1920

Det ble vedtatt å bygge gamlehjem på Tau.

1920

Jørpeland Speidertropp ble stiftet av Thorvald Thorvaldsen. Jentene fikk sin egen tropp i 1936. 1.

1921

Fra da av ga staten tilskudd til de som ble bureisere, bygde hus og løe, og dyrket opp utmarka. De måtte dyrke opp minst 20 mål, og hus og løe måtte godkjennes.
Den første bureiseren var Anders Fjelde, og inntil 1938 var det til sammen 37 bureisingsbruk som hadde fått tilskudd. 1.

1922

15. mai Storm i Nordsjøen. Over 50 islandske fiskere omkom. 5.

1922

Vinmonopolet i Norge ble opprettet. 5.

1923

A/S Jøsenfjorden Rutelag ble stiftet og de hadde ruter mellom Stavanger og Årdal. På veien var de innom de fleste bryggene fra Tau til innover Årdalsfjorden.  1.

1923

Det ble en av de kaldeste somrene over hele landet. 5.

1924

Den midlertidige kringkastningen fra Kristiania startet sine sendinger. Avgiften for å ha radioapparater var kr. 5.- per år. 5.

1925

Folkets Hus på Jørpeland ble bygd. Da flyttet kinoen hit. 

1926

Frelsesarmeen drev korps på Jørpeland fra 1926-1932 og virksomheten var da plassert i Vågen. Etter gjenåpningen i 1938 var virksomheten fremdeles henvist til en omflakkende tilværelse. I 1954 fikk armeen sitt eget lokale, og der holder Frelsearmeen til også i dag. 2.

1926

Henry Thomsen fortalte i et intervju i 1973 at det var dårlige tider på Stålverket. Det hendte de måtte vente med å utbetale lønninger, for de måtte vente på å få penger fra banken. 9.

1927

Jørpeland Folkeboksamling ble opprettet. Det kostet fem øre for hver bok en lånte, men i 1935 kom det en lov som sa at de ikke kunne kreve inn penger. Utlånet steg fra ca. 3000 til opp mot 7000 i årene 1930-36. Boksamlingen var da på ca. 1800 bøker. Biblioteket var først i Folkets Hus, siden i Heradshuset.
Sonja Hagemann gjorde en stor innsats for biblioteket. 1.

1928

Det ble innført faste legeundersøkelser av skolebarna.

1929

Jordbrukstellingen viser at bøndene i kommunen sådde 7 dekar jordbær, 9 dekar bringebær og 102 dekar andre hagevekster.
Det var 1570 epletrær, 1210 pæretrær, 1729 morell og kirsebærtrær. 2. 

1929

Langeland kirkegård ble innviet 9. januar. Da hadde en arbeidet fra 1914 for å få gravplass på Jørpeland. 1. Lenke

1930

Bilkjøring. Da kom det lov om at prest, doktor og jordmor fikk lov å kjøre bil når de var i tjeneste, på veier som ikke var åpne for biltrafikk.  1.

1930

Gustav Berge på Tau gledet seg da han for første gang kunne høre Stavanger kringkaster i radioen. 11.

1931

Halvar og Tore Dalen som bodde i Jørpelandsdalen, fikk bidrag til å holde skole i 12 uker for deres 3 barn. 11.

1931

8 personer søkte om å få kommunal telefon, men saken ble utsatt for en hadde ikke penger til å bygge ut nettet for. 11.

1931

Nyttårsaften gikk en motorbåt fra Jørpeland med 4 personer om bord. Deriblant en kone som var syk og var blitt utskrevet fra sykehuset samme dag. Stormen satte inn og best som det var stoppet motoren. Båten drev mot Jørpelandsholmen. Ankeret ble kastet og langt om lenge satte det seg fast, tett ved et skjær. SOS - folkene blinket i ett, i håp at noen ville se det, men det var jo en festkveld. Endelig ble de oppdaget, 4 mann rodde ut, men kunne ikke ta den syke konen over i robåten. Handelsmannen Lea fyrte opp sin båt og manøvrerte båten i full storm og fikk reddet folkene i land. 11.

1931

25-januar 1931 kl. 13.45 la Idsal til kai på Jørpeland. Om bord var ”doktorbilen” til Hagemann. Det var en stor begivenhet og mange folk var møtt opp for se.  Heradstyret hadde gang på gang nektet å gi tillatelse til bilkjøring. 11.

