1800 - 1850

1801

Vaksinasjon: For første gang ble barn i kommunen vaksinert mot kopper. I 1810 ble det påbudt ved lov at alle barn skulle vaksineres mot kopper.  Fra 1815 var vaksinasjonen kommet skikkelig i gang. Presten førte det inn i kirkeboken hvem som ble vaksinert og når. 1.Kopper   

1801

Boksamling. Presten Schavland opprettet et leseselskap. Bøkene var få, men presten stilte sin egen samling til bruks. Medlemmene måtte betale 24 skilling, og en måtte oppfylle alle krav som stod i de 21 § som laget hadde. Blant annet måtte en ikke ha laster som drukkenskap, slagsmål eller hindre sine barn i å få skolegang.
Lånetiden var 6 uker. Når medlemmene hadde lest bøkene, kunne de lånes ut til bøndene for 2-8 Sk. Husmenn som ikke hadde råd til å betale, fikk også låne. Bøkene ble utslitte og ingen nye ble kjøpt inn og selskapet dovnet hen. 1.

1803

Bjørnen var en lei plage for bøndene. På Svines satte de opp et selvskudd og åte. Skuddet gikk av akkurat den dagen da Tore Svines og Inga Gøysa feiret bryllup. 1. Bjørnen i Strand

1812

Biskop Sørensen var på bispevisitas. Han ville vite hvordan det sto til med lærekreftene i skolene. I Strand var det tre lærere som ikke fikk gode karakterer. Han undersøkte om de var flinke å lese, kristendomskunnskap, Kateketisk gave, sang og regning. Alle fikk ”god” når det gjaldt lesing i bok og kristendomskunnskap, i kateketisk kunnskap fikk de Tålelig, Mådelig og temmelig god. En sang tålig, men de to andre hadde ikke anlegg for sang.
Ingen av de tre kunne regne så de fikk påtegnelsen: ”Regner ikke.” De som ikke kunne regne var: 
Peder Pedersen Rossevig, 31 år, degn. 
Endre Christoffersen Toug, 27 år. Omgående skoleholder i mellomste skoledistrikt.
Torkild Jacobsen Aukland, 19 år omgående skoleholder i Nordbygdens skoledistrikt.  Lærerlønningene var helst på sultegrensen.
Grunnen til at mange valgte å bli lærere, var at de slapp unna militærtjeneste, hvis de holdt ut i syv år. I 1816 kom det nye vernpliktslover. Norge var blitt skilt fra Danmark og en måtte ikke lenger stille soldater til rådighet for kongens krigføring. Nå var det færre som ville bli lærere og kommunene måtte etter hvert bedre lønnen til lærerne. 1.

1814

Norges bank ble opprettet i 1814. Da ble det skrevet ut en ny skatt – ”Sølvskatten”. Alle måtte betale sin del i sølv eller i rede penger. De fleste husmenn måtte ut med en 1 dalar eller mer hvis de satt litt bedre i det. Folk flest betalte med ”arvesølvet” og mange fine gjenstander forsvant til banken i Trondheim.

1816

Ny pengeenhet. Riksdaler gikk ut og man fikk Spesidaler.
1 riskdalar = 4 ortar = 3,20 kroner.
1 spesidalar = 5 ortar = 4 kroner. 
1 ort = 24 skilling. 1.

1830

I årene 1830-1840 var laksefiske dårlig i elva på Tau, for da brøt elva seg nytt løp, og laksen fikk problemer med å gå opp for å gyte. Laksefisket i Tauravågen ble regnet som det beste i sognet. Det var presten som hadde lakserettighetene. 1.

1830

På denne tiden var det kun tre bruer i Strand. En over ”Brusundet”, det er der Kvamabrua er i dag. Ellers var det bruer over Tauraåna og Tunglandsåna.

1830

Magla Eivindsdatter Ådnanes f. 1821 var gjeter hvert år fra hun fylte 7 til hun var 16 år. Det var vanlig at små unger måtte gjete dyrene i utmarka og verne de mot ulv og bjørn. 2.

1837

Formannskapsloven ble vedtatt. Strand og Høle ble et herred. De ble delt i to kommuner i 1842. 1.

