1700 - 1800

1723

Da var det 141 hester, 1027 kyr, 1383 sauer i Strand, og bøndene sådde 550 tønner korn.
(Hvis en hopper fram til 1875 så var der 155 hester, 1460 kyr og 7556 sauer.) 1.

1736

Konfirmasjonen i Norge ble innført i 1736. Loven sa at alle måtte konfirmeres innen en fylte 19 år eller så kunne en ikke utføre militærtjeneste, ikke inngå ekteskap, være fadder eller vitne i rettssaker. En kunne bli straffet med tukthus eller gapestokk. Ved konfirmasjonen / overhøringen måtte en kunne en del av det som sto i  Erik Pontoppidans bok: ”Sandhed til Gudsfrugtighed”. Konfirmasjonen var tvungen fram til 1912.  Lenke til Erik Pontoppidans bok

1745

Amtmann de Fine skriver Stavanger Amptes udførlige beskrivelse. Han ble utnevnt til amtmann i Stavanger i 1725 og hadde embetet til han døde i 1746. Hans arbeid med amtets beskrivelse er et viktig historisk dokument.
Fra Danmark fikk alle amtmenn 39 spørsmål om forholdene i hvert amt som de skulle besvare. De Fine likte så godt denne oppgaven at han beskrev liv og levnet i fylket mer og mindre i detalj. Mange opplysninger i denne tidslinjen stammer fra ham. 3.

1745

Det var to sagbruk, ett i Bjørheimsbygd og ett på Jørpeland. På Jørpeland skar de 400 bord i året. 1.

1745

de Fine skriver at bøndene brukte mange planter til å farge ullgarn med. De brukte lyng og bjørk til gul farge, brunt fikk de av mose og lav. Rødfargen fikk en av å skrape hvit mose av steiner, tørke og knuse den for så å helle urin over mosen og la den stå og gjære i stuen i tre uker før en kokte garnet i det. Det fikk både farge og en spesiell ”lukt.”
(Han har nok fått feil opplysninger. En fikk blåfarge når en farget garn med urin. Derav navnet potteblått.) 3.

1745

de Fine skriver at i Ryfylke fogderi finnes det ingen alminnelige bruer og landeveier, all transport og reiser gjøres til sjøs. 3.

1745

Det var bra skog på Jøssang, Botne, Svines, Ådnanes og Kvalvåg. Her var tømmer til husbygging, men også mye bjørkeskog. Veden ble utført av engelske og hollandske skip. Det gjorde at det ble mangel på bjørkenever til taktekking. Det hadde vokst opp en del fin skog siden 1660 tallet da kommunen nesten var avskoget. 1.

1745

I Ryfylke fogderi var det til sammen omtrent 15.000 mennesker gamle og unge. 1.

1745

de Fine skriver at de mest vanlige sykdommene er Skjørbuk, Flod, Rossen, Tandpine, Øyesvakhet, Tæring, Vatersott og Kræft. Det gikk også en farsott med en hissig feber og blodsott. Salt-flod var en annen smittsom sykdom med byller og sår.
Han skriver at Spedalskhet ikke var smittsom, men folk levde ikke lenger enn til 40 års alderen. 
I 1740-41 døde mange mennesker av feber og blodsott. Det begynte i alle ledd med smerte og pine og gikk til hodet. Folk fantaserte, ble rasende eller falt nærmest i dvale. Blodet rant av munn og nese.
Det hadde ikke vært pest siden 1618 skrev han.
Medisin og urter ble lite brukt, enda det vokste mange planter, men folk kjente ikke til botanikk og bruk av plantene. 3.

1750

Hummerfisket ble regnet som det beste, etter sildefisket. Fra Rogaland ble det utført hummer for ca 4000 riksdalar. 1.

1750

Potetene kom på den tiden. Presten Peder Hjelm førte potetene til Strand, og ville folk skulle dyrke dem. Det gikk mange år før folk tok til å sette poteter. Folk trodde at kvinnene ikke hadde godt av å spise poteter for da fikk de så mange barn. 1.

