|
|
|
|
Den eldre steinalder regnes for å være fra ca. år 9300 til ca. år 4000 f.Kr. I Strand er det funnet flint og flintredskaper så som økser og pilspisser. Redskaper laget av bein og horn er det også funnet blant annet på Tungland, Nerhus, Tau, Botne og Åsen. Ca. 6000 år før kr. ble kalt Beinalderen. 1.
|
|
|
Fra den eldre steinalder finnes det mange spor i kommunen. På Tau ca. 100 meter fra sjøen er det funnet en boplass. Steinøksa var et stort framsteg når det gjaldt jakt.
I løpet av steinalderen gikk folk fra å være jegere til å bli fastboende, de fikk seg sauer og kyr. Det finnes spor etter de rundt om i hele kommunen.
Fra den yngre steinalder (ca. 4000-1800 f. Kr) ble det i 1922 funnet 7 fine dolker laget av flint på Idse. 1.
|
|
|
I bronsealderen (ca. år 1800 til 500 f. Kr) lærte en å smelte metall. Bronse ble laget av en blanding av kopper og tinn. På den tiden kom hesten til landet. Det er ikke mange funn i Strand fra den tiden. Helleristningene på Solbakk, Nag, Tveit og Sedberg er ca. 3000 år gamle. På Solbakk er det hogget inn omkring 30 skip og flere soler. På Nagaklubben er det 3 skip og en sol. Det mektigste merke fra den tida er en stor gravhaug på Hidle. 1.
|
|
|
Jernalderen strekker seg over lang tid. Den eldre jernalder regnes fra ca. år 500 f.Kr. til ca. 570 e.Kr.
Yngre jernalder regnes fra ca. 570 e.Kr. til 1050 e.Kr.
I Europa lærte de seg å utvinne jern fra de malmholdige myrene. Det var et krevende arbeid. Det er funnet en jernblåstergrop på Idse. Den er ca. 1 meter lang og 50-60 cm dyp. Her smeltet de malmen til jern, som de laget redskaper av.
I slutten av år 400 (Folkevandringstiden år 400-570) begynte folk å bosette seg i Strand for alvor.
Gårder med navn som ender på heim, Grødheim, Heggheim, Bjørheim, og Tjøstheim stammer fra denne tida. En stund senere kom gårdene som har land som siste ledd i navnet. Veland, Høyland, Vatland, Varland, Lilland, Nordland, Helland, Førland, Langeland, Jørpeland, Tungland og Erland(sdalen). På Brauta opp av Jørpeland finnes det tufter fra denne tiden. Der har det bodd folk i flere hundre år. På Holta er det fra ca. år 600 blant annet funnet en spenne av bronse, en del av en armring i sølv og en bit av et sverd.
Både på Borgåsen på Tau og Sedbergåsen på Heia finnes det bygdeborger. 1.
|
|
|
”Kjøleviksteinen” ble hogd til. Den er fra ca. 400-500 år etter Kristus. Den er blant de eldste runefunn her i landet.
Teksten er: Haudleik (hviler her) Jeg Hagustald gravla Min sønn.Lenke
|
|
|
Rundt det 9. århundret ble det vanlig at folk samlet seg på ”Tinget”. Der ble det vedtatt skatter, og en kunne framføre klager. Her ble også utøvd rett, og folk kunne bli dømt for sine misgjerninger. Alle frie menn måtte møte på tinget, plikta var ikke en personlig sak, men fulgte gården og ætta.
Landet ble delt inn i skipreider. Krinsene var så store at de skulle kunne ruste ut et skip med fullt mannskap, våpen og mat for 2-3 måneder. En skipsreid skulle gå fra sjøen og så langt inn i landet som laksen gikk i elvene.
På Idse finner en Tinghaug, der samlet tinget gjennom lange tider.
Håkon den gode (920-960) (sønn av Harald Hårfagre) fikk opprettet landvernet med å brenne bål på vardene. Når det var ufred så sendte en bud fra sted til sted. Tradisjonen forteller om det gamle vardesystemet i Rogaland og Strand. Varden ble tent på Kjortåsen, det gikk en linje nordover til Varlandsåsen, så over til Sjernarøy og videre til Nedstrand. Vestover gikk linjen til Rennesøyhodnet og videre opp mot Karmøy. Sørover kunne en se bålet fra Vårlivarden som sendte bud sørover.
På Lilland var det kongsgård som var en av Harald Hårfagres gårder, og senere eid av sønnen Eirik Blodøks. De hadde skipene sine i Tauravågen. 1.
|
|
|
Rogaland fylke var delt i to. Nordre Strand hørte under Fjordane og Karmsund, mens den andre delen hørte til under Jæren og Dalanes skipreid. 1.
|
|
|
Fra gammelt av dyrket folk hedenske guder av mange slag. De trodde på guder og vetter, tusser og troll, Odin og Tor, men ikke minst hva ”maktene” hadde å si for gården og livet der. Maktene kunne gjøre skade og mein på hus og folk. De gode maktene hjalp til med å verne ætta, dyra og gården. Rundt om hadde de hellige steder, enten det var gravhauger eller et tuntre. Sæfwarbakka – (Sævebakken) på Tau var et hellig sted. Taufr – Tau betyr trolldom.
Der møttes folk til sine hedenske offerfester.
Folk kom sammen og ofret både hester og annet fe. ”Goden” (den hedenske lederen) samlet blodet og både gudebildene, veggene og folk fikk en stenk av blod på seg. Kjøttet ble kokt i hovet, og alle spiste av det. 1.
|
|
|
|
