Folkemusikken lever!
I Folkets hus på Jørpeland har det opp gjennom årene vært mange slags konserter, men sannsynligvis ikke så mange av den sorten Strand historielag arrangerte mandag 20. april, med slåtter på munnharpe og hardingfele og kveding av gamle folketoner. Ofte forbinder vi slik musikk med områder som Hardanger og Telemark, men også i Ryfylke - og Strand! - finnes det et godt tilfang av folkemusikk, som mandag ble dyktig framført av Øystein Nilsen på fele, Torgeir Nordbø og Aron Vagle på munnharpe, og Martha Birkeland med kveding både av folkeviser og religiøse folketoner. I tillegg fortalte Jan Gunnar Helmikstøl historien om Svanaug Nilsdotter, som på 1800-tallet tok med seg sine folkesanger fra Fylgjesdalen til Jørpeland, og Holger Austvoll fortalte om bestefaren Holger Barkveds store arbeid med å samle inn og bevare gamle folketoner fra Ryfylke. Sannelig er det godt at denne musikalske arven ikke bare er blitt tatt vare på, men at den også blir tatt opp og utøvd av nye generasjoner, slik vi fikk det så flott demonstrert i Folkets hus mandag kveld.
Felespiller Øystein Nilsen og Torgeir Nordbø på munnharpe
Et lydhørt publikum i Folkets Hus
Martha Birkeland sang og Øystein Nilsen spilte fele
Språk i evig forandring
Det var en lydhør forsamling som mandag 16. mars inntok kinosalen i Torghuset for å høre professor Jan Kristian Hognestad fortelle om forandringene som hele tiden skjer i dialektene, i det daglige talespråket. Litt tilårskomne folk vil gjerne ha det til at språket forandres til det verre, men det ville ikke Hognestad høre noe om. Språket forandrer seg kontinuerlig gjennom møte mellom mennesker - mennesker med forskjellig bakgrunn og forskjellige dialekter - og da tilpasser vi oss for å sørge for at vi forstår og blir forstått. Og når samfunn, institusjoner og kommunikasjoner endres, påvirker det også språket. Et eksempel: De videregående skolene i Rogaland fungerer nå regionalt; den enkelte skole samler ungdommer fra en hel region med litt ulike dialekter. Dette vil også påvirke måten ungdommene snakker på. Èn bestemt endring var Hognestad nødt til å komme inn på her på Jørpeland: Kj-lyden, at det ikke lenger er forskjell på "Kjell" og "skjell". Der var Jørpeland tidlig ute - muligens påvirket av det svenske innslaget på Stålverket?