1931

Sven S. Idsø ble 85 år 26. januar. Han var gårdbruker og båtbygger. En av ottæringene hans var med på verdensutstillingen i Paris. Der fikk båten premie. 11.

1931

Mars: Fortjenesten for garnfiskerne og de på snurpebåtene var svært liten. Tou Mølle gikk godt, men Stålverket måtte minke på arbeidstokken en tid. 
På gårdene var det hønsene som var mest i vinden. Den ene rugemaskinen etter den andre ble kjøpt inn. Fra Fiskå skiptes det ut 60 til 80 kasser egg i uken.  11.

1931

Handelsmennene Olaus Lea og L. R. Idsø fikk tillatelse til å selge denaturert sprit. 11.

1931

17. mai var det fotballkamp på Jørpeland. Spillerne var maskerte og utkledde. Det var bønder og bondekoner, fiskere i oljehyrer, indianere, sigøynere, prest, politi og ikke å forglemme en fin frue i silkekjole.  Maken til fotballkamp har det aldri vært før. Folk sto tvekrokete og lo seg hese. 11.

1931

På Tau fikk mange møllearbeidere kjøpe tomter som lå under prestegården. Det var for det meste utmark. De ga mellom 100 til 200 kroner målet.  Tomtene var på et par mål eller sånn. Resten var småbruk med fra 10 opptil 40 mål. Snart kunne en se at det røkte fra 26 nye skorsteiner. 11.

1931

Stålverket innførte lock out. ”Når Stålverket står, so er det som hjarteslaget i bygda skulla ha stansa.” sa en arbeider.  11.

1931

Jørpeland fikk ny kai. Kaien var 390 kvm. 30 m. lang, 16 m. brei innerst og 8 m. ytterst. Dybden var 4 m. 11.

1931

Stålverket henstilte at politibetjent Brækkes lønn ble nedsatt fra kr. 4140 til 4000. Regningen på Brækkes skrivesaker kr. 12,75 ville bli betalt, men Heradstyret påpekte at de ikke var forpliktet til å holde politibetjenten med skrivesaker. 11

1931

Strand Skolestyre hadde møte.  Det ble vedtatt å legge inn lys i gymnastikksalen på Jørpeland. Endelig så det ut til at det kunne bygges lærerbustad i Bjørheimsbygda. I Fiskåkretsen var det snautt med skole-rom, og ekstra vanskelig når det ble holdt framhalds- eller arbeidsskole. 11.

1931

Stålverkets kutter M/K ”Idsal” ble skadet da den ble pårent av motorskøyten Askøy ved Slakthuskaien i Stavanger. Idsal fikk hekken akterut ramponert atskillig.  11.

1932

Haugars veveri og manufakturforretning på Fiskå hadde nok å gjøre. De sendte agenter både på vestlandet og østover og solgte mye fra direkte lageret. 11.

1932

Det var 70.000 arbeidsledige i Norge. 5.

1932

Det herjet skarlagenfeber på Jørpeland, heldigvis av den milde sorten. I avisen klages det over at ingen går til doktoren, men sender barna på skolen før de er frisk. Slik sprer sykdommen seg. Skolen ble stengt i to uker for å unngå smitten. 11.

1932

Den nye doktorboligen på Jørpeland kom på kr. 28.000. 11.

1932

Bertinius Tungland og Hans H. Langeland søkte om å få kjøre personbil på veiene i Strand, mens Ths. Rønneberg og Markus Foss søkte om å få bruke lastebil. Alle søknadene ble avvist. Etter hvert var det flere som ville kjøre bil, men trafikken kunne ikke slippes fri på grunn av dårlige veier. 11.

1932

Timelønn for leiehjelpere for kommunen ble satt til 70 øre for mann og 30 øre for hest. 11.

1932

Det var en stor lyngbrann mellom Kvam og Amdal. Flammene kunne ses fra Stavanger. 11.

1932

På Idsø fikk de 680 meter ny vei, fra der den gamle sluttet og fram til Gjilen. Fra Kvalvågneset og mot Erlandsdalen ble der også åpnet 300 meter ny vei. 11.

1932

Det var dårlige tenner i Strand. Sanitetsforeningene på Tau og Jørpeland har betalt både for tannlege og legekontroll for skolebarn. 11.

1932

Lønna til kirketjeneren ble satt ned med 50 kroner. Det er rart at det alltid skal gå utover de små når noe skal spares, sa Hr. Heng.
Soknepresten søkte om å få det samme som før til kost og skyss.  Hvis ikke så han seg nødt til å selge bilen og gå over til hesteskyss. Han fikk innvilget det han hadde krav på og et tillegg på kr 100,- for ekstrareiser. 11.

