Fiskaa.jpgcontrast1.jpg

Jakt "Ueland"

Hans Georg Knutsvik har skrevet om denne båten og med hans tillatelse legger vi det ut.

JAKT "UELAND"

 

 

Kj.signal: LIRE (KBHQ)                                                                        

  

             Da Sverre Svensen og Oluf Høllesli var på vei nedover kysten, var de nok ganske alene om å være under seil. De stoppet i Bergen på turen hjemover. Der må de ha vakt oppsikt på havna for i 1937 var det ikke mange igjen av disse saltejaktene fra Nordlandsfarten som fortsatt ikke var avtaklet og uten motor. De fikk iallfall besøk av en journalist denne februardagen. Han må ha hatt et forhold til kysten, som kunne finne dette synet så uvanlig at han måtte avlegge besøk. Og 18 februar var det en 2 spaltes artikkel med det samme bildet som her i Bergens Aftenblad.

            Da de kom hjem og rundet Barkaneset fikk de vindstille. Men med en liten motorbåt fikk de bugsert jakta inn på vågen.

            Det var en stor jakt Sverre hadde kjøpt, 71.7 fot, 20,3 brei og 67.45 brutto reg. tonn. Riggen var ikke bygget for småkarer. Det måtte kraftige materialer til riggen, som skulle tåle en kuling på låringa fra Lofoten til Kristiansund med saltfisk i rommet. Det var så tungt å heise storseilet at Sverre og Oluf måtte ha hjelp til å få det opp. Dette var forresten grunnen til at mange av de store jaktene ble omrigget til galeaser. Men jakta var lett som en jolle å seile, fortalte de senere.

            Det var ingen ungdom denne jakta Sverre hadde kjøpt, den 53 år gammel og en av de siste veteraner fra det som ble kalt for "slofarten" på Lofoten. Disse store jaktene dro på Lofoten for å kjøpe torsk til stykkpris fra fiskerne der. Senere gikk de over til et mål som kaltes "et storhundre", som skulle være 120 fisk. På jakter av "UELAND"s størrelse var det normalt med 6 mann ombord: 3 flekkere, 1 salter, kokk og skipper. De rustet ut og seilte nordover i slutten på Januar. Med seg hadde de kanskje noe sånt som 500 hektoliter salt i rommet. De rigget seg til med en flekkebenk på hver side av luka, kanskje en tredje på tvers også. Etter at fisken var sløyet, hodet av og ryggbeinet ute, gikk den på sklie ned i rommet hvor salteren tok imot. Der ble fisken lagt lagvis med salt imellom, til rommet var fullt. Dette arbeidet ble gjordt for hånd. Hvis det var god tilgang på Torsk stod flekkere og jobbet i 14 dager til jakta var lastet. Men det kunne variere alt etter været og tilgangen til torsk. Som seiljakt lastet "UELAND" 130 tonn. Dette kunne utgjør ca. 50 000 saltfisk, alt etter størrelsen. Så bar det for god bør hjemmover, hvor fisken ble lagt på berget til tørking. Derav navnet klippfisk, som ble en stor eksportvare.  

            "UELAND" ble bygget i 1884 i Kristiansund for Peder Kamsvaag som var skipper frem til 1898. Senere overtok broren Elling jakta. Familien Kamsvaag eide "UELAND" i hele 53 år og brukte den i slofarten frem til det dabbet av mot slutten av på 30 tallet. Det var kjent at Peder Kamsvaag var venstremann med sterke nasjonale følelser. Han kalte jakta opp etter politikeren Ole Gabriel Ueland. Som et annet bevis på hans sterke nasjonalfølelse må det nevnes at "UELAND" var det første fartøy i landet som heiste rent Norsk flagg. Han fikk mange slags kommentarer p.g.a. det.

 

Da Sverre Svendsen kjøpte jakta i februar 1937 hadde den ligget i opplag noen år. Men den var velholdt, og alle årene på salting i Lofoten hadde gjort at saltet var trukket godt inn i treverket. Slike fartøy ville ikke råtne med det første.

 

Jakta ble modernisert med 45 hk. Rapp og styrehus. Motoren ble for liten og ganske raskt byttet til en 2 syl. 120 hk. av samme merke. Alt mulig ble fraktet med "UELAND". Den gikk en stund i rute mellom Stavanger og Bergen, og senere Trondhjem.

