Fiskaa.jpgcontrast1.jpg

FORTELJARKVELD PÅ IDSE - RYFYLKEVEGEN

Ryfylkevegen – bygd på samarbeid og strid.

Tysdag 28. sept. klokka 19.00 inviterer Strand Historielag til forteljarkveld på Idse grendahus. Temaet for kvelden er Ryfylkevegen, og me skal følgja vegen gjennom heile kommunen frå Tysdalsvatnet til Oanes. Og sidan me er på Idse, vil me også ta med sidearmen til øyane Idsal og Idse og bruene som stod ferdige i 1975. Den gongen var folk delte i synet på bru kontra båtsamband til Idse. Det var eit drastisk inngrep i fri ferdsel i Idse-sundet, som skjedde då brua blei bygd. Toradaren blir med og litt allsang må me vel og få til. Husk 1 metersregelen. Me tek registrering ved inngangen.

 

Fortteljarkveld 2809202 just

Biletet er av arbeidarane ved Tunglandsbrua med Lars Jøssang som formann.

Tormod Langeland sitt bilete

 

HISTORISK VANDRING PÅ HEIA 18.9 - REFERAT

 

Strand Historielag arrangerte en historisk vandring på Heia lørdag 18. september.

Marie ønsket velkommen til 26 historieinteresserte personer, før vi beveget oss oppover mot Åsen.

Vel framme hadde Lisa slektshistoriske betraktninger og historier fra gamle dager. Utvandring til Amerika, med slektninger der og lokalt. En del av de frammøtte hadde bånd til plassen, og kunne fortelle.

Etterpå tok vi en tur rundt i det gamle huset, og kunne selv erfare at det nok hadde sett sine beste dager. Men kanskje noen så muligheten for å renovere huset til fordums stand?

Neste punkt på programmet var et besøk i smia til Jan Gunnar, og den karen har samlet og spart på verktøy og redskaper fra de eldste tider. Imponerende samling i både tak og vegger!

En dobbelbooking på Heia skole gjorde at vi heller tok en fortjent matøkt i det fri. Matpakke og kaffi smaker fortreffelig utendørs.

Etter matøkta var mange forsynt, og klar for tur hjemover.

Men noen av de ivrigste ville bli med Lars Asbjørn opp til Sedbergåsen for å se på en forhistorisk bygdeborg. Restene av denne lå litt gjemt i skogen, men kunne fortsatt gi oss et innblikk av tidligere tider.

Alle var enige om at det hadde vært en gild vandring på Heia!

Ole Grødem

Heia 18092021 1 just

 

 

 

Heia 18092021 2just

 

Heia 18092021 3just

 

 

 

 

Heia 18092021 4 just

 

 

 

Tur Heia 18092021 6just

Bedehuset på Tjøstheim

 

I Folk i Ryfylke utgitt av Ryfylkemuseet i 2011 blir det opplyst at bedehuset på Tjøstheim blei først oppført som Tau Losje i 1898, men blei flytta til Tjøstheim i 1934. Bedehuset er framleis i bruk.

 Tjostheim Bedehus

Tjøstheim Bedehus (foto Ryfylkemuseet)

 

Tove Tjøstheim Eek har transkribert vedtektene til bedehuset:

Grundregler for Tjøstheim Bedehus

1

Bedehuset er oppført hved frivillege gaver, samt opptagelse av lån efter behov. Kautionisterne har betryggelse i huset, så lenge lånet varer.

2

Bedehuset eies til enhver tid av de i overnevnte kreds ( Tjøstheim ) som har gitt bidrag til huset og er 18 -år . Kun disse har stemmerett på husets anligender og valg av styre o.l.

3

Bedehuset skal benyttes til all kristelig verksamhet , og fremme av Guds rikes sak, der ikke strider i mot den rene Evangeliske Luterske lære , for indre og ytre mission , søndagskolearbeid avholdsarbeide , kvendeforeningen og andre kristelige sammenkomster , alt må ske sømmelig og med orden efter Guds ord.

4

Kjente og ukjente personer må ikke tillates at opptrede som ledere av møter i huset uten vedkommende har betryggende vitneskård fra kjende kristelige ledere.

