Fiskaa.jpgcontrast1.jpg

Noen betraktninger for alle som ikke har tid til å ta tillithshverv

Min farfars farfar arbeidet tolv timer hver dag, også lørdager. Det ble en arbeidsuke på 72 timer. Han hadde dessuten et gartneri, med et lite hus, var brannmann i det lokale brannkorpset og tenor i sangforeningen.

Han klipte selv sine seks barn, halvsålte familiens sko, hugde åtte kubikkmeter ved til vinteren, samt lagde det meste av inventaret selv.

Min farfars far hadde kommet ned i 54 timers arbeidstid. Han overtok gartneriet og var brannmann. Likeledes var han med i sangkoret. Han klipte ikke sine fire barn og hans vedhugging innskrenket seg til en kubikkmeter, for han begynte å fyre med kull. Inventar var noe man kjøpte.

Min farfar arbeidet 48 timer i uken. Også han drev gartneriet og var medlem i bandyklubben. Men hadde hverken tid til sang eller frivillig tjeneste i brannkorpset. Hans to barn gikk til frisøren. Vedhugging til vinteren? Nei, men han drev med litt sløyd innimellom.

Min far er tradisjonsbundet og derfor medlem i fotballklubben, men han går aldri dit, Han har sluttet med familiegartneriet, det lønner seg ikke lenger, og han har ingen barn hjemme. Brensel og kull til vinteren? Nei han har fått elektrisk oppvarming. Hvordan skulle han ellers få tid til noe i vår oppjagede tid. Han arbeider jo tross alt 45 timer i uka.

Og jeg selv? Jeg har overhode ikke tid til noen ting. Ikke tid til å synge og slett ikke tid til noen frivillige tillitsverv. hvordan skulle jeg få tid til det med en slitsom og lang arbeidsdag på 37 1/2 time i uken.

 

Fra Strandbuen 1989

Joomla templates by a4joomla