Foredrag av Tora-Liv Thorsen mandag 16. oktober kl. 19 i Kinosalen, Torghuset på Jørpeland.
Historia om kraftverket i Flørli er historia om det fallande vatnet og Castberg si radikale konsesjonslov, men først og fremst historia om rå muskelkraft. Og til tross for desse tre uslåelege elementa, stod dei framfor ein fullstendig fiasko i 1917. Så klarer dei å hiva seg rundt og berga det heile, likevel! Eit mirakel som løfta Stavanger ut or fattigdom og naud!
På og ved Tau har det vokst fram en hel liten klynge av avanserte teknologi-bedrifter. Noen av dem er nokså nye, men en av dem kan i år feire 75 års-jubileum: Comrod, tidligere Brødrene Tjøstheim. Mandag 18. september fikk rundt 50 frammøtte høre Harald Maaland fortelle historien om denne egenartede bedriften, som han også har skrevet bok om. De to brødrene Tjøstheim, John og Jakob, startet i det små med et lite, mekanisk verksted i kjelleren på løa til faren. Det første produktet var fiskestenger i stål, men ved en tilfeldighet fikk de øye på det nyeste fra Amerika - en fiskestang av glassfiber. Dermed dro John over Atlanteren for å lære seg den nye prosessen. Det gjorde han på rekordtid, tok lærdommen med seg hjem, og etter noen måneders eksperimentering kunne de to brødrene starte produksjonen av glassfiberstenger på Tjøstheim. Det ble en suksess, og senere fulgte andre produkter i samme materiale - skistaver og ikke minst antenner. Dette siste ble etter hvert hovedproduktet. Bedriften vokste først ut av lokalene i kjelleren, og en ny fabrikk ble bygget på Tjøstheim i 1955. Den ble også raskt for liten, og en ny fabrikk sto ferdig på Tau i 1969, på tomten hvor bedriften fremdeles holder til. I 1986 ble familiebedriften solgt til Chr. Bjelland og fikk navnet Comrod, og senere har både nye eiere og nye produkter fulgt slag i slag. I dag er bedriften verdensledende på sitt felt, med produksjon av både avanserte antenner, høyspentmaster og andre produkter i glassfiber/kompositt. Men dugnadsånden fra den første tiden på Tjøstheim lever videre i bedriften.
Bedriften Comrod feirer i år 75 års-jubileum. Harald Maaland har skrevet bok om Brødrene Tjøstheims og Comrods historie, og mandag 18. september kl. 19 holder han foredrag om dette i kinosalen i Torghuset på Jørpeland. Vel møtt!
Rundt 25 frammøtte fikk en fin tur opp langs Tunglandselva 3. juni, med Marie Jøssang som kyndig guide. Turen gikk fra Jørpeland Brug til Krokhøl, med flere stopp ved spor fra nær og litt fjernere fortid. Elva er jo en viktig del av livsgrunnlaget for Jørpeland, med tidligere sagbruk på begge sider av elva, og ikke minst med kraftstasjonen som leverte strøm til Stålverket. Vi fikk med oss både vannrør og vannrenner, gamle veier og bruer, restene av smia til Krokhølsmeden og selve Krokhøl, som i sin tid var en liten husmannsplass. På toppen av det hele var vi heldige med været! God sommer!
Tunglandselva er selve utgangspunktet for industrien som formet Jørpeland, og elva er full av historie. Marie Jøssang er guide for den historiske vandringen langs elva lørdag 3. juni. Vel møtt!
I 1976 ble det nedsatt ei nemnd på fire personer som skulle greie ut behovet for en musikkskole i Strand. Sigmund Bjørheim har i et notat fortalt om oppstarten av skolen. Han var med i nemnda som skolestyret nedsatte og ble seinere valgt som formann i styret for musikkskolen.
Sigmund Bjørheims notat kan lastes ned her:
Det første bedriftsbladet til Stålverket blei publisert i 1948.
Bladet kan lastast ned her:
Underkategorier
Lagsmøte om Kolabyda 15-1-2020
Tora-Liv Thorsen fortalte for ivrige lyttere..
Levende historie fra Kolabygda
Et fullstappet kjellerlokale i Folkets hus på Jørpeland ble onsdag kveld 15. januar presentert for levende historie fra Kolabygda, det nyeste tilskuddet til Strand kommune. Engasjert og kunnskapsrik forteller var Tora-Liv Thorsen, med god assistanse fra Eli Helena Stein. Det var en historie om et liv i små kår, på små gårdsbruk med noen få kyr, noen sauer og høns, der det for det meste var nødvendig å kombinere med fiske for å skaffe seg nok til å leve av. Den som eide skog, var også bedre stilt. Bygda har jo navnet sitt fra brenning av trekull, som ikke minst ga tjære til å tjærebre båtene. Tre sagbruk har det også vært i Kolabygda. Det var også en historie om godt naboskap og samhold, og en sjelden gang om store lykketreff, som det eventyrlige brislingkastet i Skeivik for 60 år siden, da 75 tonn brisling plutselig skaffet et notlag mer penger enn de hadde sett før. Vi ser fram til å høre mer fra Kolabygda i Strand Historielag.