5

Tomten til Bedehuset er gitt fritt av Rasmus Tjøstheim , så lenge huset benyttes som Bedehus . i tilfelle av ildebrand eller andre ødeleggelser oppføres nytt hus ( Bedehus ) på samme tomt. Dersom huset blir solgt til noget andet eller flyttet , så tilfalder tomten eiendommens ihendehaver .

6

Til at forestå huset velges en bestyrelse inden kredsen på 5 medlemmer.Tilbestyrelse må kun bekjennende kunne velges , der i liv og lære lever som krisne og tilstemmer disse grundregler krav i liv og lære .Bestyrelsen velger inden sin midte formand nest formand kaserer.Hvert styremedlem fungereri to, 2 år.undtagen de første valgte , Det første år utredes to-2 medlemmer efter loddtrekning ,senere 2-3 efter tur , de uttredende kan gjenvelges , alle valg sjer ved stemmesedler og på årsmøtet som bestemmes av styret , de som har flest stemmer efter valget står som varamen.

7

Bestyrelsen foreslår det dobbelte antal av de som skal velges , da er ikke valget bundet til de fåreslåtte.

8

Det påhviler bestyrelsen at det føres tilsyn med bedehuset i økonomisk henseende , og sørger for at den påveldende gjeld blir betalt i rette tid samt at huset holdes asurert og i tilfelle av ødeleggelse at åpføre nyt hus eller reparere samme så snart som mulig ligeledes sørges den over den åndelige virksomhet at møder blir avholdte mest mulig og ligeledes blir ledet i en fri ånd vidnemøder bønnemøder samtalemøder samt musikk aftensang o sv alt til felles oppbyggelse og åndelig udvikling.

9

Bestyrelsen fører husets regnskaper som hvert årsmøte legges frem i revidert orden.ligeledes enn beretning over årets virke styret er beslutningsdyktig i alle anligende når minst tre 3 av medlemmene er tilstede dog må enten forman eller nestforman være blant de tre 3.

10

Skulle så ske at huset skulde opphøre at være bedehus og bli solgt eller oppløst , så skal de tiloversblevne midler når all gjeld er betalt endsettes i en bank og bli stående der til kredsens folk igjen bestemmer at bygge nytt bedehus. De har da rett til at desponere over de i banken stående midler. Dog må det ikke komme i strid med disse grundregler. Er det intet bedehus oppført efter fem 5 års forløb , skal pengenes udtages av banken og fordeles mellom indre og ytre missioner. Bedehuset siste styre foretar forvaltningen av overnevnte midler , er der intet styre udnevner kredsen en komite av fem 5 troende medlemmer tilhørende Tjøstheim kreds.

11

Fårendring i disse grundregler eller tilleg av samme kan kun ske når 2/ 3 av de stemmeberettige medlemmer stemmer derfår og må da ske på årsmøte , forslag til forandring må være sendt styre en måne før årsmøt. Paragraf 2. 3, tre 3 kan ikke forandres .

Disse Grundregler er opplest og vedtatt på et almannamøte får kredsens stemmeberettige medlemmer søndag 3 juni 1934.

Historisk vandring på Heia

Strand Historielag arrangerer en historisk vandretur på Heia lørdag 18. september 2021 kl. 12. Parkering og start i Tveitekrossen. Vi går til Åsen og videre til Heia skule. Det vil være mulig å gå opp til bygdeborga på Sedbergåsen.

 

.Bilde1

Foto: Audun Rake

Då Heia-grenda var skogkledd

Av Sem Austrumdal

Når ein t.d. frå Storhaug-høgda i Stavanger ser innover mot Strand-sokna, ber det i augo ein krans av gardar som lyfter seg mest mot himlaleitet frå ein benk mellom Strand og Jørpeland. Denne gardkrinsen blir i bygdetalen kalla Heiå, og dette grend-namnet er nytta i det minste så tidleg som i 1602; for då står det i leidanglista «Nordland paa Hiedenn.»

