«På andre siden av fjorden» - hvor var det? Jo, det var på Dale, på østsiden av Gandsfjorden, hvor psykiatriske pasienter i Rogaland ble lagt inn fra sykehuset der ble åpnet i 1913 til det ble nedlagt for godt i 2002. Mandag kveld 19. oktober fikk vel 60 tilhørere i Folkets hus høre den spennende historien om Rogaland psykiatriske sjukehus fortalt av Jørg Eirik Waula, kjent lokalhistoriker og tidligere direktør for det omtalte sykehuset.
Det gikk mange ord om sykehuset på Dale – «der e’ hål i gjerdet på Dale» sang unger i distriktet når de riktig ville egle noen. Psykisk eller mental sykdom ble sett på som annerledes enn fysisk sykdom; ofte ble det forbundet med skam. Men da sykehuset på Dale ble åpnet i 1913, representerte det utvilsomt en stor forbedring fra den behandlingen sinnslidende hadde fått tidligere. På 1800-talet ble slike pasienter i Stavanger plassert på det såkalte «Dollhuset» - «Galehuset» i Den kombinerende Indretning, som lå vegg i vegg med Petrikirken. Etter å ha fått heftig kritikk av blant andre Alexander Kielland, ble «Indretningen» nedlagt, og helt på slutten av århundret fikk det nye sykehuset i Stavanger en avdeling for sinnslidende. Men det var åpenbart at mer trengtes, og i 1913 kunne altså det nye, store sykehuset på Dale tas i bruk, med pasienter fra hele fylket.
Sykehuset på Dale lå for seg selv, helt etter hensikten: Tanken var at pasientene skulle få være et rolig sted, avsondret fra resten av samfunnet. Det utgjorde et helt lite samfunn for seg selv, med kjøkken, verksteder, forsamlingssal og eget gårdsbruk. Praktisk talt alt som trengtes for å klare seg selv. Hovedbygningen var monumental – nesten som et slott å se til. Behandlingsmetodene var de første tiårene ikke særlig effektive, og ofte ble pasientene værende der ganske lenge, noen hele livet ut. Om de skulle bli friske, var det ikke alltid hjembygda ville ha dem tilbake, heller.
Etter krigen ble det gradvis bedre, med nye medisiner og behandlingsmetoder. Men det var konstant overbelegg, og nye påbygginger kom til etter hvert. Det siste var et nytt velferdsbygg på 1970-tallet, med egen scene, svømmehall med mer.
Men nye tanker om behandling av psykiatriske pasienter slo igjennom. I Stavanger fikk sykehuset på Våland en egen psykiatrisk avdeling tidlig på 1970-tallet, og en ny målsetting ble å desentralisere for å kunne behandle pasientene så nær hjemstedet som mulig, og dessuten bidra til å avmystifisere psykiatrien og betrakte psykisk sykdom på lik linje med somatisk, fysisk sykdom. Gradvis ble de store mentalsykehusene nedlagt. I 1980 ble det vedtatt å legge ned Dale, og i 2002 var det endelig slutt.
Mandag 19. oktober kl. 19 kommer Jørg Eirik Waula til Folkets hus på Jørpeland for å fortelle historien om Rogaland psykiatriske sjukehus på Dale i Sandnes. Møtet er åpent for alle. Vel møtt!
I løpet av vel eitt år på slutten av 1940-talet skjedde det fire fatale ulykker i Bjørheimsbygd, der to jenter, ein gut og ein ung mann mista livet. Svein Dahle har henta opplysningar om desse ulykkene frå Stavanger Aftenblad (SA 17041948, SA 05031949, SA 30031949 og SA 05071949):
Mandag 14. sept. kl. 19 forteller Sigbjørn Seljeskog historier fra livet på Stålverket og Jørpeland i 90 år i samtale med Odd Hermann Hüffmann på Folkets hus. Vel møtt!
Stor takk til Eva og Trond Meling og Johan Skjeivik for en uforglemmelig tur til Meling/Kolabygda lørdag 30. mai. Det er imponerende hva de har restaurert og tatt vare på av gamle gårdshus og gårdshistorie. Vi fikk se både Tante Matt-huset til Eva og Trond og det nyrestaurerte gårdshuset til Johan, vi ble servert både lapskaus og lapper, og turen ble avrundet med et besøk i det Gamle Sisselhuset nærmere Lysefjorden og et stopp ved minnesteinen for Ryfylkevegens far, Torgeir Espedal, ved Lysefjordsenteret. Takk for turen!
Lørdag 30. mai blir det sommertur til Kolabygda, med besøk på «gårdsmuseet» på Meling, eldre gårdstun, Sisselhuset og minnesteinen over Ryfylkevegens far, Torgeir Espedal. Servering av mat og kaffe. Frammøte ved Jørpeland bedehus kl. 11, transport i privatbiler. Pris: 100 kr. Betales senest 16. mai til bankkonto 3205 40 27035 eller Vipps #585755 (husk navn).
Gammelt gardstun Meling-garden
Melingsvika Sisselhuset
I Folkets hus på Jørpeland har det opp gjennom årene vært mange slags konserter, men sannsynligvis ikke så mange av den sorten Strand historielag arrangerte mandag 20. april, med slåtter på munnharpe og hardingfele og kveding av gamle folketoner. Ofte forbinder vi slik musikk med områder som Hardanger og Telemark, men også i Ryfylke - og Strand! - finnes det et godt tilfang av folkemusikk, som mandag ble dyktig framført av Øystein Nilsen på fele, Torgeir Nordbø og Aron Vagle på munnharpe, og Martha Birkeland med kveding både av folkeviser og religiøse folketoner. I tillegg fortalte Jan Gunnar Helmikstøl historien om Svanaug Nilsdotter, som på 1800-tallet tok med seg sine folkesanger fra Fylgjesdalen til Jørpeland, og Holger Austvoll fortalte om bestefaren Holger Barkveds store arbeid med å samle inn og bevare gamle folketoner fra Ryfylke. Sannelig er det godt at denne musikalske arven ikke bare er blitt tatt vare på, men at den også blir tatt opp og utøvd av nye generasjoner, slik vi fikk det så flott demonstrert i Folkets hus mandag kveld.
Felespiller Øystein Nilsen og Torgeir Nordbø på munnharpe
Et lydhørt publikum i Folkets Hus
Martha Birkeland sang og Øystein Nilsen spilte fele
Underkategorier
Lagsmøte om Kolabyda 15-1-2020
Tora-Liv Thorsen fortalte for ivrige lyttere..
Levende historie fra Kolabygda
Et fullstappet kjellerlokale i Folkets hus på Jørpeland ble onsdag kveld 15. januar presentert for levende historie fra Kolabygda, det nyeste tilskuddet til Strand kommune. Engasjert og kunnskapsrik forteller var Tora-Liv Thorsen, med god assistanse fra Eli Helena Stein. Det var en historie om et liv i små kår, på små gårdsbruk med noen få kyr, noen sauer og høns, der det for det meste var nødvendig å kombinere med fiske for å skaffe seg nok til å leve av. Den som eide skog, var også bedre stilt. Bygda har jo navnet sitt fra brenning av trekull, som ikke minst ga tjære til å tjærebre båtene. Tre sagbruk har det også vært i Kolabygda. Det var også en historie om godt naboskap og samhold, og en sjelden gang om store lykketreff, som det eventyrlige brislingkastet i Skeivik for 60 år siden, da 75 tonn brisling plutselig skaffet et notlag mer penger enn de hadde sett før. Vi ser fram til å høre mer fra Kolabygda i Strand Historielag.