Detaljer

Publisert 05. mars 2026

Treff: 455

Dialektene er i forandring, også i Ryfylke. Hva er det som får talespråket til å endre seg? Foredrag av språkprofessor Jan Kristian Hognestad mandag 16. mars kl. 19 i kinosalen, Torghuset, Jørpeland. Vel møtt!

Foto: Kristian Jacobsen, Stavanger Aftenblad

Detaljer

Publisert 05. februar 2026

Treff: 837

Velkommen til årsmøte i Strand historielag mandag 16. februar kl. 19 i Torghuset, Jørpeland. Etter årsmøtet blir det temakveld om slektsgransking ved Terje Iversen og Hans Magnus Stølen, som orienterer om dataprogrammet Legacy. Vel møtt!

Detaljer

Publisert 13. januar 2026

Treff: 1201

Mercedes LP 1418 med regnr L 29401 ble levert ny i november 1970 til Tou AS fra Stavanger. De bygget den opp som tankbil for transport av mel til bakerier i Rogaland. Tou Mølle ble grunnlagt i 1855, da syv velstående forretningsmenn fra Stavanger gikk sammen om å bygge en mølle med tilhørende bryggeridrift på Tau. De manglet skikkelig vannkraft i byen og lot seg lokke ut hit med prosjektet sitt.

Aksjekapitalen var stor, hele 400 000 kroner. Det tilsvarer 30 millioner i dagens pengeverdi. Noe misvisende er nok dette, siden man i 1855 kunne få et godt hus i Stavanger for 4000 kroner. Med andre ord kunne de kjøpt 100 hus for pengene, noe som nok hadde kostet over 500 millioner i dag.

Karene fikk hånd om tomta og i 1856 stod selve mølla klar med to skotske S-turbiner. Fra disse gikk det hovedakslinger inn i anlegget og fra dem var det reimdrift av de forskjellige maskinene. Det fantes jo ingen strøm på denne tiden. Arbeidet med bryggeriet startet opp like etterpå og det skulle ta over to år. 1859 ble det første året med full drift i både mølle og bryggeri. Tou brug hadde da 40 ansatte på anlegget. Bryggerimesteren kom fra Bayern i Tyskland og møllemesteren var hentet fra Bergen.

I årene som fulgte ble anlegget stadig bygget ut med nye og større bygninger. Omsetningen steg, da kornhandelsmenn i Stavanger importerte store mengder korn som ble sendt til Tau for å males. Mølla importerte også mye i egen regi. I 1887 solgte den hvete, rug og byggmel, mens bryggeriet kunne levere Sommer-øl, Bayer-øl, Export-øl og Bock-øl.

Anlegget leverte et bra overskudd og særlig bryggeriet gikk godt. I 1890 årene ble begge deler modernisert og utvidet, før de i 1903 fikk elektrisk strøm. Byen Stavanger måtte vente i seks år til, før strømmen kom dit for alvor. I 1908 bygde Tou Mølle en stor kornsilo og gikk over til å bli handelsmølle. Alt kornet ble nå innkjøpt i egen regi og store båter fra Østersjøen og Svartehavet ankom kaia på Tau med korn.

Samme året flyttet Tou AS deler av ølbryggingen til Stavanger, da de fikk kjøpe det nye og moderne bryggeriet til Stavanger Aktiebryggeri. Dette stod klart i Lervik i 1899, men ni år senere var eierne nødt til å selge. Tou AS fortsatte å brygge litt øl på Tau i 10 år til, men i 1918 ble all produksjon samlet i Stavanger. Tou Bryggeri holdt til på Lervik i 66 år, før de flyttet hele anlegget ut til Forus i 1974.

Mølla ble værende igjen og fikk mer plass til rådighet. I 1916 var en større silo på plass og ny hvetemølle kom i 1925. De bygde ut kaia med nytt losseanlegg i 1931, før en 40 meter høy kornsilo ble reist i 1952. Da var også et nytt stort lager tatt i bruk. I 1970 hadde Tou Mølle 75 ansatte og var den største arbeidsgiveren på Tau. Nå var sortimentet forlengst utvidet med kraftfor til dyra, samt puffet ris til oss mennesker.