1750

Kong Fredrik V (regjerte 1745-1766) ga i 1750 ut en forordning om at alle bøndene skulle gi husmennene bygselbrev på den plassen han brukte. De skulle ha rett til å sitte der så lenge de levde. Dette ble det strid om og kongen måtte gjøre om vedtaket, slik at det var bare de husmennene som bodde ”utenfor” selve gården som skulle ha den retten. 1.

1754

Skole. Ved et møte med prester fra Stavanger og Ryfylke ble det bestemt at det skulle innføres skole for barna. Strand skulle få en lærer. Det var degnen eller klokkeren som fikk denne jobben. Skolen kom ikke i gang før i 1772.  Ingen måtte holde skole: ”uden den af Præsten eller Provsten dertil kjendes Beqvem og dygtig, saaledes at han først forstaar at læse vel og tydelig inden Bogen, har en enfoldig og tydelig forstand paa Catechisme Forklaring og Sedelighedens Vej og Orden, og tillige kand nogenlunde skrive, samt findes beqvem til at Lære og undervise andre.” 1.

1758

Brennevin: Folk hadde lenge drevet med hjemmebrenning av sprit. Nå kom det forbud mot brenningen. Forbudet varte til 1816. Nytt forbud kom i 1842, og tre år senere kom det lov om brennevinsutsalg. 1.

1765

Bondeopprøret. Etter at kong Fredrik V. som regjerte i årene 1746-1766 i Danmark og Norge hadde brukt store summer på hoffet, bygging, krigføring og ikke minst kjøp av de Vestindiske øyer trengte han mer penger og skrev ut nye skatter. Alle over 12 år skulle betale en riksdaler. Da ble det for mye for bøndene. De gjorde opprør. Bønder fra Jæren, Ryfylke og til Bergen protesterte mot skatten. Det ble holdt mange møter, og folk nektet å betale. Det endte med at oppkreverne tok det de fant, gryter, klær, sengetøy, redskaper og annet. 1.

1765

Det ble sendt klage til den Rømlingske kommisjon over at de store handelshusene i byene skaffet seg utlegg og fiskegarn som tok all fisken. Vanlige folk måtte klare seg med snøre og krok, gang på gang sendte de klager til kongen om at han måtte forby disse nye fiskeredskapene. 1.

1765

Bøndene sendte klager på så mangt. De sa at røyken fra tarebrenningen la seg som en hinne over sjøen langt til havs, slik at fisken ikke kommer inn. De ønsket at det skulle settes forbud mot brenningen noen år og se om fisken kom tilbake. Folk ville også ha vekk torskegarna, for de skremte vekk fisken, slik at det ikke ble noe til de som fisket med snøre. 1.

1776

Stavanger Amts Landhusholdingsselskab ble stiftet.  De delte ut premier til de som gjorde et godt arbeid på gårdene. Det var stort sett prester og embetsmenn som var medlemmer, blant annet presten Hjelm og Heiberg. Husmann Jon Michelsen Strandestø, fikk 5 riksdalar for nydyrking, oppsetting av gjerde, fehus og at han tok godt vare på gjødselen. 1.

1784

Silda ble borte fra kysten i mange år fram til 1808. Da silda endelig kom tilbake, hadde folk ikke fiskegarn til å ta den med. 1.

1787

Den første fattigkommisjonen ble opprettet. De delte de fattige i to grupper. 
1. De som kommunen måtte fø på. 
2. De som hadde litt selv men trengte hjelp for å overleve.
I første gruppe var det bare fire, den ene var vanvittig, mens det i 2. gruppe var det 32 personer. Folk som ikke kunne klare seg selv enten på grunn av fattigdom eller sykdom ble satt ut på lægd. Fattigkommisjonen betalte for dem. Lægdeslemmene dro fra familie til familie. Kommisjonen bestemte hvor lenge de skulle bo hvert sted og hvem de skulle til neste gang.  
Det ble skrevet ut en fattigskatt som skulle dekke utgiftene.  Dessuten fikk kommisjonen offerpenger som ble gitt i kirken, og mulkter som folk ble idømt av forskjellige grunner. Blant annet ble mulktene som vertshusholderen i Strandastøa måtte betale, ble gitt til fattigkassen. 1.