1838

Sagbruk: Rasmus Eriksen Tungland satte opp en sag på Tunglands siden av Tunglandselva.

1839

Fra 1839 til 1875 utvandret 420 strandbuer til Amerika.

1839

Sykehus i Stavanger: Strand løyvde 6000 spesidalar til det nye sykehuset som skulle bygges på St. Peders Gjerde. Det skulle først og fremst være for folk fra landsbygdene med radesyke eller veneriske sykdommer. Radesyke var utbredt fra 1700 til rundt 1840 tallet. Det var en smittsom sykdom med ondartede sår, antakelig var det syfilis. Den hadde uheldig innvirkning på sinnelaget.

1839

Rasmus Thorsen Ø. Bjørheim 22 år og Johannes Johannessen Hidle 20 år er de to første Strandbuene som utvandret til Amerika.  1.Lenke til utvandring

1840

Da brant stampa til Knut Sedberg, og mye vadmel gikk opp i røyk. Det var også stamper på Åen på Tau, i Rotabakken og den på Fiskå var i bruk til innpå 1900 tallet. Stampa var en innretning som de brukte til å bearbeide ullstoff som de hadde vevd til tett godt vadmelsstoff. 1. Lenke til vadmelsstamper

1840

Difteri: Det raste en vond smittsom difteri i landet. I 1848 ble det klaget på at det ikke var noen som kunne vaksinere barna. 2.

1841

Til Prestaneset ved Lendengen kom folk roende over Bjørheimsvatnet og la til med båtene. Herfra gikk de til kirken og Strandastøa. De søkte om veg fra Prestaneset til Strandastøa i 1841.
Det var den første veistrekningen i Strand som heradstyret hadde til behandling. De bevilget ikke penger til vegarbeidet, men måtte løse ut jorda. Arbeidet måtte folk ta på dugnad.

Det tok 11 år før vegen var ferdig. Tormod Strand og Peder Nordland påtok seg å mure bru over Strandaåna. 1.

1846

Jordbrukskole. Det var få strandbuer som tok utdannelse innen jordbruk.  Rasmus R. Fjelde gikk på skolen i 1857-59. Han ble senere ordfører i Strand. 1.

1846

Utvandringen til Amerika startet for fullt. Fra Bjørheimsbygd reiste det 10 personer. 2.

1846

”Oprettelse af et Almuebibliotek.” Det ble satt i gang innsamling til kjøp av bøker. I 1851 bestemte staten at den skulle yte tilskudd til folkeboksamlingene. I 1874 fikk en 100 bøker av kong Oscar II (regjerte 1872-1905) som et 60 års minne om at Norge og Sverige ble et rike. Tou Bruk hadde en boksamling på 120 bøker som ble gitt til almuebiblioteket. Da ble samlingen på 324 bøker. Rasmus Høie ble tilsatt som klokker i Strand i 1856, i tillegg styrte han boksamlingen. Han vekte leselysten blant folk.
Biblioteket holdt til i Heradshuset på Strand, men flyttet til brugskolen på Tau.
I 1937 kom det ny lov om skolebibliotek og skolene fikk alle barnebøkene. 1.

1849

Brygge i Strandastøa. Da en fikk veg dit, trengte en ny brygge. Det var Thore Svines som sto for byggingen, men den var ikke god nok. Brygga ble reparert flere ganger utover mot 1900. Da var det nesten slutt på båttrafikken der. Dampbåten som gikk i rute la også innom i Strandastøa. 1.

1849

21 personer utvandret fra Strand. Mange reiste med skonnerten Ebeneser. De fikk ”orkanaktig storm” på overfarten som tok 44 dager til New York. Det var dårlige tider i distriktet, potetene hadde råtnet flere år på rad. 2. Lenke legg inn bilde av båten

1849

For første gang betalte fattigkassen for pasient på sykehuset i Stavanger. Rundt 50 personer fikk hjelp fra fattigkassen. 1.

1849

Det herjet en kolera epidemi på vårparten og folk mange døde. 1.

1849

Fattigkassen betalte for første gang for en person på sykehuset i Stavanger. 1.