Heia-grenda har frå nord gardane Nordland, Nes, Melberg, Sedberg, Helland, Tveid og Åsen. I matriklane frå 1661 og 1668 og i odelsjordebok frå 1617 finst det nokre opplysningar om desse gardane som tykkjest verd å nemne.

Alle desse gardane (med unntak av Helland) høyrde i 1661 til bispestolen i Stavanger. Alle høyrde det skog til, og om Nes er det sagt: «Tidligere schøn Schoug». No hadde bispen Loubrecke Soug, og dreiv stort sagbruk der, men tømmeret måtte i 1661 «Kiøbes och flodis fra Liusefiorden». Nemninga «tidligere schøn Schoug» på Nes syner at før bispen laut fare til Lysefjorden etter tømmer, har han hogge ut storskogen på gardane sine tett ved sagbruket. At dette er slik, tykkjest stadfest ved dei merknadane ein i 1661 og 1668 finn til garden Nag.

I 1661 («Landcommissionen») står det at landskylda på Nag, som var klostergods, må setjast ned fordi garden nå manglar bumark til så stor skyld (5 pund korn). Grunnen er at «3 ødde Gaarder er derfra fest». I matrikkelen for 1668 får ein greie på kva gardar det er meint, og det er jamvel 4 gardar. Det står (folio 148) «--- frå hoffuet gaarden er biugt, Sedberg, Meelberig, Næss och Nordland, som forige tider haffr ligget der under udj ødde, och mange aar haffr staaet for særdeelles Landskyld ---.» Landskylda på Nag vart då nedsett til 3 ½ pd. korn.

Her får ein såleis vite at desse 4 gardane som Nag bygsla av bispestolen, har lege øyde og vore nytta til slått og bumark, mens bispen hogg ut skogen. Tveid og Åsen var øyde i 1563, og vart venteleg nytta av Helland, som i seinmellomalderen tykkjest vere den einaste busette garden i Heiagrenda*). – Helland var gammalt odelsgods, og i 1617 åtte bonden Olluff Houge godt og vel halve garden. ½ laup smør og 6 b.mrk. var herregods, og 7 spann korn var benefisert Strandkyrkja.

Det tykkjest rimeleg at det er desse busetjingstilhøva på 1400- og 1500-talet som har gitt grenda namnet Heiå. Alle gardane (med unntak av Helland) har vore øyde eit par ættledar etter Svartedauden, og så har folket frå sjøgardane kalla øydegrenda for Heiå og bygsla gardane av bispestolen. Dei vart nytta til stølar, markaslått og bumark, medan skogen gav trevyrke til Loubrecke-saga.

*) Dei kan sakte og t.d. ha vore nytta av Barka.

 

Kjelde: Stavanger Aftenblad 12.10.1937 og 14.10.1937

 

PS. Ifølgje Birger Lindanger låg også Helland øyde etter Svartedauden.

SA 12101937

SA 14101937

Underkategorier

  • Lagsmøte om Kolabyda 15-1-2020

    Mote 15012020b

    Tora-Liv Thorsen fortalte for ivrige lyttere..

     

     Levende historie fra Kolabygda

     

    Et fullstappet kjellerlokale i Folkets hus på Jørpeland ble onsdag kveld 15. januar presentert for levende historie fra Kolabygda, det nyeste tilskuddet til Strand kommune. Engasjert og kunnskapsrik forteller var Tora-Liv Thorsen, med god assistanse fra Eli Helena Stein. Det var en historie om et liv i små kår, på små gårdsbruk med noen få kyr, noen sauer og høns, der det for det meste var nødvendig å kombinere med fiske for å skaffe seg nok til å leve av. Den som eide skog, var også bedre stilt. Bygda har jo navnet sitt fra brenning av trekull, som ikke minst ga tjære til å tjærebre båtene. Tre sagbruk har det også vært i Kolabygda. Det var også en historie om godt naboskap og samhold, og en sjelden gang om store lykketreff, som det eventyrlige brislingkastet i Skeivik for 60 år siden, da 75 tonn brisling plutselig skaffet et notlag mer penger enn de hadde sett før. Vi ser fram til å høre mer fra Kolabygda i Strand Historielag.

     

     

Joomla templates by a4joomla