg med den hagen. Mange fikk stiklinger av trærne og en snakket om Solbakk-epler og pærer. 2.
1888	Strand Kvægassuranse ble stiftet. Det var et gjensidig trygdelag. En måtte betale 1¼ % av verdien for å forsikre en ku og 1½ % for en hest. De måtte betale ¼ % for utgiftene til dyrlege og medisin. Dyra måtte være minst et halvt år før de kunne forsikres. Etter hvert holdt trygdelaget på å gå ut. men i 1936 ble der stiftet et nytt lag. 1 og 2.
1889	Da var det på tale å opprette en fattig gård i kommunen, men det ble nedstemt. I 1905 kom spørsmålet opp på ny. Fra Amerika kom det forslag om et fond som skulle brukes til innkjøp av en fattiggård. Gården til Ivar Strand ble kjøpt og drevet noen år. Tanken var at driften skulle gi et overskudd, men det gikk ikke, så gården ble solgt tilbake og pengene satt inn på et legat i 1925 Salget ga 25.000 kr og pengene ble satt inn på legatet Amerikanernes minne. Rentene skulle tildeles trengende som ikke fikk av fattigkassen. 1 og 2.
1889	En fattig husmann på Tau fikk tilsendt Amerika-billett av sønnen som hadde utvandret tidligere, men han var så fattig at han ikke hadde klær til å reise i. Han fikk hjelp av fattigkassen til klær og utstyr til reisen, blant annet spisebestikk og litt sengetøy. Fattigkommisjonen støttet flere fattige med litt penger til billett, slik at de kunne reise, og da det ble en mindre å hjelpe her hjemme. 2.
1894	Dampskipet Strand ble kjøpt inn av ”Strand-Hommersand Dampskipsselskap”. Den gikk fra Li, Hommersåk, Idsalsundet, Jørpeland, Barka, Nag og Solbakk. Båten stanset og ved Kuvika mellom Jørpeland og Tau og på Heng. Den ble omtalt i avisa som et ”lille nøddeskall av en Baad” og ”fjordbøndernes kjæledegge”. I 1909 kjøpte DSD båten. 1.
1894	Norges første trygdelov ”Lov om ulykkesforsikring for arbeidere i fabrikker m.v.” ble vedtatt. 5.
1897	Johannes Sætre ble tilsatt som den første legen i Strand. Men det ble en del uenighet om lønn og bosted, så det drøyde før han kom i gang. Han ble ikke et helt år. I løpet av årene var det mange leger som var her kortere eller lengre tid. De var ikke fornøyd verken med lønn eller bosted. I 1930 ble Otto Hagemann tilsatt og han var i mange år. 1.
1898	30. mai. Alminnelig stemmerett for menn innføres. 4. august: Alle norske menn (unntatt de fattigunderstøttede) fikk full statsborgerlig stemmerett. 5.
1899	Bedehuset på Fjelde. Det første skolehuset var blitt for lite og bygningen ble solgt til bedehus. Huset ble snart for lite og i 1905 ble Langeland bedehus bygd. Fra 1904 fikk en lov til å ha prekesøndag i bedehuset. 1.
1899	Det ble holdt skogsmøte på Strand. Her ble det vedtatt at en skulle prøve å få til plantefelt. I 1900 ble det bestilt 500 planter som ble plantet på Klokkargården. I 1916 plantet en i Fjellsbakkane. Og senere ble det plantet ca 10.000 trær i året. Målet var: Der ingen plog kan gå Og ingen ljå kan slå, Der bør eit tre stå.
1899	Fiskå Metallvarefabrikk ble startet. Senere ble fabrikken overtatt av Grødem og Eie som drev treskofabrikk. 1. Lenke