Men det er mørke skyer i vente. I 1985 var det gamle kraftforblanderiet fra 1954 utslitt og ledelsen ville ikke kjøpe nytt. De solgte i stedet hele kraftforproduksjonen til Skretting. I 1988 ble resten av melproduksjonen solgt til Vaksdal Mølle i Hordaland. Skjønt mølla på Tau ble drevet videre som en avdeling i Vaksdal Mølle med produksjon av matmel. Den eneste aktiviteten som Tou Mølle nå selv hadde igjen, var tilbereding og pakking av puffet ris.

Vaksdal Mølle var en del av Stormøllen konsernet og i 1995 slo de seg sammen med flere andre til Norgesmøllen. Året etterpå, så kjøpte Norgesmøllen det store anlegget til Nordkronen i Stavanger og dermed var møllen på Tau overflødig. Den ble lagt ned i 1996 etter 140 års drift. Skjønt produksjonen av puffet ris fortsatte, og den er i gang den dag i dag.

Når det gjaldt bilparken til Tou AS, så var Mercedes leverandør både til mølle og bryggeri. LP 1418 med regnr L 29401 fikk de som nevnt i 1970 og den kjørte over hele Rogaland med leveranser av mel til lokale bakeri. Høsten 1987 fikk bilen nytt regnummer: RF 75061.

Da Vaksdal Mølle overtok leveransen av matmel, så fulgte bilen med over dit i desember 1988. Her ble den værende i tre år, frem til mai 1991. Da ble Mercedesen avskiltet og parkert etter over 20 års utkjøring av mel.

Morten Vatland

Detaljer

Publisert 04. november 2025

Treff: 2162

I løpet av hundre år etter at sluppen «Restauration» i 1825 dro fra Stavanger med den første, lille gruppen av norske innvandrere til Amerika, utvandret om lag 800.000 personer fra Norge. Nesten 60.000 av dem var fra Rogaland. For femti år siden snudde bildet – Norge gikk fra utvandring til innvandring: I 1970 hadde 1,5 prosent av befolkningen i Rogaland innvandrerbakgrunn; i 2024 var andelen med innvandrerbakgrunn økt til 17 prosent.

Dette var det brede lerretet Tom Hetland, tidligere sjefredaktør i Stavanger Aftenblad, mandag 3. november spente opp for tilhørerne i kinosalen i Torghuset på Jørpeland. Hvorfor vandrer folk? Emigrerer de fordi det føler seg skjøvet til det (push-faktoren) eller fordi de lokkes av noe (pull-faktoren)? For utvandrerne om bord på «Restauration» var kanskje push-faktoren viktigst, framholdt Hetland; mange av dem kan ha følt seg tvunget til å dra på grunn av datidens mangel på religionsfrihet i Norge. Senere kan pull-faktoren ha blitt mer tungtveiende – emigrantene ble tiltrukket av muligheten til å skaffe seg nytt land og nye muligheter i Amerika.

Mange av dem som dro, var svært unge, poengterte Hetland. Og de søkte sammen, i norske «kolonier», mest i Midtvesten, senere mer spredt. De fleste slo seg til på landsbygda, og helt fram til første verdenskrig beholdt de mye av det norske – norsk språk, norske kirker, norskspråklige aviser. Men etter hvert ble de mindre norske og mer amerikanske. Ennå kan de være stolte av opphavet og holde fast ved en del norske tradisjoner – rosemaling, treskjæring og lutefisk. Men få av dem snakker norsk lenger, og politisk er de blitt mer konservative. Men blant norsk-ættet ungdom i Amerika er det en voksende interesse for det moderne Norge, mente Hetland.

Hvordan er det med innvandrerne i Norge? Møter ikke de noen av de samme problemene som de norske innvandrerne i Amerika? Skal de holde fast ved språket og kulturen fra landet de kom fra, eller skal de bestrebe seg på å bli så norske som mulig? Integrasjon eller assimilering? Det er selvsagt kulturelle forskjeller både mellom de norske utvandrerne på 1800-tallet og innvandrerne som kommer til Norge i dag, og mellom det amerikanske og det norske samfunnet. Norge i dag er en velferdsstat, mens USA mer har vært et land hvor enhver er sin egen lykkes smed. Men det å stå i spagat mellom to ulike kulturer er nok blitt følt både av de norske innvandrerne i Amerika og av innvandrerne som kommer til Norge i dag. Det krever tilpasningsdyktighet fra innvandrernes side, men også en viss raushet fra den opprinnelige befolkningen, understreket Hetland.

Harald Maaland