I 36 år var Odd William Bøe med i politikken i Strand, i 12 av dem som ordfører. Hvordan i all verden fikk han det til?
Kanskje fordi han er så flink til å snakke med alle slags mennesker? Fordi han er en vennlig sjel, alltid med et smil på lur og et vell av gode historier? Og kanskje fordi han er mer opptatt av å finne praktiske løsninger for kommunens innbyggere enn av prinsippfast ideologi?
Dette var nok noe av inntrykket en nesten fullsatt kinosal i Torghuset på Jørpeland satt igjen med etter en drøy times kåseri av «gamleordføreren» mandag 1. september. Strand har vært gjennom litt av en utvikling siden Odd William Bøe kom inn i kommunestyret første gang i 1971. Da var Stålverket i full vigør, med rundt 1150 ansatte. I 1978 kom konkursen, og mange var redde for full kollaps på Jørpeland. Men både Jørpeland og Strand har klart seg godt, med en rivende utvikling både for industri og samferdsel.
Bøe var innom flere av milepælene i utviklingen, som etableringen av industriområdet i Nordmarka, bygging av skoler og idrettshaller og fastlandsforbindelsen til Stavanger, men også hvordan politikk og kommuneadministrasjon kan foregå i praksis. Det er jo ikke roboter som driver denne virksomheten, det er høyst levende mennesker med alle sine styrker og svakheter og ulike karaktertrekk. Da gjelder det å kunne samtale og samhandle, og da hjelper det med noen gode porsjoner vennlighet, forstand, humor og – ikke minst – sans for praktiske, pragmatiske løsninger. Hva gjør man for eksempel hvis to parter krangler om en kommunal tomt og ikke blir enige? Jo, man finner en tomt til, slik at de kan få hver sin.
Det har ikke manglet morsomme episoder i Odd William Bøes lange politiske historie, som da han og en gjeng andre i kommunen meldte seg på i «Kolesterol-kampanjen», en konkurranse Opplysningskontoret for frukt og grønt i sin tid arrangerte om hvem som kunne gå mest ned i kolesterol på kort tid. Kommunelaget fra Strand gikk av med seieren, som ble feiret med frukt- og grønt-fest på Vaulali. Historien forteller ikke hvordan det senere er gått med kolesterolnivået.
Politiske stikkpiller var det lite av i Bøes kåseri, men han var bekymret for språkbruken i den politiske debatten, ikke minst på sosiale medier: Når foreldre og besteforeldre bruker stygge skjellsord om politikere og kaller dem både kjeltringer og mordere, hvordan skal barn og unge da lære å oppføre og ordlegge seg skikkelig?
Harald Maaland
'