1932

Til Heradstyret kom det skriv om lønn til organisten på Fiskå. Eie var villig til å spille for kr. 5 hver gang, på Strand fikk en 8 kr. mens organisten på Jørpeland fikk 9 kr. Ordføreren syntes det var for mye med 5 kr. på Fiskå, han trodde det ikke var mer enn halve arbeidet å spille der. 11.

1932

På Vatland ønsket de å utvide skoletiden med en uke fra 17 til 18 uker i året. Slik de hadde i Kirkebygda og på Fjelde.  Det fikk de. 11.

1932

Hesten ble redd bilen og døde av hjerteslag. Lars Sagård kjørte med sin 16 år gamle hest mellom Kvam og Vasstveit. Her møtte han en lastebil. Sjåføren forsto at hesten var redd og stoppet. Hesten gikk så noen skritt og falt død om på veien.  11.

1932

Det ble en stor ski-søndag tidlig i mars. Ca. 300 mennesker fulgte ”Sand” fra Stavanger for å gå på ski i Dalen. Forholdene var ganske gode og det snedde hele dagen. 11.

1932

Heradstyret støttet enstemmig søknaden fra Anna Pettersen om rett til å drive hotell og kafé på Jørpeland. 11.

1933

2. Mars fikk Ola Østerhus lov å kjøre rutebil fra Tau til Bjørheimsbygd. Året etter startet han rute til Jørpeland og i 1935 til Fiskå. 1.

1933

Arkiv: Heradstyret vedtok at det måtte opprettes og ordnes et skikkelig kommunearkiv. Protokoller og papirer ble samlet inn og registrert. Arkivet ble oppbevart i bankens hvelv. Strand var den første kommunen som fikk ordnet sitt arkiv i Rogaland. 1.

1933

På Grødem ble det tatt i bruk et lite elektrisitetsverk på 8-9 hestekrefter. Det ga strøm til koking og lys. 11.

1933

Det var bispevisitas på Strand, alle skolebarna var samlet i kirken, og det var overhøring av konfirmantene. Avisen nevner både prest og en del lærere med navn, men ikke navnet på biskopen – hvem nå det var. 11

1933

Det gikk et kraftig tordenvær over Tau og Bjørheimsbygd, med hagl så store som stikkelsbær. 11

1934

Kong Haakon 7. gjestet Tou Mølle og Stålverket. 2.

1934

 Den første lydfilmen ”Fiesta” ble vist på kinoen. 2.

1934

 Det var toppdrift for Stålverket, de hadde 300 mann i arbeid. 11.

1935

Fra 1935 til 1938 ble det bygget ca 60 nye hus på Jørpeland. I løpet av 25 år fra 1913 ble det bygd omlag 300 hus. 11.

1936

Da var en begynt med sølvrevoppdrett i kommunen og det var 260 voksne rever og 736 unger. 2.

1936

Heradstyret vedtok at ”Strand kommunale husdyrtrygd” skulle opprettes. Alle dyr kunne forsikres, døde et ungdyr fikk en betaling for dyrets fulle verdi. For andre fikk en den summen dyret var forsikret for. Bonden betalte 6/10 og kommunen 1/10 av premien. 1.

1936

Loven om alderstrygd ble vedtatt.

1936

Tannlege: Bjarne Vestbø ble den første faste tannlegen i kommunen. 2.

1936

Stortinget vedtok lov om alderstrygd, alle over 70 år kunne heve 300 kroner i året. 5.

1936

Fysisk straff ble avskaffet i skolene. 5.

1937

Rutetrafikken på mellom Jørpeland og Stavanger var stor. Det var opptil ni avganger hver dag.  Det var Ragnar og Losen som trafikkerte ruta. 1.

1938

Da var det 41 registrerte fiskebåter og 34 skøyter og kuttere i Strand, og 270 fiskere. 

1938

Ryfylkeveien langs Tysdalsvatnet og fram til Årdal ble åpnet 3. juni. Da var det mulig å komme fram med bil. Veien hadde da kostet 438 000 kr.

1938

Utenom busser var det cirka 40 biler i kommunen. 2.

1938

Cirka 500 mann arbeidet på Stålverket. 2.

1938

20. november: Dronning Maud døde av hjerteslag. 5.