"Sverre var aldri redd for å legge ut, det var verre med Maren, kona hans. Det var god låt i henne den gangen hun var med i kuling over sletta" forteller Johannes Aakre. Han var med i 1938/39 for 20 kr. uka.

             En julaften gikk de med kokiller fra Jørpeland stålverk til Bergen. Disse skulle lastes over i større båt som skulle utenlands. På turen fikk de stormvær på Sletta, og øksa sto klar, innhogd i rekka ved livbåten. Sprang skuta lekk gikk det fort en vei. 

I 1946 ble Jakta ombygd med krysserhekk og ny bro hos Gravdals skipsbyggeri.

Sommeren 1947 var "UELAND" med drivgarn ved Siglufjord på Island. Peder Åserød fra Høyvik i Jelsa fortalte om den turen:

 

             "Jeg var med på oppussingen om våren før vi dro. Det var en fra Veavågen som hadde bruket. Vi lå der og rustet ut til turen. 800 Tønner og salt lastet vi i Haugesund. Sverre var selv skipper, og vi var 8 manns mannskap. Garna ble satt om kvelden og dratt om morgenen. Vi var en av de siste båtene som dro hjem, alle tønnene skulle fylles. Da vi dro hadde vi fullt både i lasterommet og på dekk. Været var fint da vi dro, men plutselig ble himmelen mørk. Det ble skikkelig uvær, store sjøer veltet inn over "UELAND", fylte sjø rekkemellom og feide dekkslasta overbord. Sverre syntes etterhvert at skuta ble noe framtung i sjøen. Var det lekkasje nå var gode råd dyre. En av mannskapet fikk lurt seg fram, og ganske riktig, skuta var slått lekk. Hver gang den satte baugen ned i en sjø stod spruten inn. Det var ankerklysset som var slått løs i den tunge sjøen. Vinsjen ble startet og ankerkjettingen ble strammet opp. Lekkasjen ble tettet og vi kom endelig til Veavågen. Der ble silda losset for omlegging, deretter fraktet vi den til Sverige. Etter denne turen fikk Sverre kallenavnet "fanden i Norskehavet".

  

            Mange fra Strand var med "UELAND" i kortere og lengre perioder, bare ungdommene dengang: Ola Fjelde, Ingolf Hodneland, Ivar Holta, Oluf Høllesli, Trygve Kvalvåg, Johannes Aakre. 

Sverre solgte "UELAND" 14.7.1950 til Toralf Tengesdal på Sand. Der var den hjemmehørende i ca 2 år før den ble solgt til Sogn.

"UELAND" fikk en tragiske skjebne. Den var da eid av Haakon Jr, Haakonsen, og Ole Aune som gikk i rutefart på Finnmarkskysten.

            Det hendte på Stigfjorden 5. juni 1957. Skipperen, som var alene på vakt, gikk fra brua og ned for å fylle på smøreapparatet. Skuta dreide slakt av og inn i siden på hurtigruta "SIGURD JARL". En mann druknet.


 
Hei.
Foranledningen til denne henvendelsen er at jeg har begynt å digitalisere bilder av skip som min far Lyder Aune har hatt eierforhold til og/eller skip som han har seilt med.
I den forbindelse vil jeg henlede oppmerksomheten på det som står aller sist i ovenstående artikkel: sitat:
«Det hendte på Stigfjorden 5. juni 1957. Skipperen, som var alene på vakt, gikk fra brua og ned for å fylle på smøreapparatet. Skuta dreide slakt av og inn i siden på hurtigruta "SIGURD JARL". En mann druknet.» sitat slutt.
Den skipperen som her er omtalt er min far - Lyder Aune  (f. 1920 - d. 2014) - og jeg er derfor svært interessert i om dere vet om,  eller kjenner til om det eksisterer bilder/foto av M/S «UELAND».
Jeg beklager den uleilighet denne henvendelsen eventuelt medfører for deg, men blir svært takknemlig og glad om du kan hjelpe meg.
På forhånd takk.
Med vennlig hilsen
Leif Gunnar Aune
Tlf. 90884770
 
 


 

 
Joomla templates by a4joomla