Mandag 21. oktober kl. 19 blir det slektsgranskingskveld i biblioteket på Jørpeland. Lars Asbjørn Nag orienterer om bruk av dataprogrammet Brother's Keeper. Vel møtt!

I åtte år har nederlenderen Hessel Haker bodd i Flørli. Bare det er en kraftprestasjon. Ikke mindre imponerende er det han har bygd opp av turist- og kulturvirksomhet i den lille, veiløse bygda. Mandag 16. september var rundt 100 frammøtte samlet i kinosalen i Torghuset på Jørpeland for å høre Haker fortelle sin versjon av historien om Flørli, for en stor del basert på boka han og Hanne Thomsen nylig har gitt ut om kraftbygda i Lysefjorden.

Haker brukte bestemte årstall som knagger for historiefortellingen. Det første året var 1620, da den første bosettingen i Flørli er registrert. Det som gjorde det mulig å skape seg et levebrød på en slik uveisom plass, var en oppfinnelse – oppgangssaga, den vassdrevne saga som gjorde det så mye lettere og mer effektivt å sage opp tømmer. Og trelast var det et stort, europeisk marked for i perioden, ikke minst til skipsbygging. Kombinert med litt jordbruk, fiske og jakt ga dette livsgrunnlag til et lite bygdesamfunn i Flørli. Men skogen ble etter hvert uthogd, og etter et steinras i 1708 ble bygda lagt øde i nesten hundre år. Rundt år 1800 bodde det igjen folk i Flørli, og i 1802 ble gården skilt ut fra Kallali.

To viktige årstall til: I 1893 begynte rutebåttrafikken med dampbåt, et kvantesprang for samferdselen og fjordbygdenes kontakt med resten av verden. Og i 1899 etablerte Stavanger Stenhuggeri et granittbrudd i Kallali. Det ga arbeid til 40-50 personer, og noen av dem bodde i Flørli.

Men det store spranget kom noen år senere, med elektrisiteten. I 1909 åpnet Oltedal kraftverk, som forsynte Stavanger med strøm. Rundt om i norske fjordbygder ga fossefall muligheten for kraftverk med tilhørende industri, og i 1914 klekket investorer i Stavanger ut en plan for kraftverk og smelteverk i Flørli. Kraftverket ble bygd, men smelteverket ble det ikke noe av – kundene i Tyskland forsvant. I mellomtiden hadde behovet for strøm økt kraftig i Stavanger. Kraftverket i Oltedal kunne ikke levere nok, og Stavanger inngikk en avtale med Flørli om å kjøpe strøm derfra. Overføringslinje ble bygget via Oltedal, og Flørli kunne levere 80 prosent av Stavangers strømbehov.

I 1920-årene oppsto det en rekke kriser – rørbrudd, uforutsette kostnader og en langvarig krangel med Stavanger om vilkårene for avtalen. Stavanger vurderte andre muligheter for kraftleveranser – blant annet utbygging av Dorgefoss i Sirdal og tilknytning til Maudal kraftanlegg, som skulle levere kraft til Sandnes og flere andre kommuner. Det ble det mye debatt og konflikt om, men det endte til slutt med at Stavanger kjøpte Flørli kraftverk og satset på utbygging der. Flørli forble hovedleverandør av kraft til Stavanger fram til 1953, da Lysebotn kraftverk ble tatt i bruk. Etter det mistet Flørli mye av sin betydning som kraftleverandør, og bygda ble til slutt fraflyttet i 1999. Noen år senere kom altså en nederlender og skapte nytt liv i Flørli igjen.

I

Mandag 16. september kl. 19 kommer Hessel Haker til Torghuset på Jørpeland for å fortelle historien om kraftbygda Flørli, hvor han bor og driver turistvirksomhet. Sammen med Hanne Thomsen har han skrevet bok om den lille bygda i Lysefjorden. Vel møtt!

Marit Skjold 24.8.2024:

Vegar og kaiar i Kolabygda

Meling kai

Historielaget arrangerte ein busstur til Hjelmeland 8.6 med 25 deltakarar. Arne Kleppa var med på turen og fortalde under vegs bl.a. om brørne Peder og Malenius Måland. Me fekk ei interessant omvising i Årdal gamle kyrkje ved Nils Viga Hausken. Lapskaus blei servert i Spinneriet på Hjelmeland som blei restaurert tidleg på 1990-talet med hjelp av den kjende arkitekten Per Line. Det blei og tid til ein liten rusletur i Hjelmelandsvågen før turen gjekk vidare til Apal Sideri på Sæbø. Der fekk folk høve til å kjøpa eplecider og eplejus. Det var også muleg å få smaka på produkta deira.